Babymat du enkelt kan lage selv

Margit Vea oppfordrer flere foreldre til å lage babymaten selv. Foto: Edgar G. Bachel

Margit Vea oppfordrer flere foreldre til å lage babymaten selv. Foto: Edgar G. Bachel 

– Å lage babymat selv er veldig enkelt! Alle kan mose en potet eller grønnsaker til den lille, sier foredragsholder og forfatter Margit Vea. Hun ønsker at folk skal fremsnakke den selvlagde maten – og deler her noen enkle oppskrifter med deg. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
 
ADTECH.config.placements['d4_netboard'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d4_netboard_mobil', min: 0, max: 579 },{ id: 'bv_d4_netboard_tablet', min: 580, max: 1199 },{ id: 'bv_d4_netboard_desktop', min: 1200, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.loadAd('d4_netboard');

– Det er altfor lite kunnskap om å lage babymaten selv. Det går mye i industrifremstilt mat, og det trenger vi egentlig ikke – for det går an å lage maten selv, mener Margit Vea.

Vea er faglærer i ernæring, helse og miljøfag og har en master med barnemat som tema. Hun er daglig leder i Margit Vea AS, har kursholdere over hele landet som holder babymatkurs, og har skrevet flere kokebøker. Sist skudd på stammen er «Babymat», som handler om mat i babyens første leveår.

Usikre foreldre

– Det er mye usikkerhet ute og går. På matkursene vi holder er det flest mødre som kommer, og mange ønsker mer informasjon. De synes ikke de kan nok om hvordan de kan lage babymaten selv, og tror det er veldig vanskelig. Dersom en har alt fokus på næringsstoffer og hva barnet trenger, skaper en fort frykt for å gjøre noe feil. For hvor mye skal en baby ha av jern, jod og B12? sier Vea.

Men hun slår et slag for den hjemmelagde maten, og ønsker at de minste skal få både kraft, saus, kjøtt og fisk.
– Du kan begynne med å mose potet. Det klarer alle, sier Vea.

Fordeler med å lage babymaten selv
Hun mener det er mange fordeler med å lage maten selv.
– Gjennom å lage maten selv får vi kjennskap til og en relasjon til ulike råvarer. Barnet får rene smaker og et variert kosthold. Maten kan tilpasses ditt barn, blant annet hvilken konsistens det trenger, sier Vea.

Babyen vil delta
 

Babyer kan være veldig selvstendige. Noen åpner kanskje ikke munnen uten at de samtidig får holde i en skje. De har mestringsfølelse, og vil klare selv.

For hun sier det er et problem at mange barn ikke bruker tennene nok – de utvikler ikke skikkelige tyggeferdigheter.

– Når en kjøper mat på glass, er en også veldig opptatt av å kjøpe mat ut fra aldersmerking. Folk kjøper ikke et middagsglass som det står ti måneder på dersom babyen er seks måneder. Lager en maten selv, kan en følge barnets egen utvikling. Unger er forskjellige – de er på ulike nivåer og har ulike ferdigheter, sier Vea. 

Artikkelen fortsetter under annonsen
Når begynne med fast føde?
 

– Noen merker at barnet er klart for mer enn morsmelk allerede når barnet er fire måneder gammelt, andre senere. Men ikke stress! Har du mye melk, og barnet trives og har det godt, trenger du ikke å kave, sier Margit Vea.

Dette sier Helsedirektoratet i sine retningslinjer for spedbarnsernæring:
Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder

Må ikke begynne med grøt
Når babyen skal begynne med fast føde anbefaler Vea gjerne å begynne i frukt- og grønnsaksavdelingen.
– Kjøp potet, gulrot, søtpotet, gresskar eller avokado. Grøten kan dere begynne med etter hvert. Her i Norge er det veldig ofte fokus på grøt som første mat, og foreldre blir bekymret dersom barna ikke liker grøt. De tror omtrent ikke at barnet vil overleve uten. Men det går helt fint! Det er ikke alle land som bruker grøt, en gang. Korn kan være litt tungt for magen. Så da kan det være bedre å begynne med grønnsakene, sier Vea.

Hun forteller at hun selv har tre sønner, og ingen av dem var glade i grøt.
– Men de begynte med annen mat, og vi introduserte brød ganske tidlig. Ikke stress! Det går bra likevel, sier hun.

Start gjerne med søtpotet eller gresskar
Vea sier at du gjerne kan begynne med søtpotet. Kok søtpoteten, mos den og bruk én spiseskje meierismør eller en god olivenolje per desiliter puré. Det samme kan du også gjøre med gresskar. Gresskar er veldig vanlig i for eksempel England og Spania.

Vondt i magen?
 

Vondt i magen?
Mange barn har vondt i magen. Dersom barnet har begynt med fast føde, er det mye som kan løses ved å se på kostholdet. Kanskje er for eksempel korn litt tungt for magen som første type fast føde? Da kan du gjerne prøve med grønnsaker først.

Når du lager puré, kan du eventuelt spe på med litt væske til du får ønsket konsistens. Til de minste bør mosen være tynnere, og da trenger du mer væske.

Viktig med nok fett i maten
Skal du lage maten selv, er det viktig å tenke at det skal være et variert kosthold.
– Den største utfordringen er at barnet må få i seg nok næringsrikt fett av god kvalitet. Dette er blant annet viktig for utviklingen av hjernen og nervesystemet, sier Vea.

Det næringsrike fettet kan du for eksempel finne i meierismør eller en god olivenolje.

Oppskrifter:

Kylling med søtpotet
Søtpotet har god, søt smak, og kan godt spises alene som egen rett. Moser du den med litt smør, økes energinnholdet. Noen tørre brødsmuler eller smuler fra bunnen av kavringposen kan tilsettes denne retter når den er ferdig.

Fra 6 måneder, gir 2-3 porsjoner
Koketid: 10-15 minutter

1 liten søtpotet
1 gulrot
50 g brokkoli eller squash
100 g kyllingkjøtt
ev. litt persille eller basilikum
1 ss smør eller kaldpresset olivenolje

Slik gjør du:

  • Skrell og skjær grønnsakene i terninger. Skjær kyllingkjøttet i mindre terninger, og kok kyllingen i litt kraft eller vann sammen med grønnsakene til alt er mørt.

  • La kyllingen og grønnsakene renne av, og ta vare på kokevannet.

  • Mos alt sammen og spe med kokevannet til konsistensen er passe. Har du urter tilgjengelig, kan det smake godt i denne retten. Tilsett olje eller smør.

Innbakt torsk
Torsk er mildt og lett å fordøye, men alle sorter fisk kan brukes. Det viktigste er kvaliteten. Epler og gulrøtter er ypperlig mat på høsten, nyplukkede og saftige som de er. Ellers på året kan du bruke grønnsaker som brokkoli, blomkål eller jordskokk. Her kan du gjerne bruke frossen fisk fra fryseren. Den er enkel å rive på rivjern til de minste babyene.

Fra 6 måneder, gir 2-3 porsjoner
Baketid: 10-15 minutter

1 ts olivenolje eller smør
3 ss revet gulro
3 ss eple
50 g torsk, laks, ørret, sei eller annen fisk
ev. 1 kokt potet (eller kokt ris)

Slik gjør du:

  • Smør en ildfast form med olivenolje eller smør. 

  • Riv først gulrot og eple på rivjern og ha dem i formen.

  • Hvis du ikke har hatt tid til å tine fisken, kan du rive den frosne fiskefileten på rivjern. Dekk formen til med lokk.

  • La maten trekke til den er gjennomkokt, ca. 10-15 minutter om fisken ikke er for tykk. Mos eventuelt maten til passe konsistens.

Foto: Edgar G. Bachel

Eplegrøt
Større barn kan gjerne få litt fløtemelk, vaniljesaus eller yoghurt naturell til grøten.

Fra 6 måneder, gir 5-7 porsjoner

3 middels store epler
4-5 dl eplemost (2 dl kan ev. byttes ut med vann, da det kan bli litt sterkt for de aller minste)
1 ss potetmel (blandes ut i litt vann eller eplemost)
ev. litt lønnesirup

Slik gjør du:

  • Ha eplene i en gryte. Tilsett eplemost og gi det hele et raskt oppkok. La det putre til frukten er mør. 

  • Tilsett potetmel rørt ut i vann eller eplemost. Ønsker du tykkere grøt, kan du ha i mer potetmel. Kok så vidt opp på nytt.

  • Mos grøten gjennom en sil til de minste barna. Grøten kan også lages uten potetmel, men tilsett da mindre væske.

Foto: Edgar G. BachelBarnestyrt mattilvenning
Vea sier at noen også velger å la barnet starte rett på mat som barnet kan holde selv. I såkalt barnestyrt mattilvenning introduseres fast føde som gir babyene mulighet til å spise selv. Det er ingen mating med skje eller mosemat. Det, som i Storbritannia kalles baby-led-weaning, gir babyen mulighet til å utforske smak, konsistens, farge og lukt. Det oppmuntrer til uavhengighet og sier å gi økt selvtillit.

Når spise selv?
 

Når barn kan begynne å spise selv, er svært individuelt. Noen greier det allerede fra de er 5-6 måneder, andre fra de er 7-9 måneder.

Men er ikke dette litt skummelt? Kan ikke barnet sette maten i halsen?
– Babyer liker å holde ting selv, og de liker å delta i måltider. Når barna er i stand til å plukke opp maten selv, for så å føre den til munnen, er de klare for å prøve å bearbeide og spise matbiter selv. De lærer, og de har barrierer for hva se selv ønsker å gjøre. Når vi mater barna med skje, går maten direkte bak i svelget. Prøver barnet å spise selv, og får barnet i seg for store biter, har det reflekser som gjør at det som regel kommer opp igjen, sier Vea.

Hun påpeker at brekninger er helt normalt, og i seg selv ufarlig.
– Det at barnet brekker seg, betyr ikke at maten sitter fast i halsen. Det er en naturlig refleks som gjør at maten kommer langt fram eller ut av munnen, sier Vea.

Men det handler også om trening. Og det er viktig å ha tillit til at barnet har kontroll.

– Og en går aldri fra et lite barn som sitter og spiser selv, advarer Vea.

Hvis barnet skal prøve å spise selv, er det viktig at gønnsakene i starten er godt kokt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Hvilken mat kan du gi?
– Du kan gi det meste av maten familien ellers spiser. I starten kan du velge mat som er lett å skjære i staver og tilby variert mat.
– Potet, søtpotet, gulrot eller brokkolibuketter kokt i god kraft er godt. Andre ting som egner seg godt er banan, avokado, pære og melon. Det er viktig at grønnsakene er godt kokt i starten, og at frukten godt moden. 
– Når barnet får tenner, er kavring god å gnage på

Men du skal være forsiktig med å gi et lite barn for eksempel pannekaker og boller. Det blir ofte veldig deigete, og henger seg fast i ganen.



Oppdatert 29.09.2016
annonsebilag
 
ADTECH.config.placements['d5_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d5_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d5_annonsorinnhold');
 
ADTECH.config.placements['d6_annonsorinnhold'] = { responsive : { useresponsive: true, bounds: [{ id: 'bv_d6_annonsorinnhold', min: 0, max: 9999 }] }, params: { target: '_blank' } }; ADTECH.enqueueAd('d6_annonsorinnhold');



 

 

Sjefredaktør: Karine Næss Frafjord
Fagredaktør: Maren Eriksen
Journalist: Janet Molde Hollund
Forumansvarlig: Tamara Nygård

RSS-feed Aktuelt fra Babyverden.no
Kontakt: babyverden(a)sandviks.com

Babyverden.no arbeider etter Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk og følger redaktørplakaten.


tilbyr veiledning gjennom Babyverden.no og Familieverden.no, og rett bok til rett tid gjennom Goboken. Eller sagt på en annen måte: Vi hjelper barn og foreldre å utvikle seg sammen. Vi utgir også Svangerskapsboken, Spedbarnsboken og Fødselsboken som deles ut gratis til alle gravide og småbarnsforeldre i Norge.

Copyright © 2001-2016 Babyverden.no - Kopiering av materiale fra Babyverden.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Babyverden har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.

Babyverden.no bruker informasjonskapsler (Cookies). Her kan du lese mer om vår bruk av informasjonskapsler(cookies) på Sandviks og Babyverden sine siter

Til toppen av siden