Amming setter følelser i sving. Dine følelser er lov til å ha, du har enerett på dem! Du har lov til å elske det eller hate det, og noen ganger begge deler! 

Sist oppdatert: 27. September 2016

Du leste overskriften – og ville lese mer.  Disse to ordene i samme setning sa deg noe, de sa deg kanskje masse. For amming er et ord som hos deg som mamma ga deg en spesiell følelse, kanskje fler.

Det kan like godt være negativt artet som positivt. Eller begge deler, for den saks skyld. Amming frembringer sterke følelser hos alle – faktisk både fysiske og psykiske!

Ubehagelig, deilig, stressende, euforisk, dysforisk, tilfredsstillende, smertefullt, lettende, vondt og faktisk også for noen aggressivitet – er noen av følelsene som en ammende mor kan kjenne på i forbindelse med amming. 

Det finnes ingen definisjon på hva amming skal føles som, fordi det er så forskjellig fra kvinne til kvinne. Og alt er lov til å kjenne på – uten at det betyr at det er noe galt med deg!

Skal ikke gjøre fysisk vondt
Ingen i hele verden har svaret på hva du skal føle. Joda, vi ammehjelpere for eksempel er opptatt av at du ikke skal føle fysiske smerter når du ammer – da assosierer vi det med at det er noe som er feil og som vi ønsker å rette på. For vi mener at amming ikke skal være smertefullt, og at det finnes hjelp for å både lindre det, hindre det og behandle det. Men vi kan kanskje lette på sterke fysiske smerter for deg, men det er slett ikke sikkert at ammingen noen gang vil føles god for deg! 

Din bakgrunn påvirker
Kanskje gjør du det fordi det forventes av deg, enda du egentlig ikke syns det annet enn vondt inni deg? Eller kanskje du syns det er den største selvfølgelige lykken du kan oppleve som mor? Din bakgrunn både familiært, sosialt, åndelig, fysisk, psykisk og kulturelt legger føringer for din opplevelse av hvordan ammingen skal oppleves for deg. Den er ensartet for akkurat deg.

Du kan sitte sammen med venninnene dine mens dere snakker om hvor godt dere syns det er å amme, men dere kan ha helt forskjellige forutsetninger for å føle det, og dere legger ulike følelser til grunn for å si «jeg liker å amme barnet mitt».  En av dere sitter kanskje og gruer seg til en smertefull utdrivning, en vet knapt at den eksisterer, mens en annen igjen gleder seg til den ekstremt behagelige følelsen hun får når oxytocinet er i høygir. Men alle tre liker å amme.

Tabuer knyttet til amming
Tror du venninnen din ville turt å si at hun faktisk får en orgasmelignende følelse av å amme? Er det noe alle vet faktisk går an? Hva med om du føler at det er ekkelt? Er det en følelse noe vi går rundt og forteller andre? At det føles ekkelt at den lille ligger der og suger på brystet ditt? Amming er naturlig og alminnelig å snakke om, men det følger med en masse tabuer også!

Jeg vil ikke nødvendigvis at vi skal gå rundt og blottlegge alle våre tanker omkring amming. Det er dine egne innerste hemmeligheter, noen deler gjerne – noen vil ha dem for seg selv. Og begge deler er helt greit! Hvorfor du syns det ene eller det andre er det ditt valg om du vil at andre skal ta del i eller ikke. Jeg skriver dette fordi jeg vil du skal vite det!

Snakk med noen du stoler på
Noen ganger kan det likevel være godt å snakke med noen om det. En fortrolig venn, et familiemedlem eller en totalt utenforstående som du vet kan holde på hemmelighetene dine. Som aksepterer at du har de tankene og følelsene du har. Som kan anerkjenne deg som mamma uansett om du syns amming er veldig godt eller veldig vondt. 

Noen blir deprimerte av å amme. Noen blir deprimerte når ammeperioden er over. Og vi har ammetåka som alle kjenner til – på godt og vondt. Den er alminnelig å snakke om, for i den ligger det mye humor. Og humor er et undervurdert godt hjelpemiddel til å kunne snakke om noe vi egentlig syns er vanskelig, flaut og ubehagelig uten å føle oss mindreverdige. Og vi har gjenkjennelsesfaktorer i dette – vi ler med for vi blir glade for å høre at andre også opplever å være i en ekstra sårbar periode. Du kan fortelle at du gråt for «ingenting» mens du ler av det etterpå og rister på hodet, selv om du vet at der og da raste verden din litt sammen…

Enerett på dine følelser
Jeg skal ikke skrive en lang avhandling om dette her. Jeg er ikke utdannet psykolog eller innehar noen som helst form for doktorgrad i dette med amming og følelser. Men som ammehjelpere har vi også sterke følelser for dette med amming, og vi har alle individuelle bakgrunner for hvorfor amming engasjerer oss så mye at vi ønsker å bruke store deler av fritiden vår på å hjelpe andre med å amme barna sine. Vi er alle mødre som har ammet barna våre – på godt og vondt!

Så jeg vet at amming setter følelser i sving. Og jeg vil bare fortelle deg at det er greit! Dine følelser er lov til å ha, du har enerett på dem! Du har lov til å elske det eller hate det, og noen ganger begge deler!

Mammaklem
fra ammehjelper Tonje

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabymat du enkelt kan lage selv
Neste artikkelThea Klingenberg: Fødsel over fire døgn
DEL