Går ikke introduksjonen av fast føde så enkelt som du så for deg? Her er tipsene du trenger!

Publisert: 27. november 2013

Babyen lukker munnen, dytter maten ut igjen eller brekker seg. Lyder det kjent? Faktisk er det helt normalt, og bare å forvente. Fram til nå har nemlig babyen hatt en refleks som tilsier at alt som ikke er flytende, er potensielt skadelig, og skal ut av munnen igjen.

Morsmelk vs. fast føde
Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, dersom barn og mor trives med det. Hvis barnet får behov for annen mat de første fire månedene, er morsmelkerstatning det eneste alternativet. Eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig. Men når barnet er fire til seks måneder gammelt, er det trygt å introdusere fast føde, ifølge retningslinjene til Helsedirektoratet. Ved introduksjon av fast føde er morsmelk den viktigste næringen. Det kan derfor være lurt å amme barnet til det blir mett, så kan smaksprøvene være mer lek.

Tegn på at barnet er fysiologisk modent for å håndtere fast føde er god hodekontroll, evne til å sitte og bøye seg fram, evnen til å gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk, og evnen til å gripe mat og forsøke å føre den til munnen.

Dersom barnet ved fire måneders alder ikke er klart til å spise fast føde, kan det få smaksprøver. En smaksprøve kan være en liten dråpe mat på foreldrenes finger eller direkte på barnets leppe. Det er visse holdepunkter for at barn som tidlig blir introdusert for flere smaker og konsistenser lettere aksepterer ulike typer mat, og er mer åpne for ny mat senere.

Vær tålmodig

Å introdusere barnet for nye smaker og konsistenser kan være en tålmodighetsprøve. Helsesøster Elin Asbjørnsen anbefaler derfor å begynne gradvis med smaksprøver fra barnet er fire måneder gammelt.

– Introduksjonen bør skje gradvis, og det er små mengder det er snakk om den første tiden. Begynner man tidlig, bør man gå saktere frem enn hvis man venter til barnet er seks måneder gammelt, sier Asbjørnsen.

Hun presiserer at det kan ta lang tid før barnet aksepterer noe annen mat enn morsmelk. Man må derfor være tålmodig i denne prosessen.

Les også:
Slik får du et alt-etende barn

Gi middagsglass med god samvittighet

Hva finnes i babyens middagsglass?

Bruk nok tid
Selv om mange ser ut til å tro at introduksjon av fast føde handler om å venne babyen til å spise et helt måltid på kort tid, er det langt fra virkeligheten for de fleste. Faktisk har man sett at det kan variere fra 3 dager til 6 måneder innen et barn spiser 100 g fast føde til et måltid.

– Begynn med én skje én dag, og to den neste. I babyens tarmer er det i starten primært enzymer for å bryte ned melk, og tarmen må derfor gradvis venne seg til annen føde. Enzymsystemene utvikles gradvis, så kroppen kan rett og slett trenge litt tid på å bli klar, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Akershus universitetssykehus.

Du må ikke begynne med grøt
I Norge velger mange grøt som barnets første faste føde, men du kan også velge frukt, avokado, potet eller moset middagsmat. Formålet er først og fremst å venne barnet til nye smaker og konsistenser. Likevel er det viktig å være klar over at barnet må ha mat som inneholder godt med jern, da barnets jernlager fra fostertiden er tomt når barnet er fire til seks måneder gammel. En god kilde til jern er industrifremstilt grøt.

Synes du introduksjonen av fast føde går sakte fordi barnet ikke vil ha maten? Kanskje du kan prøve en annen matvare og se om barnet liker den bedre? Eller vurdere konsistensen. Det tar tid å venne seg til annet enn flytende kost for noen. I starten handler det mest om å komme i gang. Barnet må absolutt ikke presses til å spise dersom det gir signaler om at det ikke vil ha maten.  Måltidene skal være hyggelige og oppleves som noe positivt.

Barnet bestemmer når det er klart for klumper
Tenker du at barnet skal klare å spise klumper bare fordi det har blitt åtte måneder og det er klumper i middagsglassene du kjøper? Det nytter ikke. Barn er forskjellige, og noen takler klumper tidlig, andre sent. Å la overgangen til mer grov konsistens på grøten og klumper i middagen gå gradvis, kan være nyttig.

— Gi barnet den konsistensen det vil ha. Dersom barnet lettere spiser most mat, gir du det. Etter hvert kan du introdusere én klump i maten, så to. Gradvis vil barnet helt fint takle klumper. Det er viktig å huske på at barn har sin individuelle spiseutvikling, sier Gørbitz.

I overgangen mellom middagsglass, tilpasset ulike aldersgrupper, kan man for eksempel begynne med å blande seks og åtte- månedersglass.

— I tilvenningen er det viktig å unngå klumper. Men etter hvert som barnet vokser til og lærer seg å tygge, er det helt greit med klumper, sier Asbjørnsen.

Barnestyrt spising

Det var den engelske helsesøsteren Gill Rapley som utviklet metoden «baby-led weaning», på norsk: Barnestyrt spising eller babystyrt mattilvenning.

Metoden går ut på at barnet selv styrer i hvilken grad de spiser annen mat og i hvilket tempo dette foregår.

Kjerne-ideen i barnestyrt spising er at barnet spiser fast føde når det er klart for det selv. Det er altså barnet som styrer denne overgangen. Barnet tilbys fast føde i små mengder, og maten moses ikke. Barnet får den samme maten som resten av familien spiser. Det finnes imidlertid noen restriksjoner på hvilke matvarer som kan gis til babyer. Det er viktig å ta hensyn til når man introduserer barnet for fast føde, uavhengig hvilken metode man velger. Du kan lese mer om anbefalte matvarer for barn under ett år her.

Amming er den ideelle forberedelsen til barbestyrt spising, og man kan ikke begynne med tilvenningen før barnet er seks måneder gammelt. Det er også viktig at barnet får tilgang til morsmelk eller morsmelkerstatning når det ønsker ved barnestyrt spising.

Mer informasjon om barnestyrt spising kan du finne på disse nettsidene:

Sunnstart.no

Ammehjelpen.no

Alle barn er forskjellige

Det er viktig å huske på at alle barn og familier er forskjellige. Ikke sammenlign barnet ditt med andre barn eller søsken. Noen bruker lengre tid enn andre på å tilvenne seg nye ting, slik som fast føde. Hvis du er bekymret over barnets næringsinntak, kan du kontakte helsestasjonen, som kan tilby veiledning og hjelp.

Kilder: Helsedirektoratet, Ammehjelpen, WHO 1989, Grenier & Leduc 2008.

Hva synes du om artikkelen?