Gode tegn på at barnet får nok mat, er at det vokser jevnt og trutt, følger vekt- og lengdeutviklingskurven sin, trives og har det bra, og at det har rikelig med våte bleier hver dag.

Sist oppdatert: 21. september 2020

Riktig ernæring er viktig for at barnet skal utvikle seg optimalt. Når kosten dekker kroppens behov for næringsstoffer, hemmes ikke den normale og forventede utviklingen.

Gjennomsnittlig vektøkning

Fra 0–3 måneder: 200 g/uke

Fra 3–6 måneder: 150 g/uke

Fra 6–9 måneder: 100 g/uke

Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke

Når det gjelder utvikling, kan det være store individuelle forskjeller, også innen samme søskenflokk. Et nytt familiemedlem kan vokse i en annen hastighet og spiser kanskje også mer eller mindre enn sine eldre søsken. Aktivitetsnivået vil sikkert også være forskjellig. Derfor er det viktig at man ikke sammenligner sitt nyfødte barn med søsken eller andre barn, men er klar over at dette barnet er helt unikt, og at det vil utvikle seg på sin egen måte.

Den første maten

Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarnet. Sammensetningen er tilpasset barnets behov til enhver tid. For barn som er født til termin, vil morsmelk dekke behovet for alle næringsstoffer – bortsett fra vitamin D de første månedene. Dessuten er det flere andre fordeler med morsmelk, blant annet at den inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnets immunforsvar og tarmens modning. Selv om melken kan se ut som skummet melk, er den full av verdifull næring.

Når barnet dier, tar det vanligvis den mengden melk det trenger for å dekke sine behov. Mengden varierer fra barn til barn, men også fra dag til dag. Noen dager spiser kanskje barnet mye hyppigere og mer enn vanlig. Dette kalles økedager. Andre dager kan barnet spise langt mindre enn vanlig.

Dersom barnet fremdeles virker sultent etter at brystene er tomme for melk, anbefales det å amme hyppigere i en periode. Ammehyppighet er nemlig avgjørende for hvor mye melk du produserer. Ved å amme hyppigere vil kroppen skjønne at den skal øke melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i ammekapittelet. Du får også god og kyndig hjelp ved å kontakte Amme­hjelpen. Husk at den melken du lager, er den aller beste for barnet ditt!

Hva om du ikke kan amme?

Dersom du etter veiledning fra helsestasjonen, Ammehjelpen, lege eller sykehus har kommet frem til at du ikke lager nok melk, eller ikke kan amme i det hele tatt, finnes det flere gode erstatninger for morsmelk på markedet. Morsmelkerstatningene har god næringsmessig sammensetning, det er derfor absolutt ikke et nederlag å bruke morsmelkerstatning hvis det trengs. Det er smaksforskjeller på morsmelkerstatninger, så prøv gjerne flere varianter til du finner en barnet liker.

Noen mødre har lite melk visse tider på dagen. Har du for eksempel mye melk om morgenen og lite om kvelden, er det en god idé å pumpe ut litt ekstra om morgenen og ha det på lur til kvelden. Melken kan da gis med skje, fra kopp eller på flaske. Dersom du ikke har nok melk, kan du starte måltidet med å amme på begge bryst, slik at melke­produksjonen stimuleres. Deretter kan du gi morsmelk­erstatning.

Barn som får morsmelkerstatning og ikke ammes, anbefales å begynne med fast føde fra fire måneders alder.

Hygiene ved bruk av flaske/kopp

  • Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme.
  • Vask dem godt med egen kost i varmt vann med opp­vaskmiddel.
  • Skyll dem i så varmt vann som mulig.
  • Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.
  • La flaskene/koppene lufttørke.
  • Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin.
  • Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.

Tran eller vitamin D-tilskudd?

Fra og med 18. september 2020 endret Helsedirektoratet rådene om D-vitamintilskudd og tran for barn som er 0-12 måneder gamle. Får barnet morsmelkerstatning, trenger det ikke noen tilskudd. Barn som ammes bør få D-vitamindråper.

Barn som ammes bør få 5 dråper D-vitamin daglig fra de er én uke gamle. Barn som delammes bør ifølge de nye rådene få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning de får.

Ammende mødre bør også ta tran, trankapsler eller annet omega-3-tilskudd. Følg anbefalt dosering angitt på pakningen. Man får også i seg mye omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk som makrell i tomat eller laks. Når mor får i seg omega-3 fettsyrer, overføres dette til morsmelken.

Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
Barn som ammes bør få 5 dråper D-vitamin daglig fra de er én uke gamle. Barn som delammes bør ifølge de nye rådene få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning de får.


Fra barnet er ett år anbefaler Helsedirektoratet at barnet følger familiens vanlige kosthold.  Behovet for omega-3 fettsyrer kan da dekkes fra kosten, gjerne i form av halvfet og fet fisk som pålegg og til middag, og man kan eksempelvis bruke margariner tilsatt D-vitamin. Men Helsedirektoratet har ikke noen generelle råd om tran. De anbefaler det ikke, men fraråder det heller ikke.

Kilde: Helsedirektoratet

Tidspunkt for introduksjon av fast føde
Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Fast føde bør imidlertid tidligst introduseres når barnet er fire måneder gammelt, og senest ved seks måneders alder. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover.

Fast føde bør ikke introduseres før 4-månedersalder, og ikke senere enn ved 6-månedersalder.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også økt risiko for å utvikle allergi. Rådene er likevel de samme for disse barna som for andre barn: Barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene.

Det var tidligere tradisjon for å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk, nøtter, erter og sitrusfrukter til etter ettårsalderen (to år når det gjaldt nøtter) hos barn med høy risiko for å utvikle allergi. Studier har i etterkant vist at dette virket mot sin hensikt. Derfor anbefaler man nå å introdusere også matvarer som fisk, egg, hvete og nøttepålegg samtidig som man introduserer annen fast føde. Det er ingen holdepunkter for at dette gir økt risiko for allergi hos barnet. Dette gjelder også barn som ikke blir ammet.

Hvis barnet derimot har fått påvist en matallergi, er det ofte nødvendig at mor også kutter ut denne matvaren fra kosten mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket. Kalsiumtilskudd og multivitamin-mineraltilskudd er ofte nødvendig.

Melkeallergiske barn som ikke ammes bør bruke spesialtilpasset morsmelkerstatning fra apotek de første leveårene. Slike hypoallergene morsmelkerstatninger fås på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi.

Les mer om introduksjon av fast føde i artikkelen under.

Hva synes du om artikkelen?