Gode tegn på at barnet får nok mat, er at det vokser jevnt og trutt, følger vekt- og lengdeutviklingskurven sin, trives og har det bra, og at det har rikelig med våte bleier hver dag.

Riktig ernæring er viktig for at barnet skal utvikle seg optimalt. Når kosten dekker kroppens behov for næringsstoffer, hemmes ikke den normale og forventede utviklingen.

Gjennomsnittlig vektøkning

Fra 0–3 måneder: 200 g/uke

Fra 3–6 måneder: 150 g/uke

Fra 6–9 måneder: 100 g/uke

Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke

Når det gjelder utvikling, kan det imidlertid være store individuelle forskjeller, også innen samme søskenflokk. Et nytt familiemedlem kan vokse i en annen hastighet og spiser kanskje også mer eller mindre enn eldre søsken. Aktivitetsnivået vil sikkert også være forskjellig. Derfor er det viktig at man ikke sammenligner sitt nyfødte barn med andre barn, men er klar over at dette barnet er helt unikt, og at det vil utvikle seg på sin egen måte.

Den første maten

Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarnet. Sammensetningen er tilpasset barnets behov til enhver tid. Hos et barn født til termin dekker morsmelken behovet for alle næringsstoffer de første levemånedene, bortsett fra vitamin D, som vi kommer tilbake til senere. Dessuten er det flere andre fordeler med morsmelk, blant annet at den inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnets immunforsvar og tarmens modning. Selv om melken kan se ut som skummet melk, er den full av verdifull næring.

Når barnet dier, tar det den mengden det trenger for optimal utvikling. Denne mengden varierer fra barn til barn, men også fra dag til dag. Noen dager spiser kanskje barnet mye hyppigere og mer enn vanlig. Dette kalles ofte økedager.

Dersom barnet fremdeles virker sultent etter at brystene er tomme for melk, anbefales det å amme hyppigere i en periode. Ammehyppighet er nemlig avgjørende for hvor mye melk en produserer. Ved å amme hyppigere vil kroppen skjønne at den skal øke melkeproduksjonen. Du kan få god og kyndig hjelp ved å kontakte Amme­hjelpen. Husk at den melken du lager, er den aller beste for barnet ditt!

Hva om du ikke kan amme?

De aller fleste kvinner kan amme. Dersom du etter veiledning fra helsestasjonen, Ammehjelpen, lege eller sykehus har kommet frem til at du ikke lager nok melk eller ikke kan amme i det hele tatt, finnes det flere gode erstatninger for morsmelk på markedet. Morsmelkerstatningene har god næringsmessig sammensetning, det derfor ikke et nederlag å bruke morsmelkerstatning hvis det trengs. Det er smaksforskjeller på morsmelkerstatninger, så prøv gjerne flere varianter til du finner en barnet liker.

Noen mødre har lite melk visse tider på dagen. Har du for eksempel mye melk om morgenen og lite om kvelden, er det en god idé å pumpe ut litt ekstra om morgenen og ha det på lur til kvelden. Melken kan da gis med skje, fra kopp eller på flaske. Dersom du ikke har nok melk, kan du starte måltidet med å amme på begge bryst slik at melke­produksjonen stimuleres. Deretter kan du gi morsmelk­erstatning.

Barn som får morsmelkserstatning og ikke ammes anbefales å begynne med fast føde fra 4-måneders alder.


Hygiene ved bruk av flaske/kopp

  • Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme.
  • Vask dem godt med egen kost i varmt vann med opp­vaskmiddel.
  • Skyll dem i så varmt vann som mulig.
  • Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.
  • La flaskene/koppene lufttørke.
  • Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin.
  • Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.

Tran eller vitamin D-tilskudd?

Tilskudd av omega-3-fettsyrer, som blant annet er viktig for barnets mentale utvikling, og vitamin D, anbefales til alle barn fra 4-ukersalderen. Tran inneholder begge deler. Start med noen få dråper tran og øk raskt til 2,5 ml per dag. Øk videre til 5 ml per dag i løpet av de første seks månedene. Dersom barnet gulper, og det er vanskelig å få barnet til å ta tran, kan dere forsøke å gi det mens barnet ligger nakent på stelle­bordet om kvelden. Da blir det ikke flekker på klærne om barnet skulle gulpe. Tran kan gjerne gis til barnet med en doserings­sprøyte som fås kjøpt på apoteket. Noen synes også det er greit å gi tran på starten av et måltid.

Ammende mødre bør også ta tran, trankapsler eller annet omega-3 tilskudd. Følg anbefalt dosering angitt på pakningen. Man får også i seg mye omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk som makrell i tomat eller laks. Når mor får i seg omega-3-fettsyrer, overføres dette til morsmelken. Barnet trenger da først og fremst tran for å få tilskudd av vitamin D, ettersom dette er det eneste vitaminet som det ikke er nok av i morsmelken. Dersom det morsmelkernærte barnet ikke får tran, må det få tilførsel av vitamin D i form av vitamin D-dråper. Det anbefales å gi 5 dråper per dag (10 μg) vitamin D.

Barn som får vanlig morsmelkerstatning, trenger bare halv mengde vitamin D/tran fordi morsmelkerstatninger er beriket med vitamin D og omega-3-fettsyrer.

Kosttilskudd til spedbarn fra 4 ukers alder:

Mor ammer og gir eventuelt noe morsmelkerstatning:
2,5 ml tran, økes til 5 ml ved 6 måneder
(eller 5 dråper vitamin D)

Mor ammer litt, men gir mest morsmelkerstatning:
2,5 ml tran
(eller 2 dråper vitamin D)

Mor ammer ikke, barnet får kun morsmelkerstatning:
2,5 ml tran
(vitamin D-behovet dekkes av erstatningen)

Når barnet ved ettårsalderen går over til å drikke vanlig kumelk, bør det fortsatt få 5 ml tran, 5 vitamin D-dråper eller 1 spiseskje (10 ml) flytende multivitamintilskudd

Tidspunkt for introduksjon av fast føde
Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Fast føde bør imidlertid tidligst introduseres når barnet er fire måneder gammelt, og senest ved seks måneders alder. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seksmånedersalder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring en stund fremover.

Fast føde bør ikke introduseres før 4-månedersalder, og ikke senere enn ved 6-månedersalder.

Allergi

Dersom det er mye allergi i barnets familie, har barnet også økt risiko for å utvikle allergi. Rådene er likevel de samme for disse barna som for andre barn. Barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene.

Det var tidligere tradisjon for å utsette introduksjonen av enkelte matvarer som egg, fisk, nøtter, erter og sitrusfrukter til etter ettårsalderen (to år når det gjaldt nøtter) hos barn med høy risiko for å utvikle allergi. Studier har i etterkant vist at dette var mot sin hensikt. Derfor anbefaler man nå å introdusere også matvarer som fisk, egg, hvete og nøttepålegg samtidig som man introduserer annen fast føde. Det er ingen holdepunkter for at dette gir økt risiko for allergi hos barnet. Dette gjelder også barn som ikke blir ammet.

Hvis barnet derimot har fått påvist en matallergi, er det ofte nødvendig at mor også kutter ut denne matvaren fra kosten mens hun ammer. Dette avhenger av hvor sensitivt barnet er for matvaren. Mødre som må leve på et kosthold uten melkeprodukter eller matvarer fra andre store matvaregrupper, må sørge for å få sitt eget næringsbehov dekket på andre måter, enten ved å benytte erstatningsprodukter eller kosttilskudd.

Melkeallergiske barn som ikke ammes, bør bruke spesialtilpasset morsmelkerstatning fra apotek de første leveårene. Slike hypoallergene morsmelkerstatninger fås på blå resept dersom lege kan bekrefte melkeallergi

Les mer om introduksjon av fast føde i artikkelen under.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelHalloween-feiring på nyfødtintensiven
Neste artikkelFødselsforberedelse i vann