Ikke alle blir gravide selv om de går inn for det. Det kan ta lengre tid enn man hadde trodd, og for enkelte blir det aktuelt å utredes for infertilitet. Selv om det kan se annerledes ut for de som ønsker seg barn og ikke får det, har det skjedd en revolusjon når det gjelder fruktbarhet, graviditet og fødsel i Norge. Aldri før har så mange kvinner fått egne, biologiske barn.

Publisert: 25. januar 2005

Når ønsket om barn melder seg, og man slutter med prevensjon, viser det seg imidlertid at 10-15 prosent har vansker med å oppnå graviditet når de ønsker det. Hvis alt er i orden med begge to, vil omtrent 80-90 prosent av disse kvinnene bli gravide etter ett års regelmessig samliv uten prevensjon. Etter to år vil opptil 95 prosent ha oppnådd graviditet.

Kun mellom fire og syv prosent vil oppleve at de ikke kan lage barn sammen.

Primær og sekundær infertilitet
Vi skiller mellom primær og sekundær infertilitet.

Primær infertilitet:
Ved primær infertilitet er graviditet aldri oppnådd, tross aktive forsøk gjennom minst ett år uten prevensjonsbruk.

Sekundær infertilitet:
Ved sekundær har man vært gravid minst én gang, (enten resultatet har endt i abort eller levendefødte barn) men senere ikke fått det til. Sjansen for å bli gravid er imidlertid 50 prosent større når man har vært gravid tidligere. Av den grunn starter man ikke med utredning før etter rundt ett til halvannet års prøving (men jo eldre kvinnen er, desto raskere er det aktuelt å starte.).

Årsaker
Befruktningen er en komplisert prosess som krever mange fysiologiske betingelser for å resultere i svangerskap. Kjønnsorganer må være normale både for kvinne og mann. Kjønnskjertlene (testiklene og eggstokkene), må produsere tilstrekkelig mengde kjønnshormoner. Det må lages sædceller og egg må være tilgjengelig. Det må også være et riktig samspill mellom kjønnskjertlene, og hypofyse og hypothalamus (befinner seg i hjernen), slik at riktig mengde hormon produseres til riktig tid.

Selv ved optimale betingelser regner man med at det er kun 20 prosent sjanse for graviditet ved hver eggløsning.

Ofte finner man ikke årsaken til infertiliteten og det kalles ”uforklarlig barnløshet”.

Der årsak kan påvises fordeles det grovt sett slik:

  • 1/3 hos kvinnen
  • 1/3 mannen
  • 1/3 hos begge to

Kvinner:
Hos kvinner finnes 30–40 prosent av årsakene i de anatomiske forhold i bekkenet. Det kan være tette eggledere etter tidligere betennelser, muskelknuter i livmoren, sammenvoksninger etter operasjoner eller betennelser i bukhulen. Noen har medfødte misdannelser, cyster på eggstokkene og endometriose (vev med samme struktur som livmorslimhinne lokalisert utenfor livmorhulen). Fruktbarheten synker med alderen og kan ha innvirkning på eggløsningen. Rundt 10–15 prosent har sin årsak i nettopp eggløsningen, dvs. hormonforstyrrelser på eggstokk eller hypofyse/hypothalamus nivå. Ekstrem over-eller undervekt kan også ha innvirkning på kvinnens fruktbarhet.

Menn:
30–40 prosent avhenger av en mannlig faktor, og skyldes som oftest dårlig sædkvalitet. Årsakene til dårlig sædkvalitet kan være mange. En viktig grunn er testikler som ikke har kommet ned i pungen det første eller andre leveåret. Infeksjoner, som kusma kan angripe begge testilker og være alvorlig for mannen. Dersom begge testikler angripes først etter puberteten vil ca. 50 prosent bli ufruktbare. Har mannen vært under intensiv behandling, for eksempel cellegift ved kreftbehandling, kan dette ha innvirkning på sædcellene, slik at en større andel blir misdannede. Impotens er også en kjent årsak til mannlig infertilitet.

Begge:
Barnløshet kan også skyldes en kombinasjon av dårlige betingelser hos begge to. Det kan være at kvinnens immunsystem reagerer på mannens sædceller og prøver å nedkjempe dem. Røyking hos en eller begge parter kan virke negativt inn, det samme gjelder miljøgifter. Underlivsinfeksjoner kan også påvirke fruktbarheten. Stress og avtakende sexliv regnes også som en mulig medvirkende årsak til infertilitet.

Uforklarlig infertilitet
Uforklarlig infertilitet finnes hos 10–25 prosent av parene. Fedme, røyking, alkohol, bruk av narkotika, medikamenter (bla. anabole steroider) og eksposisjon for skadelige stoffer. Kvinner er mest fruktbare rundt 20-årsalderen. Etter den tid reduseres eggproduksjonen i eggstokkene både i kvalitet og antall egg som modnes. I løpet av årene som går øker sjansen for sykdommer som også kan vanskeliggjøre en graviditet.

Alder og fruktbarhet
I 2016 var en gjennomsnittlig førstegangsfødende 29 år gammel. Alder er derfor blitt en viktig faktor i forhold til fruktbarhetsproblemene i vår del av verden.

Den naturlige aldringsprosessen som skjer med egg i eggstokkene finnes det ingen behandling for. Etter 35 års alder er kvinners fruktbarhet halvert.

Prosentvis sjanse for å blir gravid innenfor en syklus:

  • 20 år 34 prosent sjanse
  • 25 år 24 prosent sjanse
  • 30 år 17 prosent sjanse
  • 35 år 12 prosent sjanse
  • 40 år 6 prosent sjanse

Hva kan man selv gjøre?

  • Kvinner bør ha respekt for sin biologiske klokke og starte tidligere!
  • Stump røyken! Røyking fører til at det tar lengre tid å bli gravid. Stoffer fra tobakk finnes både hos kvinnen og mannen. Hos kvinnen i eggstokken i væsken der egget ligger for å modnes og i sædvæsken og mannen. De små flimmerhårene i kvinnens eggledere, som hjelper til med at egg og sædcelle møtes, fungerer dårligere hos kvinner som røyker. Sædcellene hos røykende menn beveger seg dårligere enn hos ikke-røykende. (Det tar 74 dager å danne nye sædceller. Stumper du røyken får du friske fine nye sædceller.)
  • Finn en sunn trivselsvekt. Overvektige og magre kvinner kan ha vansker med å blir gravide.
  • Har du en jobb som kan medføre risiko, eller som oppleves som svært slitsom og stressende, kan det være nyttig å finne noe annet mens du planlegger svangerskap.

Det er viktig å vite at når par som er blitt behandlet for infertilitet blir gravide er ikke faren for spontanabort og uforklarlige fosterdød større, men akkurat den samme som hos alle andre.

Gjennom alt vi behersker og kontrollerer, kan vi komme til å glemme at det ikke er en selvfølge å få barn, og det er heller ingen selvfølge at avkommet er friskt. Til det er livsprosessen for komplisert. Er det ikke et under at det går så bra så ofte som det gjør?

Risikoen for å få barn med arvestoffavik øker med alderen. F.eks er risikoen for å få barn med Downs syndrom omtrent en prosent ved 38 års alder, og doblet ved 40 års alder.

Hva synes du om artikkelen?  
Neste artikkelDe vanligste fødselsdagene i oktober
DEL