Flere permisjonsdager ved 80 prosent uttak og økt rett til farRegjeringen ønsker at det skal være mer tid og fleksibilitet for barnefamiliene i småbarnsperioden. Stønadsperioden for foreldrepenger økes, og det blir en styrking av fedres rett til selvstendig uttak av permisjon.
I dag får foreldre som velger 80 prosent foreldrepenger i 59 uker mindre samlet utbetaling enn foreldre som velger 100 prosent i 49 uker. Regjeringen ønsker nå å likestille de to alternativene, ved å gjøre den samla stønadsutbetalingen tilnærmet lik – uavhengig av kompensasjonsgrad.Forslaget er å forlenge foreldrepengeperioden med 80 prosent dekningsgrad fra 59 uker (295 dager) til 61,2 uker (306 dager).
– En slik omlegging vil gjøre at mor kan amme lengre, og det kan føre til at behovet for ulønnet permisjon kan reduseres noe. Foreldrepengeordningen kan på denne måten også bli mindre komplisert, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
I familier hvor bare far har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, har det tidligere vært krav om at mor må ut i aktivitet for at far skal kunne ta ut foreldrepenger. I 2022 fikk disse fedrene åtte uker selvstendig uttaksrett, og denne retten vil nå bli utvidet med to uker – slik at den blir 10 uker totalt. Dette gir fedre bedre mulighet til å benytte seg av sine opptjente foreldrepengerettigheter og å få foreldrepenger over en lengre periode. Nivået på ytelsen vil være noe redusert (til 90 prosent) for åtte av disse ti ukene.
Kutter maksprisen i barnehageMaksprisen vil gå ned fra 3000 til 2000 kroner i måneden. I de 189 kommunene med mest spredt bebyggelse, vil månedsprisen bli 1500 kroner. Ordningen vil gjelde fra 1. august 2024.
Å gi ekstra lav pris i kommuner med spredt bebyggelse, håper regjeringen kan gjøre det ekstra attraktivt for småbarnsfamilier å bosette seg i distriktene.
Ifølge regjeringen vil en familie med et barn i barnehage (barnehageplass til 2000 kroner) spare 11.000 kroner i året. Familier med 2 barn i barnehage vil spare 18.700 kroner i året. Familiene til rundt 210.000 norske barn vil merke dette i lommebøkene.
Styrke kompetansen til barnehageansatteRegjeringen ønsker å gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnehage. Og de ønsker å videreføre den store satsingen på videreutdanning for barnehagelærere og andre ansatte i barnehager. Regjeringen ønsker også å gjøre det mulig for flere assistenter å ta fagbrev på jobb, slik at det kan bli flere barne- og ungdomsarbeidere i alle barnehager.
– Samfunnet vinner på at flest mulig barn går i barnehage. Det gjør at barna klarer seg bedre på skolen og senere i live. Det bidrar også til mindre forskjeller. Høyere arbeidsdeltakelse og mer likestilling, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
Reduserer kontantstøtten med fire månederRegjeringen forslår å videreføre kontantstøtten for barn mellom 13 og 19 måneder. De foreslår å avvikle kontantstøtten for barn fra og med 20 måneder og til og med 23 måneder. Regjeringen vil ikke innføre en småbarnsstøtte, men kontantstøtten blir videreført en måned lenger enn varslet i Hurdalsplattformen.
Styrking av samisk i barnehage, skoler og høyere utdanning15 millioner forslås brukt til å styrke samisk i hele utdanningsløpet. Regjeringen ønsker å styrke samisk kultur og språk i samfunnet, og må da få flere til å velge samisk i barnehage, skole og høgere utdanning.
Styrking av statlig barnevernStyrker det statlige barnevernet med rundt 570 millioner kroner. Dette fordi flere barn har behov for tiltak i barnevernsinstitusjon, barna har større behov enn tidligere og prisene på tiltak fra private leverandører øker. Derfor styrker regjeringen det statlige barnevernet for å sørge for at barn og unge med store og sammensatte behov skal få hjelpen de trenger og kommunene får nødvendig bistand til å finne egna tiltak til dem.
Det er nå en økning blant barn og ungdommer med størst behov for hjelp fra barnevernet.
Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til styrking og omstilling av statlige institusjonsplasser og 10 millioner kroner til å øke antallet institusjonsplasser levert av ideelle aktører.– I dag blir rundt 60 prosent av alle tilbud til barn med behov for behandlingsplass levert av kommersielle aktører. Regjeringen mener at de barna som har størst behov bør ivaretas av det offentlige.
De foreslår også å øke antallet spesialiserte fosterhjem i barnevernet. Dette vil bidra til at færre barn må vente lenge på et mer varig bosted i fosterhjem og at flere barn kan få tiltak i fosterhjem som ellers ville fått institusjonstiltak.
Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot vold og vold i nære relasjonerHøsten 2023 legger regjeringen fram en ny opptrappingsplan på dette området. Arbeidet med en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og unge, vil bli prioritert i 2024. Barn og unge som blir utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep, har spesielt behov for gode offentlige tjenester.
Det forslås over 100 millioner kroner i økte bevilgninger til tiltaksplanen. Det foreslås også blant annet 10 millioner kroner til en tilskuddsordning Foreldrestøttende tiltak og 10 millioner kroner til etablering av undersøkelseskommisjonen.
Flere startlån kan hjelpe lavinntektsfamilierRegjeringen foreslår en låneramme på 24 milliarder kroner. Størstedelen av lånerammen går til startlån, som gjør at flere familier med lave inntekter kan eie sin egen bolig.
Forlenger det midlertidige regelverket for bostøtteVanskeligstilte er spesielt hardt rammet av den ekstraordinære situasjonen med høg prisstigning. Regjeringen foreslår å gi utbetalinger på 1000 kroner i måneden for januar, februar og mars for å kompensere for høye strømpriser, i tillegg til 150 kroner per ekstra husstandsmedlem.
SkattenivåInntektsskatt for personer foreslås redusert med 400 millioner kroner. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller om lag uendret skatt, mens personer med de høyeste inntektene får noe økt skatt.
Økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjonerØker grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene er en arena for aktivitet, fellesskap og medvirkning hvor barn og unge kan få erfaring med demokratiske prosesser.
Trapper opp satsing på litteratur, leselyst og språk– Å få barn og unge til å lese mer, er en prioritert oppgave for regjeringen. Vi jobber på flere fronter for å øke leselyst, og vil nå styrke tilgangen til variert litteratur der barn og unge er, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Penger skal blant annet gå til skolebibliotekordningen som bidrar til innkjøp og distribusjon av nye bøker til skolebibliotek i grunnskolen, og til produksjon og innkjøp av nye, norske tegneserier til distribusjon i folkebibliotek og skolebibliotek.
Kilde: regjeringen.no
