Mellom seks og ti prosent av gravide utvikler svangerskapsdiabetes. Arv, overvekt og røyking er hovedårsakene og mange vet ikke at de er syke.

Sist oppdatert: 16. juli 2013

Symptomer

  • Nedsatt allmenntilstand
  • Mye tørst
  • Tisser ofte
  • Vedvarende hodepine

«Mia» (29) er 28 uker på vei med sin andre sønn, og har akkurat fått vite at hun har svangerskapsdiabetes. Hun hadde ingen anelse om at hun hadde sykdommen.
– Jeg har ikke hatt noen symptomer, så den kom ganske brått på, sier hun.

Oppdages ved urinprøve
Svangerskapsdiabetes er en av de vanligste komplikasjonene som oppstår under en graviditet, og oppstår hos rundt 6-11 prosent hos friske etnisk norske kvinner, og hos 15 prosent av friske etniske minoritetskvinner. Det vil si kvinner som allerede ikke har en diabetes-diagnose.

Kroppen klarer ikke bruke insulin, et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin tillater kroppen å omdanne mat vi spiser til energi, som lagres i form av sukker eller glukose.

Mia fikk også sykdommen da hun gikk gravid med sin første sønn, men da var hun så nær termin at det ikke var noe å gjøre med det. Den opptrer som regel etter 12. svangerskapsuke (vanligst mellom 20-24 uker). Det er som regel ved kontroll av urinprøver at man oppdager svangerskapsdiabetes.

 

Flere årsaker til svangerskapsdiabetes
Mia har diabetes i familien på begge sider, noe som gjør henne svært arvelig belastet. I mange tilfeller blir kvinner kvitt sykdommen når barnet er født, men Mia har blitt fortalt at hun «mest sannsynlig» vil få sykdommen igjen – en eller annen gang i fremtiden.

Disse er i risikogruppen:
  • Kvinner som er overvektige
  • Kvinner med nære slektninger med diabetes (type 1 eller 2 eller svangerskapsdiabetes)
  • Kvinner som hadde lav eller høy fødselsvekt da de ble født
  • Kvinner som røyker under svangerskapet
  • Kvinner som er over 30 år gamle
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes

Det kan være flere andre årsaker til at noen får sykdommen. Veksthormonet i morkaken kan motvirke insulinets virkning, overvekt kan være en utløsende faktor og man ser en klar økt forekomst hos kvinner med annen enn hvit, europeisk etnisk bakgrunn.

– Jeg har alltid levd et aktivt liv, så man kan få sykdommen likevel. Jeg fikk beskjed om at kroppen min rett og slett ikke produserer nok insulin, sier hun.

– Hvem som får svangerskapsdiabetes varierer, men vi ser at om man er overvektig har man større risiko for å utvikle sykdommen, sier avdelingsjordmor ved Stavanger Universitetssjukehus, Marit Tjessheim. Hun råder kvinner til å passe vekten før de blir gravide, og også gjennom svangerskapet.

– Mange som får svangerskapsdiabetes har hatt det liggende latent i kroppen, og ville fått diabetes type 1 før eller siden, bekrefter jordmor Tjessheim.

Økt risiko for andre sykdommer
Kvinner med svangerskapsdiabetes har økt risiko for diabetes under fremtidige svangerskap og for senere å utvikle diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer.

Mia vet ikke enda om blodsukkeret kan reguleres med kosthold eller om hun må tilføre kroppen insulin, i sprøyteform eller ved å ta tabletter. I én uke skal hun se om hun kan holde blodsukkeret stabilt ved kun å passe på hva hun spiser. Hun skal måle blodsukkeret sitt åtte ganger om dagen, og notere ned alle blodsukkerverdier.

– Det går greit, men det krever ekstra planlegging fordi jeg må tenke gjennom absolutt alt jeg putter inn munnen. Jeg må holde meg unna mest mulig sukker, sier Mia.

Føder store barn

Kvinner med svangerskapsdiabetes føder ofte veldig store barn hvis blodsukkeret er dårlig regulert, sier avdelingsjordmoren. Denne tilstanden kalles makrosomi. Mia har fått beskjed om at legene vil unngå at babyen blir tyngre enn fem kilo. Store barn har økt risiko for utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer senere i livet I tillegg kan barna bli født med for lavt blodsukker – hypoglykemi. Derfor er det viktig at sykdommen holdes under kontroll gjennom svangerskapet.

De fleste kvinner med sykdommen føder friske, normale barn.

Dette må kvinner med svangerskapsdiabetes tenke på:

  • Holder blodsukkeret under god kontroll
  • Spiser en sunn kost
  • Mosjonerer regelmessig
  • Opprettholder en sunn vekt
  • Går til regelmessige legekontroller. Hos pasienter med diabetes er kroppen ute av stand til å bruke insulin. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som tillater kroppen å omdanne mat vi spiser til energi. Energien lagres i form av sukker, eller glukose. Når insulin frigjøres til blodet, gjør insulin det mulig for glukose å komme inn i cellene.

Kilder: Norsk Helseinformatikk
Diabetesforbundet

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelGutt (1) skambitt av hunder
Neste artikkelFantastiske øyeblikk fulle av kjærlighet
DEL