Det er stort å fortelle at det er en ny verdensborger på vei. Her er noen morsomme, kreative, skjønne og fine måter leserne har delt sin nyhet med verden!

Sist oppdatert: 17. november 2009

Her har 32 lesere delt sine historier:

Sa det med kake!

Da vi fant ut at jeg var gravid, var vi enige om å vente med å fortelle nyheten til folk. Sånn bortsett fra at jeg ikke klarte å vente med å fortelle det til bestevenninna mi.

Det holdt hardt under bursdagsfeiringen til svigerfar, da han ut over kvelden hadde hørt søsteren sin prate om barnebarnet sitt, og han spurte hvor hans barnebarn ble av. Jeg nippet til glasset med vann og tittet på sambo, som ristet umerkelig på hodet.

Mamma var den eneste i familien som visste at vi prøvde å bli gravide, så henne måtte jeg lyve til, og sa jeg hadde fått mensen. Vi reiste nedover på besøk til henne da jeg var ca. 8 uker på vei, da fikk hun vite det, fordi jeg hadde lyst til å se reaksjonen hennes. Så hun stod på Gardermoen og gråt noen gledestårer over at hun skulle bli mormor i en alder av 38.

Vi flyttet da jeg var kanskje 6 uker på vei, så da vi var kommet i orden og kommet hjem fra mamma inviterte vi familien til sambo på besøk. Det var offisielt et «Takk for flyttehjelpen»-kakeselskap, men vi planla å fortelle om graviditeten, som hadde vart i 11 uker til da.

Vi hadde bestilt en marsipankake som avslørte hemmeligheten vår, og den stod i kjøleskapet til familien var kommet og hadde slått seg ned. Svigerbror hadde tilfeldigvis med seg videokameraet også, så jeg bad ham om å slå det på. Så hentet sambo kaka og satte den på bordet. Svigermor sa: «Hva står det der?» Og så begynte hun å lese høyt. Innen hun kom til ordet «baby» ble det stille. Så hører vi svigerbror si: Oi satan! Og svigerfar sier: «Er det sant?» Så bryter alle ut i klemmer og latter og gratulasjoner. De fikk virkelig sjokk alle sammen, det var ingen som mistenkte noe som helst. Og jeg må si det var kjempegøy.

Resten av familien fikk beskjeden over telefon iløpet av uka.

Turte ikke se på testen selv!

Det var i fjor sommer, jeg og kjæresten hadde snakket om det lenge og fant ut at nå var tiden inne for å prøve å bli gravid.

Månedene gikk og jeg hadde egentlig ingen mistanke om at jeg var gravid. Men på denne tiden i fjor høst var jeg utrolig trøtt og drakk mye vann og var mye på do på jobb, noe jeg vanligvis ikke gjorde.

Så jeg gikk noen dager uten å snakke med min samboer, men omsider tok meg til mot, han ble jo ivrig og dro å kjøpte test med engang.

Den kvelden måtte samboeren på jobb og jeg hadde besøk av ei venninne. Han maste hele kvelden om jeg hadde tatt testen, men jeg turte ikke.

Men så gikk jeg å «tissa på pinnen»… Gikk på stua og ventet, og de tre minuttene var laaange. Gikk for å se, men holdt meg for øynene og spurte venninna mi hva det sto.. Hun gikk jo selvfølgelig litt rundt grøten før hun sa; «Hmm…blir ikke noen fest på deg på ei stund i hvertfall..» Da lo vi godt, jeg var vel mest hysterisk.

Så ble jeg helt stille og innså hva som skulle skje, satt vel i sofaen i 5 min uten å si noe som helst.

Samboeren min ringte spent og ville høre hva resultatet ble. Tror jeg bare sa; «JA.» Han ble jo helt vill i den andre enden av røret, og det trillet noen tårer hos oss begge. Han stakkar var på jobb, men han skulle absolutt vite resultatet den kvelden. Det var en herlig følelse.

I dag har vi en blid og herlig gutt!

Ikke sjokolade i påskeegget, nei!

Jeg har kjøpt to t-skjorter, en med «Jeg skal bli pappa» og en med «Barn i magen». Det var påske og hele familien var samlet til middag. Vi hadde t-kjortene på oss og før kaffe tok vi av hver sin genser. Det tok litt tid før den første ropte «Er det sant?!» Da så alle sammen på oss og fikk vite vår hemmelighet!

Til resten av familien som bor langt unna hadde vi rammet inn bildet av ultralyd og pakket det i et påskeegg! De trodde de skulle få litt sjokolade men i stedet fikk de vite at de skulle bli besteforeldre!

– De ble målløse noen sekunder

Svigerforeldrene mine bor langt vekke, og de skulle på besøk. Vi hentet dem på flyplassen, og jeg hadd så lyst å si det, men ventet fordi vi hadde planlagt hvordan vi skulle si det. Noen ganger når de kommer på besøk, pleier vi å vise dem noen bilder av sønnen vår på TV’en, gjennom digital kamaraet.

På forhånd, tok jeg ett blide av de to tester jeg hadde tatt, som viste ‘Gravid’, og hadde det helt til slutt.

Vi kom hjem, og etter ei stund skulle vi sette oss ned i stua for å se på bildene. Og så til slutt kom det siste bildet, og de ble målløs i noen sekunder, og så tenkte jeg, ‘kanskje de ikke vil ha flere barnebarn’, men til slutt smilte de, og da ble det fering!

Vi er nå to lykkelige foreldre til to tvillingjenter født i januar i år, og en stolt storebror, som er 6 år!

Sendte brev fra spiren i magen

Den store dagen var 4. august! Jeg tok med meg graviditetstesten på badet og etter noen få minutter sto det: GRAVID!! Jeg var helt i sjokk, glad, nervøs og ja alle slags følelser. Samboeren min ble kjempeglad og kunne ikke vente på at vi to skulle få et barn sammen.

Vi bestemte oss for at vi skulle holde det hemmelig til jeg var 12 uker på vei, som var da i september.

Uken etter vi fant ut at vi skulle bli foreldre, dro vi til syden. Vi skulle dra dit med foreldrene og to brødrene+ kjærestene til samboeren. Jeg var veldig spent på turen for jeg var ekstra trøtt og kvalm. Måtte finne en måte å skjule det på. For vi skulle jo holde det hemmelig til etter vi kom hjem. Det var egentli 14 tunge/kvalme dager!  På en eller annen måte kom jeg meg iigjennom ferien på en fin måte.

Pluselig hadde september kommet og vi skulle fortelle det fredag 5. september. På selveste bursdagen til min lillebror!

Vi begge var veldig nervøse på å fortelle det til foreldrene til. Vi ble ikke noe mindre nervøs når vi fikk vite at broren til Per (samboeren) skulle også bli far i mars!! Å andre broren skulle bli far i november! Så alle tre brødrene skulle bli pappa. Jeg og Per holdt på å le oss i hjel. For det var bare 2 dager til at vi skulle hjem å fortelle at vi hadde en liten spire. Foreldrene til Per skulle bli trippel-besteforeldre på under et halvt år!

Fredagen kom. Vi hadde laget et brev som fortalte at det skulle komme en ny statsborger. Jeg satte å fniste i sofaen som en fjortis når han levere brevet til de kommende besteforeldrene. De ble litt stumme med det samme og de trudde vi tullet med dem. Men det var sant, deres tre sønner skulle få tre sønner!  Men de ble jo kjempeglade for at de skulle bli besteforeldre til en til!

Brevet:

Heihei.

Jeg har hørt at du skal bli bestefar til 2 stykker..  Så morsomt! 

Jeg må vel presentere meg: 

Jeg har ikke et navn ennå, men pappa og mamma snakker mye om hva jeg skal hete og om hvor søt jeg er, men jeg derimot tviler på at jeg er så søt ennå, jeg er jo bare brusk og veier ikke mer enn 50 gram og strekker meg ikke lengre enn 11 cm. 

Jeg er ca 13 uker gammel og gleder meg til å komme ut, makan til lukt som det er inne i magen til mamma. Mammaen min tror jeg heter Hege og Pappaen min tror jeg heter noe med Per. De er ganske så stolte over meg, selv om jeg ikke var planlagt, hørte jeg en stemme sa. 

På tirsdag skal jeg til legen for å sjekke meg, det skal bli morsomt. Tirsdagen etter skal jeg til ultralyd og da håper jeg at jeg er normal og sunn og like sterk som pappaen min. 

Ja, som du sikkert skjønner gamlinger så skal dere bli besteforeldre til 3 stykker, det må jo være ekstra kult, hva??  

Gleder meg til å møte dere og håper vi snakkes i mars hvis alt går som planlagt!

Graviditeten var ikke et uhell!

Jeg møtte mannen min for første gang, en kald januardag. Jeg steg av bussen og der sto han, som om han hadde ventet på meg. Det var kjærlighet ved første blikk og etter et par dager spurte jeg han om han ville ha barn med meg. Svaret var ja!

I mars ble jeg gravid og ble egentlig både glad, spent, redd og usikker på samme tid. Den første jeg ringte var mamma,og hun ble først veldig irritert, siden hun ikke hadde møtt denne mystiske drømmemannen min. Jeg og han kommer fra forskjellige sider av landet – jeg bodde hos han.

Jeg prøvde iherdig å overtale henne om at dette var det rette og at graviditeten ikke var et «uhell», at jeg elsket denne mannen og at han var den rette. Da de møttes, klaffet alt perfekt og hun likte han med det samme. Oktober samme året fridde han til meg og i desember kom veslejenta vår til verden, Malin Serenity. Nå har vi snart 2-års bryllupsdag og Malin har akkurat fått en lillebror. Snakk om å vite at man har funnet hverandre bare ved det første blikk?

Alt han ville ha til bursdagen var et oldebarn

Min samboers bestefar, Erik, hadde åttiårsdag det året jeg gikk gravid. Jeg var ikke langt på vei, så bare ut som om jeg hadde lagt på meg litt.. Vi kopierte ultralydbildet, skrev, «Gratulerer Oldefar, jeg kommer i november en gang», og ga han det i åttiårspresang.

Han hadde nemlig sagt til oss i forkant, lenge før vi visste at jeg var gravid, at alt han ville ha til bursdagen var et oldebarn! Og det fikk han! Trenger vel ikke å si at han var både rørt og veldig glad, og det ble lykkeønskninger fra hele familien som hadde samlet seg for å feire dagen hans! Veldig koselig!! Nå er «bursdagsgaven» straks ett år, og familiens lille midtpunkt!

– Skjønte liksom ikke at det var sant!

Det var sol og sommer. Jeg og min søster hadde nettop vært på shopping. Før vi dro hjem skulle jeg innom apoteket å kjøpe en graviditetstest, som vanlig.

Jeg var alltid den som skulle bare teste igjen.. (Alle sa til meg at : «Du må ikke tenke på at du skal bli gravid! Da blir du aldri det!») Men vi dro hjem og jeg testet. Vi satt ute på verandaen da vi ventet på resultatet. (Søsteren min hadde ingen tro på at jeg var gravid, ikke så rart kanskje, siden jeg snakket om å bli gravid hele tiden, og tok tester heeele tiden.) ClearBlue testen lå med resultatet ned. «Oj!!, trur det har gått 3 minutter nå!!!» Så snudde jeg testen å der var det et meeeget tydelig kryss!

JUHU!! Vi hoppet begge opp av stolene vi satt i, og skrek av glede.»Serriøst!!? Jeg tror ikke mine egne øyne!»

Så var det bare å fortelle det. Mannen min kom hjem fra jobb om en halvtime.Vi fant ut at vi måtte gjøre noe ut av det. Så vi teipet ClearBlue eska. (Med svart teip) Så sprang vi bort til butikken og fikk den ordentlig pakket inn. Vi satt spent å ventet på han. Der kom det en bil.

«Det er han!» Han skjønte liksom ikke helt hvorfor vi sto å knisa i døråpningen. Men han kom seg omsider ut av bilen og bort til oss. Han åpnet pakken og så rart på testen… også så han på søstera mi, og sa: «E du gravvid??» Hun svarte: «Næi, men dama di dærimot!»  Han ble overlykkelig, men skjønte liksom ikke at det var sant. Ga oss begge en stor klem! Han spurte om og om igjen: «Er dere helt seriøse nå?»

Vi hadde prøvd i 2 år, og ENDELIG lyktes vi!!! En veldig fin måte å fortelle det på!

– Samboeren min ble kjempeglad!

Det hadde gått fem dager over tiden for forventet mens og hadde tenkt  å vente til uken etter med å teste meg.

Men akkurat denne lørdagen i mars var jeg og fireåringen på minishopping på kjøpesenteret. De var det også et apotek. Lysten til å teste meg vant over alt annet.

Jeg dro med meg min stakkars sønn inn på et kundetoalett og fikk han til å snu seg mens jeg gjorde det som skulle gjøres.  Hadde knapt fått på meg buksene før det blå pluss-tegnet skein frem som solen.  Jeg stusset litt, men så ble smilet bredere og bredere. Sønnen min undret seg over hva som foregikk… jeg fikk bare frem at jeg var så inderlig glad i ham. Han fikk et stort kyss.

Samboeren min jobbet den dagen. Kanskje litt ekkelt å teste seg uten ham, men nysgjerrigheten hadde jo seiret.

Jeg dro med min stakkars sønn opp til  H&M for å finne en presang til den blivende pappa. Fant  kjempesøte sokker i størrelse mini!

Kørte til samboerens jobb og la igjen gaven bak kassen. Så kunne han åpne den når han var ferdig med kunden. Så dro jeg bare.

15 minutter senere pep det inn en melding på mobilen: «Jeg forstår prinsippet :)»  Han ble kjempeglad. Nå venter jeg mitt andre barn, og samboeren min sitt første. Hun er ventet om tre uker.

– Babyen min er sendt fra himmelen

Historien min starter 17. februar. Jeg fikk en melding fra mor hvor hun skrev at hun var syk og behøvde at jeg kom ut til henne etter jobb.

Jeg ringte henne og fikk forklart at hun var så vond i den ene foten sin at hun ikke klarte å gå, så hvis min stefar skulle gå på jobb måtte hun ha noen hos seg. Hun hadde vært hos legevakten dagen før og fått smertestillende og beskjed om å ringe fastlegen – noe hun hadde gjort og fått time til to dager etterpå.

Jeg lovte at jeg skulle komme ut til henne rett etter jobb. Merket at det var noe galt for jeg reagerte på at hun pustet veldig tungt og jeg syntes at stemmen hennes var rar, men jeg visste ikke hvor galt det var. Ga beskjed til samboeren min, bestevenninna mi og et par av kollegene mine at jeg var bekymret, men hun hadde jo bare vondt i en fot. Mindre enn 1,5 time ringte mobilen min fra mor sitt nummer. Det var stefaren min som var i den andre enden, og han sa at mor ikke pustet og at det var ambulanse der med leger som drev med livredding.

Etter en time med livredding fikk de en svak puls, men hun døde i ambulansen på vei til sykehuset. Hun ble bare 46 år gammel.

Tiden etterpå var (og er fortsatt) vanskelig. Mor var min beste venn, den eneste jeg kunne dele alt med. Vi var mer som bestevenninner enn som mor og datter. Hennes største drøm var å bli mormor. Husker jeg tenkte allerede to dager etter dødsfallet at jeg ikke visste hvordan jeg skulle få til å treffe eggløsningen denne måneden, for det ville jo falle på dagen etter begravelsen. Ville jeg være i stand til å i det hele tatt ha glede av sex etter å ha mistet den personen som betydde mest for meg? Det viste seg at det klarte jeg. Det var veldig sterkt emosjonelt, men jeg tror det var den beste måten for meg og samboeren min å takle den umiddelbare sorgen på.

Jeg og samboeren min var ute og spiste god mat og på show lørdag 14. mars. Hadde 1,5 glass vin, men kjente på meg at det var noe som ikke stemte overens. At jeg holdt på å svime av i dusjen tidligere den dagen tenkte jeg ikke på. Fortalte min kjære at jeg trodde jeg måtte ta en test. Han smilte og tok hånden min i sin. Dagen etterpå, søndag 15. mars, tuslet jeg inn på badet og åpnet en graviditetstest. Det tok ikke mange sekundene før et soleklart blått pluss lyste i mot meg. Som så mange ganger tidligere i løpet av de fire ukene som såvidt var gått gråt jeg, men denne gangen av glede.

Vi var invitert på middag hos min far og hans kjæreste samme dag, og vi bestemte oss for at vi ikke kunne holde det hemmelig for foreldrene våre. Etter middagen var servert sa jeg  til far: «Jeg har et spørsmål. Foretrekker du morfar eller bestefar?» Han kikket forvirret på meg og min kjære før kjæresten hans endelig reagerte; «Nei, hva sier du? Skal dere ha baby?»

Etterpå dro vi videre til mor til min kjære. Hun og samboeren var glade for å få besøk. Snakket litt om løst og fast før hun nevnte at hun var stiv og støl i nakken. «Ikke lett å bli gammel» sa min kjære. «Nei, men jeg er jo ikke bestemor ennå» sa hun. «Nei, men det er ikke lenge til» svarte min kjære. Og da fikk vi se masse gledestårer. Hun ble kjempeglad, og samtidig lurte hun på om mor visste om det før hun døde, men jeg svarte nei – babyen ble nemlig laget samme dag som begravelsen.

Vi var også en tur hos faren til min kjære, og en tur hos min stefar og fortalte disse. Begge plasser der var det også masse smil og glede!

Babyen min er sendt fra himmelen. Det er jeg sikker på.

Fortalte det over pinnekjøtt på IKEA

Etter en stund med ømme pupper, bestemte jeg meg for å ta en test bare for å teste. Jeg og samboeren hadde nettopp flyttet inn i nytt hus og var på Ikea for å kjøpe litt dill. Vi kjøpte oss litt mat, og samboeren min sa jeg virket så fjern. Så over pinnekjøtt på Ikea fikk han beskjeden; du skal bli pappa.

Nei, sa han, slutt å tulle. Og jeg fortalte igjen; du skal bli pappa. Han smilte og visste ikke helt hva han skulle si eller gjøre. Det ble lite handling den kvelden, og vi husker godt middagen på Ikea – noe som vi ler av nå i etter tid.  Og hver gang vi skal på Ikea, er han en smule skeptisk hehe. Juli 09 kom prinsen til verden!

Stolt storesøster fikk fortelle nyheten!

Vet ikke om det var for jeg var mer avslappet i forhold til hvor fort vi skulle klare å bli gravid eller ikke, men det kom litt uventet på da jeg forsto at det faktisk «smalt» på første forsøk!

Jeg er blant de heldige som får mensen omtrent på timen hver gang, så det tok ikke lange tiden før jeg viste noe var på gang. Jeg ventet en dag etter at jeg skulle hatt mensen (som var en søndag) med å teste meg.

Samboeren min var reist på tur så jeg ringte han for å høre hva han mente og hadde ikke så veldig lyst til å vente med å teste meg til han kom hjem igjen en uke seinere. Han ville selvsagt være der da jeg tok testen, men fant ut at det ville være like greit om jeg fikk det bekreftet.

Så snart den viste «gravid» ringte jeg til han og han svarte telefonen med «ja eller nei??» Og ble kjempe glad da jeg sa ja.

Ettersom det var bare en som viste at vi hadde tenkt å prøve å bli gravid, tok det ikke lang tid før jeg ringte henne og fortalte den gode nyheten. Det var utrolig godt å kunne dele det med noen for jeg holdt på å sprute over av glede, men prøvde å holde meg siden jeg hadde en 5 år gammel jente som så gjerne ville bli storesøster og jeg ville at hun skulle få vite det før alle andre.

Da jeg kom til hos legen, var vi i uke 6+3, så da fikk en stolt storesøster ringe til mormor og morfar å fortelle at hun endelig skulle få ønske sitt oppfylt!

Heldigvis har alt gått bra og vi har nå 11 uker igjen til termin. Storesøsteren synes det har gått fryktelig seint så det hadde gjerne vært en ide å vente noen uker med å fortelle det, men er ikke en lett hemmelighet å holde!!!

Virkelig en gledens dag!

Jeg var vel sånn ca 4 uker på vei når vi fant ut at jeg var gravid. En virkelig gledens dag!

Dette hadde vi ønsket oss lenge. Etter et par dager kom vi på hvordan vi kunne fortelle venne våres om den store nyheten. For om bare 7 uker skulle vi gifte oss, og fant ut at det var en gylden mulighet til å fortelle alle hva som skulle skje! den nærmeste familien fikk vite det ganske umiddelbart etter at vi selv fikk vite det.

Mens resten av familien hadde fått vite det under bryllupsmiddagen i en tale fra en vordene farfar. Så kom kvelden hvor de nærmeste vennene våre kom og skulle dele dagen med oss. Jeg og mannen min gikk opp på scena etter en stund og begynte med en tale om at det var veldig hyggelig at så mange ville bli med å dele dagen med oss! Så kommer jeg med gledesmeldingen; «Og hvis alt går som det skal, blir vi foreldre i april!» DA var det en del overraskede blikk og kommentarer, og alle var glade på våres vegne. En gledens dag på mange måter.

Eit barn som skal ha barn!

Hadde nett flytta fra hybelen min, og inn i ny leilighet med min 18 år gamle type. Dei fleste syntes det var tidleg for vi hadde bare vært i lag i 4 måneder ca. og mange syntes det var tidleg for eg var bare 16 år. Vi var hodestups forelska og gjorde det som passa oss. Skuleferien nærma seg, og eg hadde planer om og gå frisørlinja neste skuleår.

Det var vår ute, men kalt i lufta. Sola sto over fjella og varma inn vindauget. Eg sat på badet med ein gravidtest i handa og venta på svar. Hadde ikkje sagt noko til noken. Så kom dei blå strekane, eg hadde hatt det på følelsen. Eg visste at den kom til å bli positiv. Tok en test til, berre for å sjekke. Den var like positiv. Visste ikkje om eg skulle le eller grine, vart berre heilt stum. Eg var jo egentlig eit barn sjølv, og no skulle eg ha barn. En liten baby, hjelp!

Kjæresten min kom heim fra jobb, han skjønte at det var noe med meg. Hadde grubla på korleis eg skulle seie det. Sett det for meg i hodet korleis han ville reagere. Då orda kom ut av munnen min, hørtest det heilt rart ut.»Eg er gravid.» Han berre såg på meg og smilte. Han vart glad, og sa han skulle gjere alt for oss. Det var veldig betryggande. Eg var så ufatteleg takknemlig for at han reagerte så positivt.

Då var det jo bare å fortelle det til mamma da. Bara og bare…. Ka ville ho seie. Mamma kjenner meg betre enn nokon andre. Så eg visste at dette var noko eg måtte fortelle fort – ikkje minst følte eg vel for og få krype opp i armkroken hennar og grine litt.

Ringte til mamma og spurte om ho kunne komme på besøk. Ei lita stund etter kom ho. Trur ho ante at det var noko. Ho satte seg i sofaen, med en kopp kaffi. Eg satte meg ned attmed ho. Såg nervøst på ho,og stamma fram at eg måtte fortelle ho noko. Ho såg på meg og sa «er du gravid?» Tårene begynte å trille, no klarte eg ikkje seie noko. Mamma tok godt rundt meg. Ho skjønte jo at svaret var ja. Ho sa ingenting til å begynne med. Bare holdt rundt meg og lot meg grine. Etter ei stund strauk ho meg over kinnet,og lovde meg at alt skulle gå bra. At ho skulle vere med heile vegen og støtte meg. «Dette skulle vi klare i lag lille, venn».

Magen vokste. Eg begynte på frisørlinja. Mamma og kjæresten min støtta meg heile veien. 22. januar fekk eg ei lita jente. Med på fødselen var kjæresten min og mamma. Ho var den nydlegaste lille skapningen eg nokon gong hadde sett!

No er ho 7 år, og besta sin gullunge. Dei to har eit heilt spesielt forhold. Barnet i meg vart fort voksent, men eg har aldri angra på noko. Eg gjekk ferdig skulen. I dag er eg gift med kjæresten min, har ei jente til på 3 år, og har termin i april med nr 3. Elsker familien over alt.

Rasmus ble bestefars førjulsgave!

Noen uker etter at vi kom hjem fra bryllupsreisen vår høsten, var jeg klar for å ta min første graviditetstest. Jeg var noen dager «over», men hadde kjent menstruasjonslignende smerter, så var veldig usikker på resultatet.

Gleden var derfor stor da testen var positiv!!!! Jeg tok vare på testen, tenkte nok at jeg måtte se noen ganger på den for å tro at det var sant. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å holde dette for oss selv en tid, og det var kun jeg og den kommende far som visste om vår lille hemmelighet.

Noen dager senere, det var like før jul, var jeg til legen for å få bekreftet graviditeten. Alt så ut til å være i skjønneste orden, og jeg boblet over av glede. På vei hjem ringte mamma, som fortalte at pappa hadde fått påvist kreft. Den enorme gledesfølelsen, ble plutsetlig blandet med redsel for at jeg samtidig med svangerskapet skulle måtte oppleve mitt livs største sorg. Pappa ble operert kort tid etter dette, og vi håpte alle på at han skulle få komme hjem til jul.

Vi skulle feire jul sammen med min familie, og bestemte oss for å overrekke pappa en liten førjulsgave som en oppmuntring i den tunge tiden. Alle var glade for at pappa fikk komme hjem lille julaften, og da hele familien var samlet denne kvelden, overrakte vi ham derfor en fin innpakket graviditetstest som fremdeles viste et tydelig + tegn. Pappa skjønte først ikke hva denne dingsen var, men men litt hjelp fra mamma fant de ut at de skulle bli besteforeldre, og jubelen stod i taket!!!

17. august kom vårt lille vidunder til verden, pappa har nylig avsluttet den siste cellegiftkuren og har fått bekreftet at han ikke har mer kreft i kroppen!!!

– SKAL VI BLI BESTEFORELDRE????

Det er alltid vanskelig å forberede seg til hvordan man skal fortelle det hele til de vordende besteforeldre, det samme var tilfelle for vår del.

20. januar fant jeg ut at jeg var gravid, helt uplanlagt. Vi var begge studenter på denne tiden, og man kan med trygghet si at verden snudde seg opp ned med det samme.

Hva, hvordan, hvorfor snurret raskt rundt i hodet på meg. Om litt ble jeg vant til situasjonen, og det var virkelig ingenting annet som gledet meg mer enn dette lille mirakelet som vokste inne i magen min.

Men så var det dette må å spre budskapet da. «Svigers er verst» heter det, og det stemmer! Hvordan skulle vi/jeg meddele at deres sønn, odelsgutten på gården, som nå var midt i sin jussutannelse, skulle bli pappa! GUD, som jeg grudde meg. Var det noe jeg virkelig hadde fått med meg etter disse årene, så var det hvor VIKTIG det var å bli ferdig med utdannelsen, og helst gifte seg, før man i det hele tatt skulle begynne å tenke på å få barn.

Klump i halsen, puls på maks, og svigers på middagsbesøk! Slik var altså situasjonen. Svigerfar hadde hatt bursdag noen dager i forveien, og siden vi ikke hadde kjøpt noen gave ennå, pønsket jeg ut noe i den forbindelse. Alle var vi samlet rundt middagsbordet, og jeg glodvarm og svett, følte jeg kunne svime av når som helst.

Men så var det altså denne gaveoverrekkelsen da. Jeg hadde pakket inn gaven, så fin og elegant som jeg bare kunne. Jeg bøyde meg over bordet, og overrakte så til svigerfar.

Han takket og bukket, før han så tok fatt på å åpne gaven. Inne i gaven var det barnematglass, og et kort med spirens stjernetegn. Vi hadde vært på UL da jeg var 8 uker på vei, så ca termin viste vi.

Svigerfar forsto ingenting, da han så leste kortet «…resten kommer i september». Han satt der som et spørsmålstegn, og mindre dum kan jeg ikke huske å ha følt meg før. Men så kommer «utbruddet» og VERDENS største smil. SKAL VI BLI BESTEFORELDRE???? Svigermor hadde forstått det hele, og satt bare der og trippet. Aldri har jeg sett et større smil på henne, og aldri har jeg vært så glad i svigermor, som akkurat da!!

Bedre besteforeldre kunne ikke jenta vår ha fått!

Fra begravelse til babylykke

Jeg ble gravid ca. midt i juni og jubelen var stor da vi fikk den positive testen. Det gikk noen uker før vi skulle fortelle gladnyheten til de kommende besteforeldre, tanter og onkler og i mellomtiden brukte vi tiden på å fundere over hvordan vi skulle overlevere nyheten.

Vi hadde jo lyst til at det skulle være en morsom overrekkelse av den gode nyheten som folk ikke ville glemme med det første. Vi var innom mange forslag og tittet litt på bl.a. Babyverden for å finne ut hva andre par har gjort for å forevige øyeblikket.

Min kjære samboer og jeg har vært et par i snart 7 år. Vi har bodd sammen omtrent like lenge og eier et hus og hund. Ganske godt grunnlag for å starte familie kan man jo si. Min mor har mast på oss i noen år nå om at hun så gjerne vil ha barnebarn. Jeg er jo tross alt eldst av hennes fire barn og da går det naturlig nok utover meg. Vi har ønsket oss barn vi også, men ville vente til tiden var inne og alt var på plass, noe det nå er.

Etter å ha luftet diverse forslag for hverandre kom vi på en morsom ide til hvordan vi kunne fortelle familien om vidunderet som var på vei. Vi sto i en klesbutikk og tittet på barnetøy da vi fant noen hvite bodyer i str. 50. Hva med å gjøre noe ut av dette??

Ideen ble godt mottatt av begge parter og vi dro hjem med tre hvite bodyer og en gull-tusj.. Da dagen var kommet for å spre nyheten var vi faktisk i begravelsen til min samboers farmor. Etter kaffe og kaker som jo følger med ble vi enige om å gi gladmeldingen til hans familie. Han tok frem bodyen (som var pent brettet sammen) rakte den til sin far og sa: – Kunne du tatt vare på denne for oss i noen måneder? Svigerfar brettet ut bodyen, studerte den en stund og sa: – Oj, ja det var jammen på tide! Det ble en ekstra hyggelig slutt på begravelsen den dagen.

Vi gjentok suksessen med min familie og fikk god respons der også!

Har aldri vært så nervøs i hele mitt liv

Jeg hadde vært litt små kvalm de siste dagene, og så var jeg så svimmel. Jeg tenkte ikke på at jeg kunne være gravid i det hele tatt. Jeg hadde jo bare vært sammen med barnefaren i 6 mnd. Men jeg bestemte meg for å kjøpe en test bare for å sjekke.

Jeg ventet med å ta den til dagen etterpå (siden morgen-urinen er anbefalt). Jeg husker at jeg nesten ikke sov den natten, for man håper jo på det beste så klart. Jeg stod opp litt tidligere enn vanlig, for det hadde snødd natten i forveien. Jeg tok testen og la den på kjøkkenbenken mens jeg gikk ut for å starte og skrape bilen. Etter vel 5 min gikk jeg inn for å se på testen, der stod det «GRAVID» med store bokstaver. Jeg husker at jeg stod lenge med den i hånden og tenkte,»YES!,endelig skal jeg bli mamma.»

Så tok jeg opp telefonen og skrev en melding til min beste venninne. Husker fortsatt den meldingen. Oi Oi Oi Oi lød meldingen hun fikk. Svaret jeg fikk var et spørsmål der hun spurte om det var så glatt ute?! Hehe. Da måtte jeg bare skrive tilbake ;»Ja det er det sikkert, men jeg skal bli mamma.»

På jobb den dagen gikk jeg bare å smilte for meg selv, var nesten som jeg var inne i en boble.

Etter den dagen var det dags for en tur til legen for å få det skikkelig bekreftet.Og det kunne han. Jeg var også så langt på vei at legen kunne høre hjertelyden til babyen min. Det var en veldig spesiell opplevelse. Gledestårene kom fort. Jeg svevde på en rosa sky hele tiden, var en helt fantastisk følelse.

Jeg holdt det hemmelig helt frem til julaften. Hele familien var samlet. Da maten var spist opp og presangene var pakket opp, sa jeg at jeg hadde en liten ekstra presang som dei skulle få pakke opp.

Jeg gikk ut i bilen og hentet 4 presanger. Sant skal sies at jeg aldri har vært mer nervøs i hele mitt liv.

Jeg gav beskjed om at de måtte åpne de samtidig og at jeg skulle filme hele seansen. De lurte fælt på hva jeg hadde funnet på. Dei åpnet presangene, og der var det hver sin t-skjorte med; «Jeg skal bli bestemor/,-far/onkel». Jubelen stod i taket og gledestårene kom for fullt. Det var den beste presangen de hadde fått noen gang.

Familien min var med på ultralyd 8. januar. På skjermen viste det en liten gutt og at jeg var 19+3 uker på vei. 2. juni kl.00.01 kom min lille sønn til verden. Fødselen var over på 4 timer. Min store stolthet var 3580 g og 50 cm.

Dessverre ble ikke barnefaren så glad for budskapet om at han skulle bli far, så han kuttet all kontakt med både meg og min sønn. Men jeg har et helt fantastisk nettverk rundt meg, så jeg og min sønn klarer oss helt fint.

Jeg skal bli storesøster!

Ja, nå har vi 2 små snupper, Leah på 2,5 år og Mira på 9 mnd. Da jeg ble gravid med Mira bestilte vi ei t-skjorte med teksten «Jeg skal bli storesøster». Så ba vi våre foreldre på middag en dag, og til desserten tok vi på t-skjorta på Leah.

Leah sprang rundt lenge, før noen så at hun hadde fått på ny t-skjorte. Og etter at de så hun hadde det, tok det enda lang tid før de oppdaget hva som sto!! Husker det kribla litt i magen!! Men SÅ!! «Hva er det som står på t-skjorta di?», «Skal du bli storesøster???», «hæ?!?», «Skal du bli storesøster? Du som er så lita?»

Og mer snakk om det ble det vel ikke da.. Litt skuffa, men de ble bare så satt ut og sjokkert, at de kom ikke på noe å si.. Men moro var det lell.. !

Nå har vi i allefall 2 supre snupper, som kommer veldig godt overens!! Enn så lenge…

– Jeg tror du har fått mitt glass

31. oktober 2008 flyttet vi inn i nytt hus, og hele familien skulle være med å hjelpe oss. Vi var da 11 uker på vei og gledet oss veldig til å fortelle at de nå skulle bli besteforeldre, onkel og tante.

Farfar og farmor skulle bli besteforeldre for første gang, og hadde nok ventet lenge på dette.

Hadde lyst å gjøre det litt morsomt så vi kjøpte ett glass til hver på Ikea. Så malte vi på mormor, besten, farfar, morfar, onkel og tante.

Først kom «onkel og tante» og hjalp oss med å bære inn esker. Etter en stund tok vi oss en pause og serverte cola i de nye glassene. De så på glassene, men ingen reagerte… Hmm tenkte vi. Var jo ikke slik vi hadde sett for oss, men fikk nå frem at de måtte nå lese på glassene sine. «Tante» satte i ett kjempehyl og lurte på om det var sant. Endelig kom reaksjonen vi hadde ventet på.

Etter en stund kom besteforeldrene og også de fikk servert hvert sitt glass med cola. Så sier plutselig mormor som da også var farmor, til den fremtidige farmor: Jeg tror du har fått mitt glass… Hallo tenker vi! Hvordan går det an å være så treg!  Men da ser farmor på sitt glass og da setter hun i ett hyl og mormor hyler med. Endelig går det opp for dem hva vi har prøvd å si helt siden de fikk seg noe å drikke.

Det som så ut som å gå rett i vasken ble utrolig morsomt og alle ble så veldig glade!

Nå sitter vi her med verdens herligste lille gutt på snart 5 måneder som har utrolig mange rundt seg som er glad i han!

Sendte bildemelding

Vi bor i Nord-Norge og resten av familien bor i Rogaland, siden vi hadde en liten gutt på 8 mnd var det ingen som mistenkte noe. Vi viste ikke helt hvem som skulle få nyheten først så vi bestemte oss for å gi beskjed til alle samtidig.

Så derfor bestilte jeg en t-skjorte som det sto «storebror» på, tok et bilde av han med den på og sendte som mms med følgende tekst : sjekk ut den nye t-skjorta mi…

Det var ganske mange som måtte få det forklart, som ikke klarte (eller ville) se hva som sto på…

– Ingen slår gravide damer! 

Jeg bestemte meg for å rydde baderomsskapet og der fant jeg en clearblue digital test og tenkte den kan jeg jo ta for gøy, før den går ut på dato! Hadde aldri hele mitt liv trodd at det skulle lyse «gravid» mot meg! Satte meg i stua og ventet på samboeren men det virket som han aldri skulle komme!! Da han endelig kom og satte seg i sofaen, kastet jeg testen oppi fanget hans. Han fikk sjokk! (vi prøvde ikke å få barn)

Vi bestemte oss for å ikke si noe ennå… det varte vel 2 dager! Da var vi på bytur og feiret at bestekompisen til min kjære hadde flyttet til byen igjen (jeg drakk ikke, sa jeg gikk på medisiner). Alt gikk helt fint frem til en litt full fyr fikk fiket til meg på kinnet da han skulle treffe noen andre! Da ble min fulle samboer sur og begynte å skrike:  INGEN SLÅR GRAVIDE DAMER og INGEN SLÅR MI GRAVIDE DAME!!! Jeg som var edru ble sur på sambo som sladret, men lykkelig over at katta var ute av sekken. Fikk mange gratulasjoner og lykkeønskninger da, ja!

Er nå akkurat 20 uker på vei.

– Nå er katta ute av sekken

Da vi først fant ut at vi ikke lenger var to – men skulle bli tre – var det veldig tidlig i svangerskapet (ca. 5 uker). Vi bestemte oss derfor for å vente til etter den første ordentlige legetimen før vi sa noe.

Uke 12 kom, og vi følte oss fremdeles ikke helt klare for å fortelle noen. Det var kanskje fremdeles litt for uvirkelig for oss selv også?

Tiden gikk, og etter hvert fikk vi brev angående ultralyd – og det var da min kjære samboer fikk den gode idéen.

Ultralydtimen vår var i begynnelsen av uke 19, og inntil da var det kun mine kolleger som visste om vår lille hemmelighet. Takket være en veldig hyggelig og flink jordmor, fikk vi med oss et par veldig fine bilder etter timen. Deretter fulgte et par veldig hemmelighetsfulle og spente dager.

Fire dager etter ultralyden, fikk de vordende besteforeldrene et brev i posten. Der lå det to ultralydsbilder, og på kortet sto det «Gratulerer! Vi sees 30. mars (sånn cirka).»

Nå er katta ute av sekken, og begge sider av familien gleder seg til mars.

– Jeg ser en STREK! Jeg ser den!

Alt begynte med at jeg gikk på p-piller som vanlig. Men gikk samtidig på medisiner så jeg ble veldig dårlig i magen av. Etter ett par uker fikk jeg ømme pupper, blodårer på puppene, var sliten, lei og trøtt hele tiden.

Tiden for mensen kom, og jeg tok en test. Negativ. Mensen kom som vanlig, og begge to var nok litt skuffa siden jeg hadde hatt en følelse på at det var en mini på vei. En uke etter jeg fikk mensen, ble min gode venninne uplanlagt gravid, og det gjorde sitt til at vi bestemte oss for å kaste pillene mine. Måneden gikk, og vi var spente på om det  ble noe denne gangen.

Tirsdagen, 4 uker etter siste mens var jeg og min venninne (som dessverre mistet) på leirduebanen og så på mannen som skjøt.

Da vi skulle ned igjen, kom jeg borti den ene puppen og kjente at den var utrolig øm! De hadde vært litt småømme noen dager, men tenkte at var bare mensen som skulle komme.

Sa til venninna mi at jeg skulle ta en test bare for gøy å se når vi kom hjem! Tok testen og kom skuffet ut fra badet: Den er negativ, tenkte egentlig det. Venninna mi ville også se, så hun tok testen bort i vinduet og skrek: Herregud! Jeg ser en STREK, jeg ser den! Og jeg ble oppspilt og løp over gulvet! Og der var det jammen en svak, men tydelig strek!

Vi stod og hoppet og hylte om hverandre! Hehe. Tenker naboen under oss, lurte på hva som skjedde  Prøvde å få tak i mannen min, men var ikke dekning der han var. Så jeg tok et blankt ark, tegnet masse røde hjerter og skrev: Du blir verdens beste pappa! Så la jeg testen inni, rullet sammen arket og knyttet en tråd rundt. Visste at forloveren min og et par andre venninne skulle planlegge utdrikningslaget mitt den kvelden, så jeg tok en tlf. til de og sa at det var ikke noe vits i å legge planer med alkohol inni bildet!

Noen timer senere kom han hjem. Sa jeg hadde en liten overraskelse til han Tok frem «pakken» og ventet spent på reaksjonen!  «Nehei? Er det sant? Skal jeg bli pappa? Åååå! Yes!!» Så var det så vidt noen tårer i øyekroken..

Nå er jeg 28 uker på vei, og vi gleder oss kjempemasse til å møte lille tullemor.

Kort fra Arktis

Sommeren jeg gikk gravid med mitt første barn: Akkurat rundt uke 12, da det er vanligst å bekjentgjøre nyheten, var jeg på Svalbard. Det er jo vanlig å sende postkort til slekt og familie når man er ute og reiser, så det gjorde jeg jo. I postkortet til vordende besteforeldre, tanter og onkler skrev jeg:

Svalbard er flott! Vi har opplevd og sett masse, og har det bare fint. Forresten skal dere bli besteforeldre/tanter/onkler i mars. Klem fra Ellen.

Nyheten ble tatt godt i mot da kortene landet i de respektive postkassene.

Sommeren tre år senere var jeg gravid igjen, og skjebnen ville det slik at jeg skulle reise til Svalbard rundt graviditetsuke 12 igjen. På nytt postet jeg postkort med omtrent samme ordlyd. Men denne gangen gikk postgangen lovlig tregt, og det varte og rakk før kortene kom frem. Jeg ble litt utålmodig, ikke minst fordi magen nå var vanskelig å skjule. Etterhvert måtte jeg jo begynne å spørre om kortene hadde kommet fram uten at noen hadde kommentert nyheten til meg.

Søstera mi begynte å ane ugler i mosen og spurte » Hvorfor maser du slik om de kortene? Står det det samme i dem nå som det gjorde sist du var der oppe?»

Ja, og det gjorde det jo i grunn!

Dersom jeg blir gravid igjen, ser jeg ikke bort i fra at jeg må reise til Svalbard igjen, bare for å holde tradisjonen ved like.

Ledige stillinger: tanter, onkler og besteforeldre søkes

Vi skulle i bryllup til et vennepar, og ville at fokuset skulle være på dem den dagen. Vi fant da ut at siden jeg ikke kunne drikke var det fint å fortelle om det et par dager før. Vi tok privat ultralyd – jeg har ikke hatt noen symptomer som kvalme o.l., måtte være sikker på at alt er i orden før vi skulle fortelle.

10 uker og 4 dager på vei får vi for første gang se «lille» som vi kaller det, en utrolig følelse… Alt er i den skjønneste orden, og vi får 3 flotte ultralydbilder med oss hjem.

På veien hjemover stikker vi innom en kopiforretning, der vi får kopiert ultralydbildene. Vi har allerede forberedt 10 brev – stillingsutlysninger – som bildene skal legges i. Så poster vi brevene som skal til min familie, og besøker min manns familie som bor i byen. Både den kommende farfar og farmor blir først litt usikre, så kommer smilet, hylet og tårene i tur og orden! «Er det sant?! – Er dere gravide?» og klemmer i fleng!

Den kommende tante var ikke hjemme, så timingen er strålende når hun ringer og vi alle hører hylet og gratulasjonen! Hun har gledet seg til å bli tante veldig lenge…!

I løpet av helgen kommer det telefoner fra alle som har fått brevet, vi storkoste oss. Brudeparet fikk også den oppmerksomheten de fortjente, noen telefoner og sms til våre venner som skulle dit sørget for at snakket om vår graviditet var ferdig til bryllupsfesten.

Alt i alt – en herlig helg!

Her er teksten vi brukte – denne varianten gikk til mine venninner på mail:

«Tanter og Onkler» søkes; heltid, deltid og tilkallingsstilling ledig

«Tanter og Onkler» søkes til å assistere med bl.a.: personlig bistand, praktiske gjøremål, eventyrlesing og historiefortelling. Også aktuelt med assistanse på turer og overnattingsbesøk. Dere må være fleksible, serviceinnstilte, ansvarsbevisste, tålmodige og i god form. Dere bør trives med alle aldre. I tillegg bør dere tåle høye lyder og kunne tolke uforståelig babbel.

Arbeidstid kan variere og til ulike tider på døgnet (dag, kveld, helg, hellidager). Arb.tid kan diskuteres, og evt. tilpasses annet arbeid.

Jeg, som blir deres arbeidsleder, har planlagt ankomst 25. mai 2010. Se vedlagte foto.

Ønsket bakgrunn som bror/søster/tante/onkel/mor/far, beskrivelse og dokumentasjon på tidligere erfaring veier tungt i søknadsprosessen.

Skriftlig søknad og CV ønskes innen 10. november.

(Snarlig tiltredelse. Send gjerne søknad snarest)

Mvh, ”Lille” – nesten 11 uker på vei.

Avslørte kjønnet med sokker og vanter

Alle visste om min graviditet men ingen visste noe om kjønnet.

Vi kjøpte et baby/dåpskort til jente, og la to rosa vanter nedi til min mamma og pappa, og to søte rosa sokker til svigermor og svigerfar. De hadde lenge ventet på å vite kjønnet da vi kom på besøk. Vi ga kortet til de og da de åpnet kortet så de bare noe rosa nedi der og gleden var stor!

Min mamma hadde to guttebarnebarn fra før og svigermor hadde lenge lengtet etter å bli bestemor, og heldig som hun var fikk hun en gutt og en jente på under tre måneder!

Full klaff på første prøverørsforsøk

Hadde prøvd å bli gravid i 1,5 år da vi i oktober fikk beskjed om at vi måtte igjennom prøverørsbehandling for at det skulle være noe håp.

Ved første innsetting hadde vi 30% sjanse for å lykkes og fikk høre at de færreste lykkes første gang. En uke etter innsetting fikk jeg antydning til morgenkvalme. Vi hadde fått beskjed fra fertilitetsklinikken at vi skulle ta graviditetstest etter 15 dager. Altså 4. april. I 7-tiden på morgenen stod vi sammen på badet og ventet på resultatet. POSITIVT!!!

Vill jubel og het omfavnelse fulgte. Det var da 2 år siden vi hadde begynt «prosjekt baby». Senere samme dag ringte vi foreldrene våre som ikke engang visste at vi hadde vært igjennom prøverørsbehandling og de ble fra seg av lykke. Nå nærmer det seg termin og ca. 10. desember venter vi ei lita prinsesse. Endelig får vi møte mirakelet vårt!

– Pappa ble glad, ingenting gledet meg mer

10. mai var vår lykkedag da jeg testet positivt på graviditetstesten. Dette var planlagt og skjedde på første forsøk. Vi skulle vente med å fortelle det til foreldre og slekt etter jeg hadde passert 12 uker.

Men etter hvert ble formen dårlig og jeg var fysisk utslitt. Så det endte opp med at i uke 10 fortalte vi det til de blivende besteforeldre. Jeg hadde pønsket ut en artig måte å fortelle det på. Ville gjøre litt mer enn bare å si det til dem. Dette er det første barnebarnet til både mamma, pappa og svigermor. Svigerfar har tre fra før i alderen 21 år til 15 år. Så han er morfar fra før.

Så vi bestilte t-skjorter på nett der vi kunne skrive på tekst selv. Så min mor og far fikk brune t-skjorter med gullfarget tekst der det sto mormor og morfar. Og farmor og farfar til svigers.

Siden foreldrene til samboeren min er skilt kunne vi ikke gjøre det likedan som vi gjorde med mine foreldre.

Men slik gjorde vi det:
Vi kom hjem til mamma og pappa og fortalte vi hadde noe til dem. Og at de måtte lukke øynene også skulle vi kle på dem noe. Jeg tok med pappa og snudde ham mot veggen i den ene enden av stua og sambo gjorde det samme med mamma i den andre enden av stua. Dette for at de ikke skulle sniktitte. Så etter at de hadde fått på seg t-skjortene snudde vi dem og førte dem mot hverandre så de sto 1 meter fra hverandre. Så sa vi at de måtte lukke opp øynene. Da så mamma at det sto morfar på mamma og pappa så det sto mormor på mamma. Ble litt gledeshyl og slikt. Gratulerte først oss og så hverandre.

Var litt spent på pappas reaksjon, men han ble kjempeglad og sa han hadde ønsket seg barnebarn lenge. Jeg var 21 år da vi fortalte det til dem, og har ikke fullført min utdannelse på lærerutdanningen før jeg ble gravid. Og han har alltid sagt at man må fullføre utdanning før man skal få barn, grunnet han måtte ta kveldsskole da vi var små og det har vært noe av det tøffeste han har gjort med fullltidsjobb og familie på 5 i tillegg til studier. Og han ville ikke at vi måtte gå gjennom det samme. Men han sa jeg var så godt igang at han bare var glad vi tok et år mammapermisjon. Ingenting gledet meg mer.

Det vi gjorde med svigermor var å kle på henne t-skjorten og stille henne foran speilet. Tok litt tid før hun tydet teksten, men når hun gjorde det var tårene i full gang. Svigerfar skjønte ikke hva som var så spesielt med t-skjorten det sto farfar på. Synd han ikke fikk den før han hadde vært i syden for den var så fin. Så spurte sambo om han ikke skjønte noe. «Eeeei, ikke som han så. Sto det noe på ryggen da??» sa svigerfar og gikk til speilet på badet. Sto der i to minutter og så sa han: «Ja, nå skjønner jeg ja!!»

Til de kommende tanter og onkler lagde jeg kort med en hilsen til de og sa de måtte stålsette seg for enda en trollunge var på vei med ankomst i januar. Også fikk de en egen verdens beste tante/onkel-button hver som jeg hadde festet i kortet.Synes dette var en fin og artig måte å fortelle det på og vi har fått høre masse positivt om det både fra store og små.

Og da vår vakre Linnea ble født 29. januar kom alle med t-skjortene på seg. Så
barnepleierne hadde ikke vanskelig med å skille fra hvem som var hvem da de kom på første visitt etter fødsel.

Jeg er glad vi gjorde noe mer ut av det. Og når Linnea forhåpentligvis blir storesøster om noen år, skal vi lage body til henne der det står: Jeg skal bli storesøster. Så skal vi dra på visitt rundt om til slekt og venner.

«Aldri har så mange ventet så lenge på noe så kjekt.»

Da vi fant ut av vi skulle ha barn, klarte vi (les: jeg) ikke å vente lenger enn 2 uker med å fortelle det. Da var jeg 6 uker på vei. Dette var noe jeg hadde gledet meg til så lenge at jeg umulig kunne holde på en slik hemmelighet noe særlig lenge.

Så da vi skulle fortelle den store nyheten til de vordende besteforeldrene, bestemte vi oss for å invitere dem på middag sammen alle 4. Dette ville altså bli det første barnebarnet på begge sider, så dette var noe de også hadde sett fram til leeenge!

Vi laget taco, og dekket på med duk, bordkort og levende lys. De ante ingenting, men lurte vel kanskje litt på hva anledningen var da, selv om vi sa at vi bare hadde lyst å ha dem på middag.

Så, før vi skulle begynne å spise, ba vi dem om å løfte opp tallerknene sine. Under hver tallerken hadde jeg laget en liten lapp hvor det stod: «Gratulerer! Du skal bli farmor!», «Gratulerer! Du skal bli mormor!» osv.

Da kan du tro det ble oppstandelse. Bestemødrene ble nesten rørt til tårer, og bestefedrene måtte finne frem konjakken og ta en skål.

Den vordende Farfar kom med denne uttalelsen: «Aldri har så mange ventet så lenge på noe så kjekt.» Og den vordende farmor hang opp de små lappene over sengen deres, og der hang de i 9 måneder til lille Marte ble født!

Julekort fra babyen i magen

Det tok lang tid før vi skjønte at vi skulle bli foreldre, men gleden var veldig stor. Familien min bor 50 mil unna så det var ikke så lett å møte dem for å si det. Vi blei enige om at det ikke gikk å si det over telefon, det var det alt for stort til.

Det var i desember vi fant ut at vi skulle fortelle det, da var jeg  tre måneder på vei. Hvordan fortelle noe i desember? Man sender jo selvfølgelig julekort. Alle kortene måtte sendes samme dag slik at alle fikk beskjeden samtidig. Men hva skulle stå i kortet? Det måtte jo være gutten i magen som skreiv det og det var vi enige om. Vi la hodene i bløt og kom til slutt fram til hvordan vi ønsket å formulere det.

«Kjære Bestemor og Jan!
Jeg er nå tre mnd og bor i mors mage. Her har jeg pyntet til jul, men mye røde og varme farger. Har fått ordnet meg badekar til jul så jeg ligger i vann hele tiden. Jeg kommer til å flytte i juni og da skal jeg flytte inn i et stort hus med to voksne personer og en hund. Jeg gleder meg. Håper å flytte ut ca 10. juni. Jeg håper dere kan komme og besøke meg i mitt nye hjem og jeg gleder meg til å se dere. Har lagt med et lite portrett av meg selv som dere kan se på i tiden fram til vi ses.
hilsen ukjent 3mnd.»

Det blei mange telefoner den dagen kortene kom fram og alle syntes det var en unik måte å fortelle det på.

MMS-bildet vi aldri glemmer

Jeg og kjæresten min hadde kun vært i lag i vel 1 mnd. Vi tenkte nok ikke på prevensjon, da jeg hadde fått beskjed svart på hvitt at jeg ikke kunne få flere barn.  Jeg hadde ikke følt meg helt bra den siste uken da jeg reiste med en venninne til Etne-marknaden for å jobbe.

Jeg ble kvalmere og kvalmere etter hvert som dagene gikk og ringte hjem til mor og sa jeg var så kvalm. Hun bare lo og sa «det varer bare i 3 mnd» Hehe… Jeg ble litt nervøs da vi kom hjem igjen fra Etne og skulle ringe kjæresten min og fortelle hva jeg hadde en anelse om. Han ble glad og håpte virkelig at jeg var gravid. Vi reiste inn til byen og kjøpte en test og jeg var ivrig etter å få tatt den, men han ville ikke være til stede for han var nervøs.

Vi ble enige i å vente et par dager – til helgen – med å ta testen, i og med at han ikke bodde med meg og bare var hos meg i helgene. Han reiste hjem og jeg satt hele resten av kvelden og holdt testen i hånden og lurte på om jeg skulle ta den med en gang. Jeg klarte å la være og gikk å la meg sammen med datteren min på 12 år. Jeg hadde STORE problemer med å sovne den natten, men det gikk bra til slutt.

Morgenen etter våknet jeg utrolig tidlig. Jeg lå lenge i sengen og tenkte sånn på testen som jeg hadde lagt ved vasken på badet. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne vente lenger og gikk ut og tok den  Jeg orket ikke å stå å vente de 3 laaaaaange minuttene for å finne ut av det, så jeg gikk og laget meg litt frokost for å få tiden til å gå. Da jeg kom ut på badet «lyste» de 2 blå strekene mot meg, og jeg satt meg rett på gulvet og stortutet både av glede og av redsel. Tenk… Jeg gravid… Jeg hadde en sønn på 18 og en datter på 12… HJELP!!!

Jeg fikk summet meg og gikk inn på rommet for å vekke datteren min slik at vi kunne reise til legen for å få det bekreftet atter en gang. Jeg sa hun måtte stå opp fordi jeg måtte til legen. Og datteren min sperret opp øynene og spurte om jeg var gravid, og da jeg svarte «ja» hoppet hun opp av sengen og var klar til å gå før jeg visste ordet av det. Hun var kjempehappy.  På veien ringte jeg til min mor og prøvde å holde meg «normal» i stemmen og bare høre hvordan det gikk med henne. Hun sa de hadde det bra og da spurte jeg om hun var klar til å få barnebarn nr 9. Det var en jubel uten like og det endte med at hun bare la på. Hehe…  Jeg hadde tatt bilde av testen min hjemme med mobilen og tenkte det var på tide og fortelle det til den kommende pappan.

Jeg sendte bildet til ham og la ved teksten: «Gratulerer kjære, du skal bli pappa». Etter 5 min ringte den kommende farmoren meg og det hørtes ut som om de hadde vunnet flere millioner i lotto. De hylte og skrek og gratulerte meg alle sammen. Og etter ca 45 min.stod min kjære utenfor og smilte fra øre til øre og jeg fikk den beste og lengste klemmen noen sinne.

Vi fikk en skjønn prinsesse i april som heter Maryell. Og den 10.10 giftet jeg meg med min kjære som allerede ønsker seg flere barn…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel– Verdens herligste lyd!
Neste artikkelFull klaff på første prøverørsforsøk
DEL