Det er fremdeles ikke uvanlig å støte på ordet ”morgenkvalme”, men kvalmen kan slå til når som helst på døgnet, oftest når det er en stund siden du har spist, og blodsukkernivået er lavt. Kvinner som venter flere enn ett barn, er oftere mer plaget av kvalme på grunn av økt hormonmengde.
Det sies at hvis du pleier å bli sjøsyk, øker sannsynligheten for at du kan bli kvalm i svangerskapet. Man vet ikke helt hva kvalmen skyldes, men noen mener det henger sammen med hormonproduksjonen under svangerskapet. Omtrent samtidig med at kvalmen gir seg (rundt 12.–14. uke), overtar nemlig morkaken produksjonen av en del svangerskapshormoner andre organer har hatt ansvaret for inntil da. Enkelte kan være kvalme i større deler av svangerskapet.
Beskytter kvalmen fosteret?
De første månedene er de mest kritiske for fosteret. Det er sannsynlig å tro at kvalmen i begynnelsen av svangerskapet opprinnelig hadde en beskyttende funksjon overfor barnet, ved at den hindret mor i å falle for fristelsen til å smake på sopp og planter som kunne være giftige. Kommandosenteret for kvalme og brekninger finnes i hjernen, og man tror at svangerskapshormoner kan påvirke dette. Hormonene virker også inn på magesekken, som blir ekstra avslappet. Det kan disponere for kvalme. Vi vet at stress og tretthet kan forsterke kvalmen.
En liten andel kvinner får det vi kaller ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis
gravidarum). Kaster du opp så mye at du går ned mer enn ti prosent av vekten din, og blir uttørket, er det skadelig. Tegn på uttørring er svimmelhet, tørrhet i munnen, tørre, sprukne lepper samt mindre mengde og mørk farge på urinen. Du vil da trenge behandling ved sykehus, enten poliklinisk eller innleggelse. Behandlingen består i overvåking og tilførsel av væske, vitaminer og noen ganger kvalmestillende midler. Noen vil også trenge tilførsel av næring via sonde i nesen. Det er individuelt hvor lenge kvalmen varer ved hyperemesis.
Les også: Hyperemesis gravidarum – ekstrem svangerskapskvalme
