Mellom én og tre prosent av gravide i Norge rammes hvert år av ekstrem svangerskapskvalme – hyperemesis gravidarum. Ubehandlet kan hyperemesis være farlig både for mor og barn, så det er viktig å få riktig behandling.

Å bli kvalm når man er gravid er vanlig. Opptil 70 prosent av alle som er gravide opplever svangerskapskvalme. Men det er ulikt hvor hardt kvalmen rammer. Omtrent 40 prosent har milde symptomer, 46 har moderate, mens 14 prosent har sterke symptomer. For 90 prosent forsvinner plagene innen 20. svangerskapsuke.

Symptomer på hyperemesis

For en liten gruppe gravide, 1 til 3 prosent, blir det så mye kvalme og oppkast at det blant annet kan føre til væske- og elektrolyttforstyrrelser, samt mangel på vitaminer. For opptil 22 prosent av kvinnene med hyperemesis kan symptomene vare helt til fødselen. I behandling er man spesielt opptatt av å tilføre vitamin B1 – tiamin. Ubehandlet kan hyperemesis gravidarum (HG) være farlig, og den gravide og/eller barnet i magen kan i verste fall dø av komplikasjoner knyttet til underernæring eller dehydrering. Noen velger også å avbryte svangerskapet for å bli kvitt plagene.

Så kvalme at livskvaliteten synker

Kvinner som rammes av hyperemesis beskriver en intens, vedvarende kvalme, som gjør at de ikke klarer å spise eller drikke. Mange kaster opp av hver minste ting de får i seg, eller selv ved små anstrengelser. I tillegg kan de være svært følsomme for lukter. Kiloene raser gjerne av, og flere orker ikke en gang å gå ut av sengen.

Livskvaliteten oppleves som svært redusert. Mange blir sykmeldt fra jobb, og det kan bli vanskelig å forholde seg til andre mennesker – til og med sin egen partner og/eller familie. Det kan være aktuelt med sykehusinnleggelse, enten én eller flere ganger.

En trøst oppi det hele:
Hyperemesis er assosiert med signifikant lavere risiko for spontanabort.

Ønsker mer forståelse for hvor lammende hyperemesis kan være

– Noen føler at folk ikke forstår hvor dårlige de faktisk er. Hva er ditt inntrykk?
– Som gynekolog har jeg sett mange kvinner som føler seg hjelpeløse. Noen opplever at de ikke blir skikkelig ivaretatt, og får beskjed om å ta seg sammen. Dessverre møtes fremdeles en del kvinner med gamle fordommer, som at sykdommen skyldes mors ambivalens i forhold til fosteret eller barnefaren, sier gynekolog Åse Vikanes. Hun er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, og tok i 2010 doktorgrad på diagnosen hyperemesis gravidarum.

Vikanes mener mange har mye å lære om hyperemesis, også allmennleger, som bør ha god kunnskap om diagnosen.
– Per i dag er det altfor lite undervisning om hyperemesis i medisinutdanningen. Vi snakker jo faktisk om en av de hyppigste årsakene til sykehusinnleggelse blant gravide, så det står ikke i stil til alvorlighetsgraden, sier hun.

– Mange forstår ikke hvor ille det er med svangerskapskvalme. Selv moderat svangerskapskvalme kan være like intens som å få cellegift. Og da snakker vi ennå ikke om de som har alvorlig eller ekstrem kvalme. Det er mange gravide som ønsker å bli tatt på alvor og møtes med empati rundt kvalmen, sier Vikanes.

En norsk forskergruppe fant i 2019 at så mange som 25 prosent av de som hadde hyperemesis hadde vurdert å avslutte svangerskapet, og 75 prosent overveide å ikke bli gravide igjen senere.

Behandling av hyperemesis

Hvilken behandling den gravide får for hyperemesis avhenger alvorlighetsgraden. Det er viktig å snakke med lege om plagene sine, slik at den riktige behandlingen kan settes i gang. Behandlingen den gravide får i første trimester er viktig for hvordan det går i resten av svangerskapet, for at både mor og barn skal ha en tilfredsstillende vektutvikling.

Jone Trovik er overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Hun møter kvinner med hyperemesis når de blir innlagt på sykehuset der.

– Det viktigste er å finne kvalmestillende midler som virker. Før i tiden, da det ikke var kvalmestillende midler, døde kvinner av hyperemesis. Men i dag vet vi at det er god hjelp å få, og at det er flere alternativer som kan prøves, sier Trovik.

– Når vi vet hvor viktig kvalmestillende midler er, er det et paradoks at studier viser at halvparten av kvinnene som blir innlagt ikke har brukt medisiner før de kommer på sykehus, sier hun.

Se oversikt over ulike kvalmestillende midler lenger nede i artikkelen.

Når kvinner blir innlagt med hyperemesis, er det som regel fordi de har kastet opp så mye at de er dehydrert og ikke klarer å ta til seg næring.

– På sykehuset gir vi dem væske og salter intravenøst. Vi starter først med behandling i ett døgn. Noen merker ganske rask bedring, mens andre bruker lenger tid. Vi er opptatt av ernæring, og gir ofte sukkerløsning i tillegg. Én liter sukkerløsning tilsvarer omtrent en fjerdedel av dagsbehovet til en voksen kvinne. Hvis hun ikke har begynt å spise til neste dag så gir vi ytterligere ernæringsløsning intravenøst via kanyle i hånden (opptil 1000 kalorier/halvt døgnbehov). Det kan også være behov for vitaminer intravenøst, sier hun.

De venene i hånden som man bruker til intravenøs ernæring kan fort bli irriterte, slik at man må skifte kanyle jevnlig.

Dersom det ikke er tilstrekkelig med intravenøs næring, trenger noen sonde. Trovik sier dette gjelder rundt 10 prosent av de som legges inn.
– En tynn slange føres inn gjennom nesen og mens kvinnen svelger føres den ned til magesekken. Hvis dette ikke er tilstrekkelig kan vi legge sonden lengre ned (forbi magesekken), for at det skal være mindre sjanse for at kvinnen kaster opp sondeløsningen, forteller hun.

Dersom det fungerer med sonde, kan kvinnen reise hjem og håndtere ernæringen selv.
– Vi prøver å finne ut hva som er best for den enkelte. Noen vil fryktelig gjerne dra hjem, mens andre heller ønsker og trenger den avlastningen det er å være på sykehus, sier Trovik.

Dersom sondeernæring mislykkes, kan det være aktuelt å sette inn et sentralt venekateter. Dette legges inn i en av de store dype venene på halsen/ved kravebenet. Veggene i de store venene blir ikke like fort irritert av næring og annet som sprøytes inn, og kan dermed brukes over lenger tid.

Hvorfor får noen hyperemesis?

Hva som er årsaken til at noen blir så dårlige, er en gåte.
– Vi vet ikke om det er en ekstrem variant av svangerskapskvalme, eller om det er en egen tilstand, sier Vikanes.

Svaret er altså fortsatt ikke funnet. Studier har imidlertid pekt på to gen som kan disponere for hyperemesis – GDF-15 og IGFBP7. Disse genene har blant annet noe å si for avkoding av hormoner i morkaken, appetitt og avmagring.

En viktig forsker du kan merke deg her, er amerikanske Marlena Fejzo. I 1999 opplevde hun selv å miste barnet sitt da hun var 15 uker på vei, på grunn av hyperemesis. Hun var i etterkant overrasket over at det ikke fantes mer forskning på området. Hun bestemte seg for å vie livet sitt til forskning på HG, hjelpe de som rammes – og kanskje finne en kur.

– Høye verdier av GDF-15 fører til dårlig appetitt, kvalme og sykdomsfølelse. Foreløpig er det ikke noe man kan gjøre i forhold til GDF-15, men mange er likevel glade for at det finnes noe håndfast som muligens kan forklare hvorfor de er så syke. På lenger sikt kan man kanskje teste kvinnene for å se om de har høye nivåer av GDF-15, og finne ut hvilke typer medisiner som virker best for de som har dette, sier Trovik.

Risikofaktorer for å utvikle hyperemesis

Flere studier har vist etniske forskjeller når det gjelder forekomst av ekstrem kvalme. I Norge rammes spesielt kvinner som er født i India, Sri Lanka og land sør for Sahara. Blant kvinner født i Norge sier Vikanes at hyperemesis oftere rammer yngre kvinner, og spesielt de som venter sitt første barn. Diagnosen forekommer oftere hos kvinner som venter flerlinger, og sykdommen nedarves fra mødre til døtre.

Tall fra «Veileder i fødselshjelp» viser at dersom man har hatt hyperemesis i ett svangerskap, er det opptil 36 ganger økt risiko for å få tilstanden ved neste graviditet. Det skal ikke ha noen innvirkning om du har en annen far til det neste barnet. Hvis mor har hatt hyperemesis, har hennes døtre 3-4 ganger økt risiko for hyperemesis.

– Hyperemesis ser også ut til å ha en sammenheng med kroppsmasseindeks (KMI, red. anm). Blant ikke-røykere rammes oftere de med særlig høy eller lav KMI. Blant røykere ser det derimot ut til at røyken gir en viss beskyttelse mot den ekstreme kvalmen, sier Vikanes.

Man fraråder likevel alle gravide og par som ønsker å bli gravide å unngå røyking av andre helsemessige faktorer.

– Mange sier at de blir dårligere når de venter jenter. Stemmer det?
– Ja, sjansen for å få ekstrem svangerskapskvalme er nesten dobbelt så stor for de som venter jenter. Det kan handle om at det å bære fram jentefoster er assosiert med høyere nivåer av HCG (humant choriogonadotropin) og østrogen, sier Vikanes.

Ny måte å stille diagnosen hyperemesis på

I møte med hyperemesispasienter bruker sykehuset spørreskjemaet SUKK, som ut fra samlet score på tre spørsmål kan si noe om alvorlighetsgraden av svangerskapskvalmen:
1) Hvor mange timer har du følt deg kvalm eller uvel i magen?
2) Hvor mange ganger har du kastet opp?
3) Hvor mange ganger har du hatt brekninger (uten at noe blir kastet opp)?

Et diagnostisk kriterium for hyperemesis har tidligere vært at kvinnen har ketoner i urinen, det vil si opphopning av ketoselegemer. Dette skjer når tilgangen til karbohydrater i form av glukose over noe tid er lav eller fraværende.

– Nå er det konsensus om at ketonuri ikke er et krav for å si at noen har HG. Har du ekstrem kvalme/oppkast og spesielt hvis dette gir følger som tap av vekt eller avtagende urinmengde/mørk urin med stram lukt (tegn på uttørking), er det viktig å søke hjelp! De nye definisjonene har mer pasientfokus og vil favne om flere med svangerskapskvalme – og forhåpentligvis føre til at flere får hjelp, sier Vikanes.

– SUKK er en god hjelp for å kartlegge hvor kvalm kvinnen er. Jeg er glad for at man nå går bort fra at man må påvise ketoner for å si at det er hyperemesis. Det er mange som er veldig syke og kan trenge ekstra oppfølging selv om de ikke har ketoner i urinen, sier Trovik.

Den nye definisjonen av hyperemesis er:
– Symptomene starter tidlig i svangerskapet, før 16 uker
– Karakterisert ved alvorlig kvalme og/eller oppkast
– Ute av stand til å spise og/eller drikke normalt
– Sterkt redusert daglig aktivitet

Les også:

Legemidler som bruker i forbindelse med hyperemesis

Som nevnt tidligere i artikkelen, er det viktig å finne kvalmestillende midler som hjelper. Trovik tror at noen kanskje kunne unngått, eller utsatt sykehusinnleggelse, om de hadde begynt på kvalmestillende tidligere. For finner du noe som hjelper, kan det forhindre dehydrering og kraftig vektnedgang – og gi bedre livskvalitet.

Noen legemidler er reseptbelagte, andre ikke. Du bør rådføre deg med lege før du begynner på noen legemidler når du er gravid.

Vitamin B6 (pyridoksin) har vist seg å ha god effekt mot moderat svangerskapskvalme.

Dersom man trenger behandling med kvalmestillende legemidler, er antihistaminer førstevalget. Antihistaminer virker inn på brekningssenteret.  Her brukes legemidler som Meklozin (Postafen), Prometazin (Phenergan) og Doksymin.

Dopamin D2 antagonister er andrelinjevalg. Også disse virker inn på brekningssenteret. Legemidlene som brukes er Metoklopramid (Afipran), Proklorperazin (Stemetil) og Klorpromazin (Largactil).

Som tredjelinjevalg, og fortrinnsvis etter uke 10, har man Odansetron (Zofran). Odansetron er forbeholdt gravide med alvorlig kvalme der behandling med andre kvalmestillende midler ikke har gitt god nok effekt.

Som fjerdelinjevalg har man glukokortikoider – Metylprednisolon (Medrol). Også dette bør fortrinnsvis gis etter 10. svangerskapsuke, og det er forbeholdt gravide med HG som en del av sykehusbehandling.

– Mange vil være engstelige for å ta medisiner i svangerskapet. Hva tenker du om det?
– Vi anbefaler bruk av kvalmestillende til de som har uttalt svangerskapskvalme. Anbefalingene og medisinene som er omtalt i Veileder for fødselshjelp har vi lang erfaring med. Noen kan brukes hele første trimester, andre ønsker vi at en venter til etter uke 10 med å bruke. Dette er fordi alle fosterets organer dannes før uke 10, sier Trovik.

Dersom mor er veldig syk også før uke 10, må en vurdere totalsituasjonen.
– Dersom mor er syk nok, kan det hende hun likevel rådes til å ta medisinen. Den lille risikoen for at noe skal skje med barnet er kanskje bedre å ta enn at hun velger abort fordi hun ikke makter å være så syk selv, sier Trovik.

I Norge har man ingen antihistaminer som er formelt godkjent til bruk ved svangerskapskvalme.
– Men det finnes et medikament som er brukt andre steder i verden, som vi håper skal kunne godkjennes i Norge, sier Trovik.

Hvilke følger kan hyperemesis få for barnet?

Babyen i magen vil stort sett ta til seg den næringen den trenger, selv om mor er dårlig. Men hyperemesis kan få konsekvenser også for barna, som:
– Mangel på vitamin K
– Lav fødselsvekt
– Fødsel før termin
– Lav vekt ut fra hvor langt man har kommet i svangerskapet (veksthemming)
– Perinatal død (perinatal betyr det som har å gjøre med tiden før, under og den første uken etter fødsel).

Vi har norske studier som viser at risiko for veksthemming hos barnet er størst dersom kvinnen ikke oppnår tilstrekkelig vektoppgang i første del av svangerskapet.
– Det er blant annet derfor vi er opptatt av kvinnens ernæring på dette tidspunktet, sier Trovik.

Videoer med kvinners historier
Vil du se noen kvinners videodagbøker om å ha hyperemesis? Se videosnutter fra BBC.
Lauras historie + én til fra Laura
Heather Travis sin historie

Trenger mer forskningsmidler

Vikanes sier det hadde vært ønskelig med mer midler til forskning på hyperemesis. Hennes doktorgrad fra 2010 var den første i Norge på temaet på 70 år.
– Mange kvinnerelaterte lidelser har dessverre ikke vært populære å forske på. Det er lite sexy med kvinner som spyr, sier hun.

Selv om forskerne ofte taper kampen om midler, har det skjedd framskritt.
– Vi har fått et internasjonalt nettverk rundt hyperemesis gravidarum, og har hatt samlinger i både Norge, England og Nederland. Det er også kommet noen flere doktorgrader om HG, forteller Vikanes. Det er pågående forskning i Norge om blant annet tilgang til/bruk av kvalmestillende ved hyperemesis og hvordan kvalmen/behandling arter seg utover i svangerskapet.

Oppfordringer til omverdenen

Når Åse Vikanes har foredrag om hyperemesis, ber hun til slutt tilhørerne ta med seg følgende budskap:
– Kvinner med hyperemesis er ikke hysteriske, bare veldig, veldig syke.
– Kvinner med hyperemesis trenger å bli tatt på alvor av helsepersonell.
– Hyperemesis er potensielt dødelig for mødre og babyer.
– Hyperemesis kan ramme sykdomsmønstre hos babyer.
– Hyperemesis kan påvirke mors helse senere i livet.

Her er en britisk dokumentar om hyperemesis:


Filmen er hentet fra YouTube, du kan lese mer om den på nettsiden thesickfilm.co.uk

Kilder:
Åse Vikanes, gynekolog – spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Jone Trovik, overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen
Fagbladet «Gynekologen», utgave 2/2021
Veileder i fødselshjelp (2020), Norsk gynekologisk forening
Store medisinske leksikon
HER Foundation
Nausea and vomiting of pregnancy and hyperemesis gravidarum; Nature reviews
BBC

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?