Ikke alle opplever bare lykke når de går gravide. Mange er redde og usikre. Angsten er kanskje ikke for selve fødselen, men det å skulle bli mamma. Jordmor og forfatter Tonje Wessel Rummelhoff mener det er på tide at vi tør snakke ut om disse følelsene.

– Det skjer noe med oss følelsesmessig når vi er gravide. Alle følelsene er plutselig tilgjengelige, og det er en naturlig ting når vi skal forberede oss på knytte oss til et nytt menneske. Men ikke alle er forberedt på alt som kommer, sier Tonje Wessel Rummelhoff.

Hun er firebarnsmor, jordmor og nå også romanforfatter. Nylig ga hun ut den skjønnlitterære boken «Magna», hvor hun forteller historien om ei kvinne som har veldig ambivalente følelser rundt det å bli gravid. Karakteren Magna vil helst ikke ha barn, men går med på å prøve – for mannens skyld. Siden hun selv ikke ønsker å ha barn, tror hun heller ikke at hun kommer til å bli gravid. Men det blir hun, og må i løpet av svangerskapet forholde seg til mange vanskelige følelser.

Les mer: Er du klar for å bli gravid nå?

 
Tonje Wessel Rummelhoff. Foto: Publica

Underbevisstheten
– Hormonene i et svangerskap kan være med på å få fram ting fra underbevisstheten. Hendelser eller følelser som ikke har vært bearbeidet, og som plutselig dukker opp igjen. Stadig flere får fødselsangst, og noen velger også å ta keisersnitt fordi de ikke våger å føde. Men hvis vi snakker med disse kvinnene, viser det seg ofte at det ikke er selve fødselen de er redde for, det er andre ting som ligger bak, sier Rummelhoff.

Og hun mener at det ikke alltid er så lange samtaler som må til før den gravide også selv forstår at det er andre ting enn fødselen som skremmer. Rummelhoff skulle ønske at det var mer tid i svangerskapsomsorgen til å ta opp vanskelige tema. At jordmødre fikk bedre mulighet til å bli kjent med de gravide, slik at det skapes et tillitsforhold. På den måten kan kvinnene bli best mulig forberedt både på en fødsel og morsrollen.

Les mer: Bekymring for det ukjente

Andre typer angst
– Jeg har blitt overrasket over hvor mange typer annerledes angst det er som ligger bak. Følelser som forveksles med fødselsangst, sier Rummelhoff.

Ei kvinne var veldig redd for å føde. Det viste seg at det handlet om en episode fra da hun selv var fire år gammel og mistet bestefaren. Han døde på sykehuset, og hun følte seg lite ivaretatt. Etter det hadde hun blitt redd for sykehus. Andre har gjerne sett en skremmende kalvefødsel som liten. Eller hørt smertefulle fødselshistorier.

Les mer: – Ta fødselsangst på alvor

– I samtaler med de gravide har jeg erfart at det er viktig å stille åpne spørsmål. La kvinnene selv få lete etter svarene. Mange ganger kommer svarene overraskende også på dem selv. Og treffer vi spikeren på hodet, kan det ligge mye sårhet og frykt. Da er det viktig å prøve å forstå, og kunne snakke om det som kommer fram. Husk at ord er makt, påpeker Rummelhoff.

I romanen «Magna» har hovedpersonen og familien opplevd et stort tap, men det er blitt lagt lokk over følelsene. Først som gravid blir Magna gjennom terapi klar over hvordan opplevelser fra hennes egen barndom egentlig henger sammen. Kanskje blir hun ikke en så dårlig mor likevel?

Les mer: Marlen hadde sterk fødselsangst

Forstår at det blusser opp igjen
– Romanen er ingen selvbiografi. Jeg har selv en trygg og god bakgrunn. Men i barndommen tilbragte jeg mye tid på sykehus, og kjente ofte på følelsen av å være verdiløs. Egentlig var det urimelig at jeg skulle ha slike tanker, for jeg var ressurssterk. Men jeg forstår at slike følelser kan komme opp igjen når en er gravid, sier Rummelhoff.

Og hun tror det er viktig for den gravide å være litt selektiv på hvilke inntrykk hun slipper inn på seg.
– Kvinner har alltid vært flinke til å dele fødselshistorier. Både mødre, søstre og venninner forteller villig om fødslene sine. Men det er ofte mye dramatikk og en del negativt fokus på smerte. Min datter ville en stund ikke ha barn, for hun hadde hørt så mange historier. Hun ønsket seg bare mann og hund, sier Rummelhoff.

I dag har gravide også et vell historier tilgjengelig på nett. Rummelhoff mener det ikke er lurt å fôre seg selv med alle andres opplevelser, men heller se på egne forventninger. Hun tror det er viktig at gravide bruker det nettverket de har av mennesker rundt seg til å finne støtte. Venner, familie og gode kolleger, kan bidra på hver sine måter.

– Men noen har også veldig alvorlige opplevelser som gjør svangerskap og fødsel vanskelig, som for eksempel overgrep.
– Ja. Og jo mer komplisert det er, jo lenger tid tar det å bearbeide. Slike problemstillinger kan være veldig sammensatte og vonde. Som jordmor ville jeg sammen med den gravide vurdere nødvendigheten av å henvise videre, for eksempel til psykolog eller psykiater. Men mange som har opplevd overgrep har også jobbet med følelsene før de ble gravide, fordi de vet at det kan bli vanskelig, sier Rummelhoff.

Les mer: – Det er mulig å få en fin fødsel

Skape god tilknytning til barnet
Rummelhoff er veldig opptatt av at kvinner finner ut av hvem de er og sine egne følelser, spesielt når de er gravide.
– For det handler om å være i stand til å knytte seg til et nytt lite menneske. Denne tilknytningen starter allerede i graviditeten. Det er viktig å kunne kommunisere med barnet ditt helt fra starten. Skal dere få et godt forhold, er det viktig at du klarer å lese barnets følelser og behov – helt fra det er nyfødt, sier hun.

Og hun tror det er mulig å få til. Å bli et helt menneske som kan takle alle følelsene som kommer.
– Det er stort å bli mor. Jeg har selv fire barn, og eldstejenta flyttet nettopp ut. Men selv om de er store, skjer så mye spennende i livene deres. Jeg blir stadig vekk overrasket, sier Rummelhoff.

Og selv om svangerskapet kan være tøffere enn man hadde trodd på forhånd, går det bra med de fleste.

– Jeg håper mange kan oppleve det en nybakt trebarnsmamma nylig skrev til meg. «Trodde ikke det gikk an å være så lykkelig», avslutter Rummelhoff.

Hva synes du om artikkelen?