– Man vet ikke helt årsakene til at så mange kvinner opplever smerter i bekkenet under graviditeten, og heller ikke helt hvordan bekkenleddsmertene utvikles. Men vi tror at svangerskapshormoner spiller en rolle ved at leddbåndene i bekkenet mer vannholdige og dermed noe løsere. Da kan bekkenleddene bli sårbare for belastning, noe som igjen kan gi smerter, sier professor Elisabeth K. Bjelland ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet. Hun har doktorgrad på graviditetsrelaterte bekkenleddsmerter, og er også seniorforsker ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus.
Studien hennes tok utgangspunkt i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, en stor befolkningsundersøkelse i regi av Folkehelsehelseinstituttet (FHI). Over 100 000 kvinner deltok, og studien er den største i verden på temaet.
Smertene er oftest lokalisert over ett eller flere av de tre leddene i bekkenet. Det er to ledd bak i bekkenet og ett er foran ved symfysen (skambeinet). I Den norske mor, far og barn-undersøkelsen rapporterte rundt annenhver gravid smerte over minst ett av leddene, mens 15 prosent hadde smerter over alle tre ledd. Bekkenleddsmerter kan variere fra forbigående moderate smerter til konstante smerter som medfører funksjonsproblemer i daglige aktiviteter.
Kan begynne tidlig i svangerskapet
Det er vanlig at smertene debuterer fra uke 10-12 og utover. Men noen opplever å få dem tidligere.
– Kvinner som har hatt bekkenleddsmerter i ett svangerskap, forteller av og til at de fant ut at de var gravide igjen da de gjenkjente bekkensmertene, forteller Bjelland.
Smertene øker gjerne opp mot 30 uker, men kan noen ganger gå tilbake mot slutten av graviditeten. Bjelland tror det kan skyldes at kvinnene avlaster mer i de siste ukene av svangerskapet. Noen tror dessuten at smertene reduseres når barnets hode festet seg – at dette stabiliserer bekkenet og dermed minsker plagene.
– Kjentes ut som hekseskudd eller prolaps
Berita er én av de rundt 12 000 gravide som årlig får bekkenleddsmerter. Hun merket de første plagene i uke 10 da bekkenet låste seg da hun baste i snøen med barna i barnehagen hvor hun jobber. Det tok noen uker før hun skjønte at det var svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter.
– Først satt smertene bak i rompa, og så ble det framme også. Jeg klarte ikke å gå normalt, og etter hvert måtte jeg til og med ha hjelp til å gå på do, sier hun.
Berita forteller at hun i perioder angret på hele svangerskapet, for plagene var så intense.
– Det var ganske jævlig. Det var vondt å gå, stå og ligge. I stedet for å kose meg med babyshopping, lå jeg på sofaen og leste bøker og så serier på laptopen min. Jeg fikk ikke nyte å være gravid, og føler meg snytt for opplevelsen av å kose meg med magen, sier hun.
Fortsatt også leger som ikke tror bekkenløsning finnes
Berita er ikke alene om å møte skepsis til om plagene hennes faktisk var reelle. Bjelland kan fortelle at diagnosen fortsatt er litt stigmatisert, og at det mangler gode diagnosekriterier.
– Noen hevder at bekkenleddsmerter bare er et norsk eller skandinavisk fenomen, men det finnes studier fra hele verden om temaet. En studie gikk faktisk inn for å avdekke om graviditetsrelaterte bekkenleddsmerter fantes i alle verdensdeler, og det gjør det, forteller Bjelland.
Hun tror at slike plager under graviditeten er mer synlige i Norge fordi så mange gravide er yrkesaktive, og at mange har behov for en gradert eller full sykemelding i siste del av graviditeten. I samfunn der kvinner i utgangspunktet er hjemmeværende, blir fenomenet ikke like synlig.
Bjelland vet at mange kvinner opplever å ikke bli trodd av arbeidskolleger og andre når de forteller om smertene. Noe av årsaken kan ligge i at smerter ofte ikke er synlige.
– Mange kvinner forteller at de som viser forståelse ofte selv har hatt eller har nære bekjente som har slitt med bekkenleddsmerter i graviditeten, sier Bjelland.
Les mer: Hva er bekkenleddsmerter?
Berita følte seg mistenkeliggjort
Det var ikke så lett å tilrettelegge for Berita i barnehagen hun jobbet i, og hun ble allerede i uke 14 sykemeldt 20 prosent. Etter kort tid ble det økt til 50 prosent. De siste ukene før permisjonsstart var hun fullt sykemeldt. For Berita var det viktig å være litt i jobb selv om det var mye hun ikke kunne gjøre lenger. Arbeidsgiveren hennes var på tilbudssiden for å tilrettelegge arbeidet, men flere kolleger var skeptiske.
– Det ble ikke bedre da ei fra NAV sa at bekkenleddsmerter ikke egentlig eksisterer – mens kollegene mine hørte på, forteller Berita.
Hun fikk inntrykk av at kollegene mente hun sluntret unna, og møtte lite forståelse.
– Du blir litt lei deg når du har vondt og så ikke blir trodd i tillegg, sier hun.
På nettet leste hun om at langtidssykemelding på grunn av bekkenleddsmerter er en belastning for samfunnet.
– Jeg skjønner jo at det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er når man aldri har opplevd det, men det er vondt å ikke bli forstått, sier hun.
Berita syntes likevel det var godt å kunne være litt på jobb – treffe folk og komme seg ut litt.
– Jeg er glad mannen min oppmuntret meg til å gå litt på jobb. Man kan fort bli litt isolert og nedstemt om man bare blir liggende hjemme på sofaen, sier hun.
Man ønsker seg ikke bekkenløsning
Noen hevder at klaging over bekkenleddsmerter kan være en enkel vei til sykemelding om man ønsker det i svangerskapet. Det kan ikke Bjelland utelukke, men hun er sikker på at ingen kvinner ønsker seg bekkenleddsmerter, selv om det kan medføre sykemelding.
– Min erfaring er at de aller fleste forventer å kunne være fysisk aktive og i jobb under graviditeten, og blir skuffet når bekkenleddsmertene hemmer dem. Noen blir både lei seg og deprimert når de ikke får den graviditeten de hadde ønsket seg, sier hun.
Berita er helt enig.
– Man trenger ikke tyn og kjeft – ingen vil ha bekkenleddsmerter. Det er ikke noen ferie å være sykemeldt med slike plager. Jeg kunne verken gå på handlesenter eller på kafé – jeg fikk faktisk knapt handlet ett eneste plagg til jenta mi før hun ble født, sier hun.
