Mellom tre og fire prosent av alle nyfødte trenger pustehjelp etter fødselen. For å bli enda bedre til å hjelpe disse barna vil forskere nå bruke varmesøkende kamera og kunstig intelligens. Slik håper de å finne de beste måtene å gi riktig og viktig hjelp.

Sist oppdatert: 13. september 2021

Det er heldigvis ikke så mange barn det gjelder, men for de som trenger ekstra hjelp like etter fødselen, er det livsviktig å få rask og riktig hjelp.
– Ifølge retningslinjer skal pustehjelp starte innen 60 sekunder etter at babyen er født dersom babyen ikke puster, sier overlege og forsker Siren Rettedal ved Stavanger Universitetssjukehus.

For et nyfødt barn er det viktigste livreddende tiltaket pustehjelp, men det kan også være nødvendig med andre tiltak som suging fra luftveiene og hjertekompresjoner. Når det haster å få hjelpen i gang, teller hvert sekund.

I høst starter Universitetet i Stavanger prosjektet NewbornTime i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus, Lærdal Medical og BitYoga. Her skal fødsler kartlegges ved bruk av termiske kamera, altså varmesøkende kamera. Kameraene er installert på fire fødestuer, på operasjonsstuen hvor man foretar keisersnitt og på gjenopplivingsrommet.

Ønsker å bli bedre
– Gjennom disse varmesøkende kameraene kan vi fastslå nøyaktig fødselstidspunkt for babyen. Gjenstander og mennesker har ulike temperaturer, og den nyfødte babyen er varmest – og vil derfor lyse godt opp i bildet. I tillegg til de varmesøkende kameraene, er det også et vanlig optisk kamera som filmer babyen og helsepersonellets hender ved gjenopplivingsbordet når det er i bruk. Når man vet akkurat når babyen ble født, og videre kan se hvilke tiltak ble satt i gang, kan vi lære hva som blir gjort riktig og hva som kan bli bedre, forklarer prosjektleder og professor Kjersti Engan ved Universitetet i Stavanger.

Kunstig intelligens
Målet er å lage tidslinjer som viser alle tiltak som er gjort – og når de ble gjort. Ved hjelp av kunstig intelligens skal de utvikle et system som viser tidslinjen fra nøyaktig fødselstidspunkt til gjennomliving, og tiltak som ble gjort under gjenoppliving. Tidslinjene blir til ved hjelp av automatisk videoanalyse.
– Dette vil gjøre oss i stand til datadrevne debrifinger og simuleringstreninger basert på reelle hendelser. Vi ønsker å trekke lærdom og få forbedring etter enhver alvorlig hendelse, slik at man i framtiden kan bidra til at flere barn overlever, sier Rettedal.

Ivaretar personvern
Nå håper både Rettedal og Engan at flest mulig vil si ja til å la seg filme under fødselen. Prosjektet NewbornTime vil holde på til 2024, og det er behov for opptak fra mange fødsler. Datainnsamlingen vil skje ved Stavanger Universitetssjukehus.

– Vi starter med 350 reelle fødsler. Samtidig skal vi simulere 350 fødsler med en varm dukke og fødesiumulator på Safer. Når man ved hjelp av kunstig intelligens og analyser har utarbeidet algoritmer, skal vi teste dem på ytterligere 150 reelle fødsler og gjenopplivingshendelser, sier Rettedal.

– De varmesøkende kameraene registrerer kun temperaturforskjeller. På videoene kan vi se at det er mennesker, men vi kan ikke gjenkjenne enkeltpersoner. Det er en ren observasjonsstudie. At noen er med i prosjektet endrer ingen ting av behandlingen hverken mor eller barn får, og alle data og personopplysninger blir behandlet etter strenge regler, forsikrer prosjektleder Engan.

Les mer om NewbornTime på nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hva synes du om artikkelen?