Aldri før har fruktbarheten i Norge vært så lav som i 2017. Med 56 600 fødte barn, er samlet fruktbarhetstall nå på 1,62 barn per kvinne.

Nedgangen i samlet fruktbarhetstall, som er hvor mange barn en kvinne i fruktbar alder får, har gått nedover hvert år siden 2009. Men tall Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram i dag, viser at nedgangen fra 2016 til 2017 er betydelig større enn årene før. Samlet fruktbarhetstall gikk ned fra 1,71 til 1,62.

Fødte i 2017
Totalt ble det født 56 633 barn i Norge i 2017.
Gutter: 27 460 – 51,5 %
Jenter: 29 173  – 48,5 %

– Det er ikke vanlig med så store endringer i samlet fruktbarhetstall fra ett år til det neste, men nedgangen i fruktbarheten var også spesielt stor på 1970-tallet. For eksempel gikk fruktbarheten ned fra 2,13 til 1,98 fra 1974 til 1975, sier rådgiver Espen Anderssen i SSB.

Lavere fruktbarhet i alle aldersgrupper

Ifølge Andersen har trenden de siste årene vært at fruktbarheten har gått ned blant kvinner i 20-årene, og økt blant de som er 30 år og over.
– Det kan se ut til at denne trenden er i ferd med å snu, sier Andersen.

For første gang på mange år sank fruktbarheten i 2017 i alle aldersgrupper.

De mest fruktbare kvinnene er fremdeles i aldersgruppen 30-34 år. Etter dette er kommer kvinner i aldersgruppen 25-29 år.

Stadig eldre førstegangsmødre

Kvinner blir stadig eldre når de føder sitt første barn. For 30 år siden var gjennomsnittsalder ved første fødsel rundt 25 år. I 2017 var den 29,3 år. Det var også en økning på 0,3 år sammenlignet med 2016.

– En konsekvens av at mange kvinner utsetter sin første fødsel, kan vøre at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som sine forgjengere, sier Andersen.

Gjennomsnittsalderen til de som ble fedre for første gang, var 31,7 år. Gjennomsnittlig fødealder for alle fødsler har også økt. I 2017 var denne alderen 30,9 år for kvinner og for menn 33,8 år.

Utviklingen bekymrer Jordmorforeningen

– Dette er alvorlig – og svært bekymringsfullt, sier Kirsten Jørgensen, leder i Jordmorforeningen.

Hun mener det er en åpenbar årsak til at kvinner venter lenger før de får barn – de vil ha utdannelse og stabil økonomi før de stifter familie.
– Slik det er i dag, er det ikke godt nok tilrettelagt for at kvinner som er under utdannelse kan få barn. For å få rett på fødselspenger, må kvinnen ha vært i inntektsgivende arbeid i minst 6 av de 10 siste månedene. Jeg tenker at utdannelse bør kunne likestilles med inntektsgivende arbeid, slik at flere ønsker å få barn mens de er under utdannelse, sier Jørgensen.

For Jørgensen sier det også får andre konsekvenser når kvinner venter lenger med å få barn.
– Når gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går stadig oppover, er det også flere som kan komme til å trenge hjelp for å bli gravide. Assistert befruktning er også kostbart, og jeg mener det er penger som heller kunne vært brukt for å tilrettelegge slik at kvinner ønsker å bli gravide mens de er yngre, sier hun.

For hun har full forståelse for at kvinner ønsker utdannelse når de skal stifte familie.
– Det både viktig og riktig at kvinner tar utdannelse, men politikerne bør legge til rette slik at det er mulig å få til begge deler, sier Jørgensen.

Gifte foreldre er eldre

Mens en gjennomsnittlig samboende nybakt mamma var 30,2 år i 2017, var en gift nybakt mamma 31,9 år. Enslige nybakte mødre var yngst med 30,0 år. Den samme trenden gjaldt for fedre. Gifte fedre var eldst med sine 35,1 år, samboende fedre var i snitt 32,8 år, og enslige nybakte fedre 32,2 år.

Foreldre i Oslo er eldst

De som ser ut til å vente lengst med å få barn, er foreldre i hovedstaden. I 2016 var gifte nybakte mødre i Oslo 32,6 år gamle, samboende mødrene 32,5 år gamle, og enslige mødre 32,6 år. Også nybakte fedre var i øvre alderssjikt i Oslo.

De yngste gifte mødrene bodde i Agder og var 31,1 år da de fikk barn. De yngste samboende og enslige mødrene bodde i Nord-Trøndelag.

Samlet fruktbarhetstall for kvinner, etter fylke:
Hele landet: 1,62

Rogaland: 1,82
Sogn og Fjordane: 1,79
Møre og Romsdal: 1,74
Nord-Trøndelag: 1,74
Vest-Agder: 1,72
Akershus: 1,68
Hordaland: 1,67
Aust-Agder: 1,63
Nordland: 1,63
Buskerud: 1,62
Finnmark: 1,62
Østfold: 1,61
Sør-Trøndelag: 1,60
Hedmark: 1,59
Vestfold: 1,58
Oppland: 1,54
Telemark: 1,53
Troms: 1,53
Oslo: 1,50

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Samlet fruktbarhetstall har stupt. Trenden har vært nedadgående siden 2009 da samlet fruktbarhetstall var 1,95 på landsbasis. I 2016 var tallet 1,71 og falt altså til 1,62 i 2017. Samlet fruktbarhetstall har ikke vært under 1,7 siden 1985 – da det var 1,68.

Minst fruktbare er kvinner i hovedstaden. De sank fra 1,6 til 1,5 det siste året. Fylkene med størst nedgang i fruktbarhet var Telemark, Aust-Agder, Oppland, Hordaland, Troms, Finnmark og Sør-Trøndelag. Også det mest fruktbare fylket, Rogaland, opplevde nedgang – fra 1,87 i 2016 til 1,82 i 2017.

Sogn og Fjordane holdt seg stabilt fra 2016 til 2017. Buskerud gikk som eneste fylke opp fra 1,58 til 1,62 fra 2016 til 2017.

Flest samboende foreldre i Trøndelag og Nordland

Like over halvparten av alle nyfødte i 2017 hadde samboende foreldre, men det var lokale forskjeller. I Nord-Trøndelag og Nordland hadde 65,9 prosent samboende foreldre, mens bare 40 prosent av barna født i Vest-Agder hadde samboende foreldre.


Kilde: Statistisk sentralbyrå


Hva synes du om artikkelen?