Et svangerskap kan by på utfordringer og ubehag – særlig for kvinner med diabetes, da de til enhver tid må ha kontroll på karbohydratinntaket og blodsukkerverdiene.

Publisert: 7. mars 2018

Diabetes deles hovedsakelig inn i type 1 og 2. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som vi fortsatt ikke vet hvorfor oppstår. Sykdommen er kronisk og debuterer som oftest i barne- og ungdomsårene, men kan også debutere i voksen alder. Type 2 er først og fremst en livsstilsstilsykdom som henger nøye sammen med kosthold og overvekt, men også genetiske forhold har mye å si for om du er disponert for sykdommen.

Svangerskapsdiabetes

I 2016 hadde 3044 av de fødende svangerskapsdiabetes ifølge Folkehelseinstituttet. Det er altså langt vanligere enn diabetes type 1 og 2.
Som navnet tilsier er svangerskapsdiabetes diabetes som oppstår i svangerskapet. Dette kan skje fordi blodsukkeret stiger, og ikke vil ned igjen. Da vil det bli nødvendig å sette insulin slik de med diabetes type 1 gjør.

Svangerskapsdiabetes går over av seg selv etter fødselen, men kvinnene har betydelig økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Kilde: Diabetesforbundet.

Hva er diabetes?
Det som skjer i kroppen ved diabetes type 1 er at cellene i bukspyttkjertelen som skal produsere hormonet insulin, har sluttet å virke. Alle trenger insulin for å leve, så de med diabetes type 1 må tilføre kroppen insulin i form av sprøyter.

Ved diabetes type 2 har de fleste fortsatt produksjon av insulin i bukspyttkjertelen, men effekten har blitt dårligere. Dermed vil blodsukkeret kunne bli for høyt. Noen klarer å holde dette i sjakk ved å være veldig bevisst på kostholdet og sørge for mye fysisk aktivitet. Andre med type 2 går på tabletter, som for eksempel Metformin, som hjelper det insulinet som er der til å virke bedre. Noen må også ta sprøyter med insulin på samme måte som de med type 1 må.

Hva er insulin?
Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Det har flere funksjoner, men først og fremst senker det blodsukkeret og holder det på et stabilt nivå. Insulinet gjør at cellene suger opp sukker fra blodet slik at cellene får den energien de trenger.

– Vi pleier å si at insulinet er nøkkelen i dørlåsen som er nødvendig for at glukosen (sukkeret) skal gå fra blodet til cellene. Ved type 1 mangler nøkkelen, mens ved type 2 har man ofte mange nøkler tilgjengelig, men ingen som passer i låsen, sier diabeteslege Hildegunn Aarsetøy ved Stavanger universitetssjukehus.

Hurtigvirkende insulin
Mange med diabetes setter hurtigvirkende insulin med sprøyter i magen før hvert måltid. Foto: Janet Molde Hollund

Hvor vanlig er diabetes type 1 og 2?
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt 245 000 nordmenn har diabetes. Om lag 28 000 av disse har type 1, resten har type 2. Det antas at mange går med uoppdaget diabetes type 2, slik at tallene egentlig er høyere.

I følge Folkehelseinstituttet var det 59 109 fødsler i Norge i 2016. 3 447 av mødrene hadde diabetes. 221 av kvinnene hadde type 1 diabetes, 112 hadde type 2 og av resten, hadde flertallet svangerskapsdiabetes.

Diabetes og svangerskap
Å være gravid og ha diabetes innebærer mer arbeid enn for gravide uten diabetes.

– Kvinner med diabetes kan absolutt få barn slik friske kvinner kan. Men det krever mer planlegging før svangerskapet og motivasjon for hardt arbeid med å holde blodsukkeret innenfor et ønsket nivå gjennom hele svangerskapet, sier Aarsetøy.

Viktig å planlegge graviditeten
Aarsetøy sier at det er viktig at kvinner med diabetes planlegger graviditeten i forkant, slik at blodsukkeret er godt regulert når de blir gravide. De hverdagslige blodsukkermålingene som diabetikere tar selv måles i mmol/l, mens langtidsblodsukker oppgis i HbA1c. Langtidsblodsukkeret er gjennomsnittet av blodsukkeret de siste 2 til 3 månedene. Hos personer med diabetes som ikke er gravide, bør langtidsblodsukkeret ikke ligge høyere enn 7-7,5%.

– Det er spesielt viktig å ha god kontroll på blodsukkeret før man blir gravid. Det anbefales HbA1c (langtidsblodsukker) på 7 % eller lavere før man blir gravid. Er blodsukkeret høyt i første trimester øker risikoen for abort og at barnet kan få misdannelser. Og ettersom organdannelsen alt er godt i gang før man oppdager at man er gravid, er god regulering i forkant viktig, sier Aarsetøy.

Blodsukkerapparat med resultat
Hyppige målinger av blodsukkeret før og etter måltider vil gjerne være nødvendig for å holde blodsukkeret stabilt. Foto: Janet Molde Hollund

Flere svangerskapskontroller
Gravide med diabetes skal følges opp ekstra igjennom hele svangerskapet. Hyppige kontroller og oppfølging hos flere spesialister vil være nødvendig.

– Gravide med diabetes skal undersøkes og følges opp i spesialisthelsetjenesten i samarbeid med fastlege og jordmor i kommunen. Ved de fleste sykehusene er oppfølgingen lagt opp slik at den gravide treffer diabeteslege, gynekolog og jordmor ved samme kontroll. I tillegg er det anbefalt kontroll hos øyelege i løpet av svangerskapet, sier fødselslege Johanne Holm Toft ved Stavanger universitetssjukehus.

Hva skjer ved lavt blodsukker?
Diabetesforbundet opplyser at lavt blodsukker (under 4 mmol/l), kan gi symptomer som blant annet konsentrasjonsvansker, skjelving, svetting, hodepine, sultfølelse og hjertebank.

Hvis blodsukkeret synker til under 4,0 mmol/l kalles det føling (hypoglykemi). Da kan personen miste bevisstheten eller havne i koma, men dette skjer som regel ikke før blodsukkeret kommer under 2,0 mmol/l.

Ved lavt blodsukker og/eller føling trenger personen noe som inneholder karbohydrater slik at blodsukkeret stiger raskt. Det kan være sukkerholdig drikke eller mat med raske karbohydrater. Ved tap av bevissthet kan man for eksempel smøre honning eller melis oppløst i vann inni munnen. Hvis ikke dette hjelper må man ringe 113.

Friske gravide tilbys ofte 6-8 svangerskapskontroller. Gravide med diabetes bør gå noe oftere til kontroll.

– I tillegg til de vanlige svangerskapskontrollene bør helst gravide med diabetes undersøkes med én gang graviditeten oppdages. Deretter en ekstra ultralydsjekk rundt uke 12 og hyppigere mot slutten av svangerskapet. Etter uke 36 vil de ofte undersøkes hver uke, sier Holm Toft.

Streng blodsukkerkontroll
De optimale verdiene for hvor blodsukkeret bør ligge er strenge når man er gravid og behovet for insulin vil endre seg i de ulike trimestrene.

– Målet for behandlingen er at gravide skal ha et blodsukker som ligger under 5,3 mmol/l før måltider, og to timer etter matinntak under 6,7 mmol/l. (Samme blodsukkermål alle trimester.) Fra andre trimester bør HbA1c være under 6,0 %. Dette innebærer hyppige målinger og daglig justering av insulindosene. Det er også slik at behovet for insulin endres gjennom svangerskapet, noe som krever fortløpende evaluering og justering av doser, sier Aarsetøy.

Å holde blodsukkeret stabilt lavt over flere måneder kan by på utfordringer.

– Den strenge blodsukkerkontrollen som kreves gjør at mange opplever at symptomene på lavt blodsukker blir vanskeligere å oppfatte. Dette er fordi blodsukkeret ligger så lavt hele tiden at kroppen vender seg til det. Det kan bli utfordrende for noen, sier Aarsetøy.

Blodsukkermåler
Noen diabetikere bruker et blodsukkerapparat, og stikker seg i fingeren hver gang for å måle blodsukkeret. Andre bruker en kontinuerlig glukosemåler som er festet til armen. De vil da unngå å stikke seg flere ganger om dagen. Foto: Janet Molde Hollund

Hjelpemidler for diabetikere
Heldigvis går den teknologiske utviklingen fremover og det blir stadig nye hjelpemidler tilgjengelig for diabetikere.

– Spesielt de med diabetes type 1 nå får ofte låne kontinuerlig glukosemålingsutstyr (CGM), dersom man ser at dette er nødvendig for å holde god kontroll på blodsukkeret. Måleutstyret gir alarm når blodsukkeret går under eller over et gitt nivå, som de selv har stilt det inn på, sier Aarsetøy.

Å sette korrekte måltidsdoser med insulin kan være spesielt utfordrende for de som sliter med svangerskapsplager som kvalme og oppkast.

– Da kan det være en god hjelp med en kontinuerlig glukosemåler som kan gi den gravide en indikasjon på om blodsukkeret er på vei opp eller ned, sier Aarsetøy. Alarm ved lavt blodsukker forbygger alvorlige følinger også om natten.

Farer for gravide diabetikere
Det er risiko knyttet til svangerskap hos kvinner med diabetes. Både for mor og barn.

– Kvinner med diabetes har økt risiko for flere ulike svangerskapskomplikasjoner, men vi ser at gravide med god blodsukkerkontroll har mindre komplikasjoner, sier Holm Toft.

Spesielt kvinner med for høye blodsukkerverdier har økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet.

– Svangerskapsforgiftning, morkakesvikt og høyt blodtrykk er ulike komplikasjoner vi ser oftere hos kvinner med diabetes, sier Holm Toft. I tillegg er det en økt risiko for dødfødsel, en risiko som særlig øker mot slutten av svangerskapet. I Norge har vi god svangerskapsomsorg, slik at det heldigvis er lav risiko for dette, men risikoen er noe høyere hos gravide med diabetes enn friske kvinner. Ved komplikasjoner kan det være grunn til å sette fødselen i gang flere uker før termin. Etter nye retningslinjer vurderer vi igangsetting av fødsel allerede fra svangerskapsuke 38, sier Holm Toft. – Og vi lar ikke de gravide med diabetes gå over termin.

Barn født av diabetikere har økt risiko for misdannelser.

– Først og fremst dreier det seg om misdannelser i hjerte og hjerne- og nervesystem. Barn av diabetikere har også større risiko for å fødes prematurt, som igjen kan føre med seg komplikasjoner. Det er også studier som viser at barn født av mødre med diabetes har større risiko for overvekt og metabolsk syndrom senere i livet, sier Aarsetøy.

Fare for komplikasjoner under fødselen
Det er også knyttet økt risiko til fødselen hos kvinner med diabetes. Dette skyldes blant annet at diabetikere ofte føder store barn, samt at fostrene oftere reagerer med stress under fødselen.

– Diabetikere føder oftere store barn, som er over 4 kg. Dette kan føre til komplikasjoner under fødselen og fødselsskader hos både mor og barn. Barnet kan bli sittende fast i fødselskanalen, og få skader på nervene i nakke/hals som følge av dette og/eller beinbrudd på overarm eller kragebein (kalles skulderdystoci). Dette kan gi store rifter hos mor. Det hender også oftere at fødselen stopper opp eller at fosteret viser tegn til stress underveis og at man derfor ender med akutt keisersnitt, sier Holm Toft.

Hvorfor får diabetikere oftere store barn?
Gravide som ikke har en godt regulert diabetes og som spiser mat som inneholder mye raske karbohydrater (gjør at blodsukkeret stiger raskt og mye) vil trenge mer insulin. Dette kan være en medvirkende årsak til å få store barn.

– Når glukose passerer morkaken til mor øker også babyens blodsukker. Barnet har i motsetning til mor normal evne til insulinproduksjon og vil da produsere mer insulin. Når barnet får mer glukose enn det trenger omdannes overskuddet til fettvev. Resultatet blir barn med mye fettvev, spesielt på øvre del av kroppen, og brede skuldre som lettere setter seg fast i fødselskanalen. Insulin er også et vekststimulerende hormon og medfører at muskler og indre organer som lever og hjerte kan bli større, sier Aarsetøy.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Hva synes du om artikkelen?