Slik er den igangsatte fødselen

Trivselskontroll

Gravide som går over ultralydtermin, får en trivselskontroll. Den utføres en gang mellom dag 4 og 7 etter ultralydtermin dersom du ikke har noen risikofaktorer, tidligere om du har noe høyere risiko – som for eksempel høy BMI eller om barnet ble til ved IVF.
– Her måler vi mors blodtrykk, og sjekker også urinprøve. En lege ser på barnet med ultralyd for å sjekke hvor mye fostervann det er, blodgjennomstrømning gjennom navlesnoren og om barnet gjør pustebevegelser, er aktivt og viser tegn til trivsel, forteller Sommerstad.

Det kan variere noe fra sykehus til sykehus hva som gjøres på trivselskontrollen. Se informasjon om ditt sykehus her.

Sommerstad sier det er veldig viktig at dette kalles en trivselskontroll, og ikke en overtidskontroll.
– For når vi har en termindato, er det helt innenfor at barnet blir født en gang mellom 14 dager før og 14 dager etter termin. Det vil si, i Norge er grensen til 10 dager etter termin. Dersom vi ser på statistikken over når barn blir født, er det en normalfordelingskurve. Flest blir født rundt termin, men det er også en jevn fordeling før og etter, sier Sommerstad.

Hva skjer etter trivselskontrollen?

Ifølge helsenorge.no blir det på trivselskontrollen lagt en plan for videre behandling og oppfølging sammen med den gravide. Planen baseres på undersøkelsene og en vurdering av kvinnens og barnets tilstand.

– Hvis man på trivselskontrollen finner ut at det er litt lite fostervann, og mor for eksempel har proteiner i urinen, kan det hende at hun får beskjed om at hun skal settes i gang om et par dager, sier Sommerstad.

Men ifølge helsenorge.no reiser de aller fleste hjem med ny avtale om time til overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

Følg med på babyens bevegelser

Sommerstad sier det er viktig å huske at det ikke plutselig blir farlig å være gravid, selv om man passerer termindato.
– Det gjelder å være årvåken. Man skal fortsatt kjenne like mye liv. Det er ikke slik at babyen beveger seg mindre mot slutten av svangerskapet, selv om måten den beveger seg på er annerledes. Unge foster kan ha ufrivillige rykninger, mens bevegelsesmønsteret rundt termin er mer modent, sier Sommerstad.

Det blir gjerne sagt at babyen sparker, men fosterbevegelser er ikke bare spark. På kjennliv.no beskrives det at det også er lette dytt og bevegelser når du kjenner at babyen strekker, åler og vender på seg.

Fødebag med på trivselskontroll?

Et spørsmål Sommerstad ofte får fra de gravide, er om de skal ha med seg fødebagen når de skal på trivselskontroll.
– Som regel er det ikke behov for det. Jeg vil si at det sjelden blir direkte innleggelse. Blir det likevel slik, vil det for de fleste være mulig å få hentet fødebagen – eller at noen hjelper dem. Noen helt få ganger ser vi at «det var godt du kom i dag», men det er heller sjelden, sier Sommerstad.

Sette i gang fødsel fordi mor er lei?

Mange gravide kjenner at de blir utålmodige når terminen nærmer seg. Og når den magiske datoen har passert, er det ofte stort ønske om at fødselen skal komme i gang.
– Ja, det er noe som skjer med oss. Vi har klart å vente i så mange måneder, men når vi kommer til slutten, orker vi det ikke lenger, sier Sommerstad.

At mor er lei av å være gravid, er likevel ikke en god grunn til å sette i gang fødselen.
– Mange tror det er en enkel sak å sette i gang fødselen, men det aller beste er at den kommer i gang naturlig. En igangsatt fødsel kan vare lenge, og mange opplever den som heftigere enn en fødsel som starter når kroppen er klar for det, sier Sommerstad.

Mange gravide ønsker å ha kontroll

Hun opplever at mange gravide er veldig datofikserte. De vil ha kontroll – og får nærmest panikk om noe endrer seg.
– Dersom ultralydundersøkelsen forskyver termindatoen til en dag eller to senere, er det mange som opplever en slags krise. Ingen har ennå funnet ut hva som gjør at fødselen starter når den gjør. De som klarer å løse den gåten, vil få mange priser. Jeg tror vi er nødt til å jobbe med det mentale, og snakke om disse tingene helt fra starten av. Innstille de gravide på at det er cirka rundt termindato man kan forvente at fødselen starter, og ta det derfra. Når fødselen starter, er en ting vi ikke kan kontrollere, sier Sommerstad.

Hun mimrer tilbake til tiden før ultralyd fantes. Kvinner fant ut at de var gravide, og sa for eksempel at barnet var ventet på vårparten.

– Nå bruker mange apper og eggløsningstester når de prøve å bli gravide, og mener selv de vet nøyaktig når barnet ble unnfanget. Dersom det viser seg at deres menstermin er annerledes enn ultralydtermin, kan mange bli helt ute av seg. Det har til og med vært drama med mistanke om utroskap. Men vi vet jo ikke med sikkerhet når egget og sædcellen møtte hverandre. Man må da tenke at «da var det vel ikke den dagen jeg trodde», og gå videre, sier Sommerstad.

Hun har likevel full respekt for de som har hatt heftige svangerskap, og derfor ønsker å komme i mål.
– Noen blir møtt på at de i alle fall ikke trenger å gå over termin. Hvis de har veldig mange plager, så vil man nok forsøke å være imøtekommende på det. Noen har for eksempel ekstreme bekkenplager, store helseplager eller en vanskelig livssituasjon. Men da er man også over på medisinsk indikasjon, sier Sommerstad.

Metoder for igangsetting

Sommerstad forteller at igangsettelse av fødselen kan skje på ulike måter. Det er som regel fødselslege som avgjør hvilken metode som er best for kvinnen ut fra hvor moden livmorhalsen er.

– Ofte kan man settes i gang mens man er hjemme, og så komme til sykehus etter et døgn eller mer. Men man har selvsagt mulighet til å ringe til sykehuset underveis, og kan komme inn om det er noe, sier Sommerstad.

1. Ballongkateter:

– Dersom det er litt modning, kan man få inn en ballong. Da «banker man på døren» uten medikamentell påvirkning. Dersom livmorhalsen modnes, faller ballongen ut – og man kan ta vannet, forklarer Sommerstad.

Ballongkateter er et tynt rør som føres inn gjennom livmorhalsen, og plasseres rett innenfor, nederst i livmorhulen. Når det tynne røret er på plass, fylles ballongen med 50-60 milliliter vann. Ballongen lager et lite mekanisk trykk på mormunnen innenfra, og kan ikke gli ut før den åpner seg.

Hun sier at man fint kan gå hjemme med ballong i opp mot et par døgn. Dersom man ikke får rier etter ballonginduksjon, kan man gå videre med å ta vannet eller gå over til medikamentell igangsetting via tabletter og/eller riestimulerende intravenøst drypp.

2. Modningstabletter

Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rier. Medikamentet inneholder hormonet prostaglandin (kunstig framstilt), og det blir gitt i form av en kapsel som blir lagt inn i skjeden (stikkpille) eller en tablett du svelger. Noen starter også med denne form for igangsetting hjemmefra.

3. Å ta vannet

Når livmorhalsen har begynt å åpne seg, vil jordmor eller lege kunne lage hull på fosterhinnen med en plastkrok gjennom skjeden. Det er ingen nerver i fosterhinnen, det vil si at det ikke smertefullt for babyen at det tas hull på fosterhinnen.
– Dersom man tar vannet, er fødselen i gang og man stopper ikke opp/pauser igangsettingen igjen.

Ved igangsetting, og særlig når medikamenter involveres, er det viktigere at babyen overvåkes.
– Man må vite hvordan babyen tåler de kunstige riene, og sjekke at den ikke blir stresset, sier Sommerstad.

4. Drypp

Dersom kroppen ikke lager rier av seg selv, kan man gi riestimulerende drypp med oxytocin. Dette vil påvirke livmoren til å trekke seg sammen og etablere rier. Ifølge helsenorge.no starter man med drypp dersom riene ikke blir sterkere og regelmessige i løpet av 2-3 timer etter at vannet er tatt.

– Det hender at man begynner med drypp. Man bygger gjerne gradvis opp til maks, som er etter seks timer. Så tar man kanskje en pause og skruer av om natten, slik at kvinnen kan bruke natten til å sove og hvile. For noen er det dette som skal til – litt hvile. Så begynner kroppen av seg selv, og man kan ta bort medikamentene, sier Sommerstad.

Hun forklarer at fødselen ofte er lettere for de som kom i gang ved å bruke ballong, for så å ta vannet.
– Kroppen har da laget riene selv, sier Sommerstad.

Hvor lang tid tar en igangsatt fødsel?

– Det er umulig å si hvor lang tid en igangsatt fødsel vil ta. Noen trenger bare litt hjelp for å komme i gang, mens det for andre kan ta så mye som inntil fire-fem dager. Dersom det etter flere dager fremdeles ikke er respons, ender det med keisersnitt, sier Sommerstad.

Faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar, er ifølge helsenorge.no:
- når i svangerskapet du blir satt i gang
- om du har rier
- om fostervannet har begynt å renne
- om du har født før

Hun forteller at sjansen for å lykkes med igangsettingen er større jo nærmere termin man settes i gang. Det er for eksempel sjelden en fødsel settes i gang i uke 36. Og har man født før, går det som regel lettere.
– Det hjelper hvis noen har gått opp løypa først, sier hun.

Spontan versus igangsatt fødsel

En igangsatt fødsel kan være mer langdryg og mer intens enn en fødsel som kommer i gang av seg selv.
– Jeg pleier å si at om man har en igangsatt fødsel, så er det ikke et nederlag å bruke mer smertestillende. Noen har som mål å føde uten smertestillende. Men når fødselen settes i gang, tukler man med naturen, og noen vil trenge ekstra smertelindring, sier Sommerstad.

Hun forklarer at en kropp som kommer i fødsel på egen hånd, produserer endorfiner og bygger opp i takt med intensiteten på fødselen.
– Kroppen skjønner hva som skjer. Men når fødselen er igangsatt, ligger kroppen bakpå. Den bygger seg ikke opp på samme måte, og det kan bli veldig intenst. Kanskje må man derfor kaste planene om fødsel uten smertelindring på båten. Er man først i et medisinsk scenario, er det bare å ta imot, sier Sommerstad.

Kan man sette i gang fødselen selv?

Det finnes mange kjerringråd om hvordan man kan starte fødselen. Tipsene omfatter alt fra aktiviteter til ulike typer mat.

– Vasker du vinduer, får du rene vinduer. Og går du i trapper, får du fin rumpe og lår. Men du kan også bli sliten, og det trenger du ikke gjørs på å bli like før fødselen, sier Sommerstad.

Hun forteller at oxytocin er positivt for fødselen.
– Det er nok ikke uten grunn at mange fødsler starter tidlig nattestid og mot morgenen. Man er privat, avkledd, ligger gjerne inntil noen og har gode følelser, sier Sommerstad.

Hun sier det kan være fint å slappe av før fødselen. Sitte inntil partneren sin, bli strøket over kroppen og se en feel good-film. Til sammen sier hun det kan stimulere produksjonen av oxytocin.

– Man kan også ha sex, en orgasme kan av og til sette i gang rier dersom man er til termin vel og merke. Men sex må ikke nødvendigvis være et samleie. Prostaglandin, som også finnes i mannens sæd, er kjent for å kunne bløtgjøre livmorhalsen. Men det skal ganske store mengder til, så det er ikke sikkert det hjelper. For all del – vil du ha samleie, er det helt i orden. Men det kan bli stressende, smertefullt for bekkenet og lite lystbetont for begge parter, da har det lite hensikt, sier Sommerstad.

– Har man sex, bør det være lyst og nytelse involvert for at det skal ha noen effekt. Er man ute etter en orgasme, er jo det noe kvinnen også kan gi seg selv, sier Sommerstad.

Kilder:
Jordmor Cecilie Sommerstad
Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
Medisinsk fødselsregister
Induksjon/igangsetting av fødsel, Norsk gynekologisk forening, metodebok.no
Helsenorge.no
Helsedirektoratet
Folkehelseinstituttet

Les også:

Blir for mange fødsler igangsatt?

Kjenn liv – så viktige er bevegelsene fra babyen i magen

Smertelindring under fødselen

Å ta vannet – hvorfor og hvordan?

Igangsetting med ballong – hva er det?