Mange opplever at ting «der nede» forandrer seg etter fødselen, men få snakker høyt om det. Camilla fikk fremfall av både endetarm og urinblære.

Tvillingsvangerskapet gjorde at Camilla følte seg tung og kjente mye nedpress i underlivet før fødselen. Når hun trykket på do, merket hun at ikke alt var slik det skulle. Det var rett og slett vanskelig å få ut avføringen. Etter fødselen ble det enda verre.

– Jeg prøvde å bruke klystér, men heller ikke det virket. Til slutt måtte jeg daglig stikke fingre inn i skjeden og trykke avføringen mot åpningen, forteller hun.

Camilla er ikke hennes egentlige navn. Småbarnsmoren vil gjerne at andre skal få vite at de ikke er alene om å få problemer med underlivet etter fødselen. Men detaljene blir for private til at hun ønsker å stå fram med navn og bilde.

Bulet i skjeden
Det var ikke bare avføringen Camilla fikk problemer med etter fødselen.

– En dag jeg gikk på tur, føltes det som om det var en blodansamling på vei ut av skjeden. Det kjentes mykt og fuktig, og jeg tenkte «hva er dette?». Det var urinblæren som bulet i skjedeveggen. Noen dager var det mer, andre dager mindre. Og jeg merket at jeg tisset på meg. Spesielt når det ble trykk i underlivet når jeg satt på gulvet og løftet babyene, sier hun.

Camilla måtte hele tiden planlegge hvor hun eventuelt kunne tisse. Ofte kom tissetrangen veldig akutt, så det var viktig for henne å vite hvor det nærmeste toalettet var hvis hun var ute på tur. Kanskje var det for eksempel et handlesenter med toalett på vei hjem.

Ikke hørt om det før
– Jeg kjente ingen andre som hadde det slik. Men moren min hadde lest om en kjendis som hadde stått fram med slike problemer, og at det ikke var så uvanlig som en skulle tro, sier Camilla.

Hun sa ifra til fastlegen like før seksukerskontrollen. Da hun kom til legekontoret, hadde hun skrevet ned alle problemene på et ark.

– Jeg var så nervøs, for det var så intime ting. Jeg leste opp alt som sto på arket – punkt for punkt, slik at jeg ikke skulle glemme noe, sier Camilla.

Søk hjelp

– Det er ikke uvanlig å ha plager med underlivet rett etter fødselen. Men er du plaget over lenger tid, bør du søke hjelp, sier overlege Philip von Brandis ved fødeavdelingen på Stavanger Universitetssjukehus.

Å sette et barn til verden er en stor jobb for kroppen. Svangerskapet i seg selv er en belastning, og noen opplever også at selve fødselen medfører ekstra plager.

– Mange vil oppleve at underlivet ikke blir helt det samme etter et svangerskap. Men de fleste plager er forbigående og ufarlige, sier von Brandis.

HUSK Å KNIPE!

Det er vitenskapelig bevist at knipeøvelser hjelper mot underlivsplager. Effekten kan forsvinne hvis du slutter å knipe, så det er viktig å gjøre jevnlige knipeøvelser. Det er viktig at øvelsene gjøres riktig.

Tabu
Det er ikke alltid like lett å snakke om forandringene som skjer i underlivet etter en fødsel.

– Det er nok fortsatt en del tabuer. For noen er det både flaut og vanskelig å fortelle andre at ikke alt føles helt som det skal. Noen søker hjelp i ren fortvilelse etter å ha gått altfor lenge med store plager, sier von Brandis.

Kroppen trenger noen uker på å komme seg etter fødselen. Dersom det er noe som plager deg, kan seksukerskontrollen være en fin anledning til å ta opp eventuelle problemer.

– Det er det denne kontrollen er for. Si hva du føler til legen, og få klarhet i hva det er. Det er ikke sikkert at alt er helt på plass med det første, så det kan derfor være lurt å avtale tid for ny kontroll om et halvt år, anbefaler von Brandis.

Han understreker også at kvinner med samme problem kan ha ulik opplevelse av det.

– Dersom kvinnen føler seg engstelig og redd for at noe er galt, er det greit å snakke med noen. Kanskje er det helt normalt, og da er det godt å få den tryggheten. Og er det noe galt, er det viktig å få hjelp, sier von Brandis.

Anbefalt operasjon
Camillas lege lyttet til alt hun leste opp, og undersøkte henne.

– Han sa at jeg måtte regne med at underlivet ikke var som før etter en fødsel, men han merket at jeg var ganske åpen – og henviste meg til gynekolog. Det var ingen tvil om at jeg hadde fremfall av både urinblære (cystocele) og endetarm (rectocele). Allerede da ble jeg anbefalt operasjon, forteller Camilla.

Etter legebesøket følte Camilla en enorm lettelse. Det var godt å høre at det var mulig å gjøre noe med problemene.

– Hadde jeg ikke fått innvilget operasjon, ville jeg tatt operasjonen privat og dekket det selv. Jeg kunne ikke leve slik. Også seksuelt var det forandringer, for jeg følte meg så vid at jeg ikke lenger kjente noe spesielt, sier Camilla.

Blødninger, rifter, infeksjoner
Von Brandis forteller at de vanligste plagene i forbindelse med en fødsel skyldes rifter, blødninger og infeksjoner.

– Vi har særlig fokus på kvinner som får alvorlige rifter i endetarmens lukkemuskel, såkalt totalruptur. Disse er relativt sjeldne, men kan i etterkant gi problemer med inkontinens for tarmluft og i verste fall avføring, sier han.

Det er bare kvinner som har født vaginalt som kan få rifter i endetarmen. Men både de som har født vaginalt og de som har hatt keisersnitt kan få problemer med urininkontinens.

Fremfall
Noen kvinner opplever, som Camilla, at de får fremfall. Ved fremfall kjenner kvinnen noe bule ut i eller ut av skjeden.

– Det er forholdsvis vanlig at kvinner kjenner at ting er annerledes rett etter fødselen, men for de fleste vil det bedre seg spontant. Med knipeøvelser og bekkenbunnstrening, er det stor sjanse for at det ordner seg i løpet av de første månedene etter fødselen, sier von Brandis.

Men føles plagene like store lenge etterpå, må du oppsøke hjelp.

– Slike plager skal tas på alvor. Hvis fastlegen ikke kan se noe, og du et halvt år senere fremdeles opplever ubehag, bør kvinnen henvises videre til gynekolog, sier von Brandis.

Det er flere typer fremfall. Det kan være livmoren som siger ned i eller ut av skjeden (livmorfremfall), tynntarmen som buler ut mot bakre skjedevegg (enterocele), endetarm mot bakre skjedevegg (rektocele) eller urinblæra mot fremre skjedevegg (cystocele).

– Bekkenbunnen holdes stabil av muskler, sener og bindevev. Under et svangerskap og ved fødsel kan bekkenbunnen bli svekket, og det kan føre til fremfall. Fremfall oppstår i all hovedsak hos kvinner som har født barn. Både kvinner som føder vaginalt og kvinner som føder med keisersnitt kan få problemer med framfall. Det er ikke vist at keisersnitt kan forhindre dette problemet. Men også kvinner som ikke har født kan få dette, spesielt når de kommer i overgangsalder, sier von Brandis.

En skikkelig undersøkelse for å sjekke fremfall kan kreve at kvinnen står på gulvet med spredte bein, og får beskjed om å trykke. Da vil gynekologen kunne kjenne hvor alvorlig det er.

Operasjon eller vaginal ring?
Noen får hjelp av en tilpasset vaginal ring, som kan hjelpe å holde fremfall på plass. Den kan tas ut om kvelden, for eksempel ved samleie. Men det går også an å få operasjon til å rette opp fremfall, og denne dekkes av det offentlige.

– Men vi anbefaler at kvinnen venter med operasjon til hun har fått de barna hun ønsker. Det er ikke noe i veien for å gå gravid og føde flere ganger, selv om du har fremfall. Men dersom du har gjennomgått en vellykket operasjon, er det dumt hvis du ødelegger det gode resultatet. I en del tilfeller kan keisersnitt bli vurdert dersom kvinnen skulle bli gravid på ny etter en operasjon for fremfall, sier von Brandis.

Camilla fikk hjelp
Camilla måtte vente i tretten måneder før hun kunne opereres.

– Før operasjonen gikk jeg til fysioterapeut, og trente med en maskin hvor jeg hadde en plugg i skjeden. Målet var å øke kraften i muskulaturen. Hver kveld måtte jeg trene 20 minutter hjemme, så det var ganske intensivt, forteller Camilla.

De første ukene etter operasjonen brukte Camilla lactulose, som er en mikstur mot forstoppelse og treg mage. Det var viktig å holde avføringen myk, slik at hun slapp å trykke for mye. Hun måtte også passe på å spise mye fiber og drikke masse vann.

Det har nå gått noen måneder siden operasjonen, og Camilla er fornøyd med resultatet.

– Jeg har ikke lenger problemer med å gå på do, og blæra er på plass. Jeg tisser litt oftere enn vanlig, men det er ikke så ille. Fremdeles spiser jeg mye fiber for å unngå forstoppelse, og fysioterapeuten sier jeg bør vente et halvt år før jeg trener styrke og tar tunge løft. Jeg er mye mer bevisst når jeg løfter, og passer på å knipe samtidig, sier Camilla.

I starten syntes Camilla det var fryktelig flaut å snakke med noen om problemene, men etter hvert har hun blitt mer herdet.

– Og jeg må jo innrømme at det var litt skummelt å tenke på at de skulle operere i mitt aller helligste. Men jeg er sjeleglad for at jeg gjennomførte operasjonen, og oppfordrer andre som har lignende problemer å søke hjelp, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?