Er vi så ivrige etter å knytte bånd med babyen i magen at vi invaderer dem? Og er det egentlig trygt med alle dippeduttene vi bruker for å oppnå denne kontakten?

Sist oppdatert: 19. januar 2016

De fleste av oss blir fylt av spenning og forventinger når vi blir gravide. Vi fylles også nokså raskt med et behov for å få en slags kontakt med babyen vi bærer i magen, og det er et stort øyeblikk når vi kjenner det aller første sparket i magen.

Men for mange er det for lenge å vente til dette magiske øyeblikket med ”blafring” i magen, og det er stadig færre som holder ut å vente til den vanlige ultralydundersøkelsen i uke 18.

Nå er det stadig flere som bestiller seg en ultralyd eller tre, og det finnes stadig flere remedier til salgs, som skal sikre oss en ny slags kontakt med det lille nurket i magen.

Trenger ikke babyen ro til å utvikle seg?
Er dette greit? Er det en ønsket utvikling, med bedre tilknytningsmuligheter mellom mor og barn, eller er det en invasjon av babyen og dens liv inne i magen?

Dette har jeg fundert en del på, og må innrømme at jeg ser med skepsis på den stadig økende eksponeringen barnet blir utsatt for, mens det skal ligge godt beskyttet inne i en stille og mørk livmor og vokse for å komme ut i vår kaotiske verden.

Konsert fra mammas skjede
Nylig kunne vi lese om en spansk studie, som viste at fostre hører musikk enda tidligere enn man tidligere hadde trodd.

Det ble funnet at babyene i magen responderte på musikk allerede fra uke 16, noe som er tidligere enn tidligere antatt. I denne studien ble noen gravide kvinner utstyrt med hodetelefoner utpå magen, mens andre fikk installert en såkalt baby-pod inne i skjeden, altså en intravaginal høyttaler. Resultatene viste forbløffende resultater, at fostre ned i 16 uker både beveget seg og åpnet munnen når de hørte musikken fra skjede-høytaleren, men ikke når lyden kom fra utenpå magen.

Dette har noen smarte gynekologer i Spania utnyttet, og nå kan Babypod kjøpes av alle gravide på nettet, og det er sågar arrangert verdens første konsert for fostre!

Joda, jeg har selv spilt både Mozart for magen, og sunget min dose med nattasanger til alle de små nurkene som har hatt bolig i min mage.  For det har lenge blitt sagt at musikk stimulerer hjerneutviklingen, og skal være bra for barn. Men det kan ikke helt måle seg med å installere en ”tampong” i skjeden, der barnet ikke slipper unna musikken, uansett hva den måtte mene om musikkinvasjonen i sin ufødte verden.

Dropp hjemmedoppleren!
Baby-poden er det nyeste innslaget i en rekke med produkter og aktiviteter som er rettet mot det ufødte livet. Jeg har tidligere skrevet skeptiske tanker omkring det faktum at gravide kan kjøpe seg hjemme-Dopplere for å lytte til fosterets hjertelyd når og hvor det måtte passe. Dopplere er slike vi bruker under svangerskapskontrollen på legekontoret eller hos jordmor, og er kjekke hjelpemidler for oss, og er en fin anledning for mor og far å høre barnet sitt.

Men; dette er ultralydbølger, som påvirker fosteret, og man skal ha et respektfullt forhold og utøve forsiktighet med alt som kan påvirke fosteret. Det er så vidt jeg vet ikke forskning som sier hvor mye er for mye av slike ultralydbølger.

Det ble for en del år siden foretatt en forskningsstudie av fødselslege og ekspert Pepe Salvesen, som viste at fostre utsatt for mer ultralyd enn kontrollgruppen hadde en større tendens til å bli venstrehendte! Dette er i seg selv ikke et problem, men viser trolig at ultralydbølgene påvirker hjernen.

Gøy for foreldrene – trygt for barnet?
I denne sammenhengen er det naturlig å tenke på den stadig økende bruken av ultralydundersøkelser, fra helt tidlig i svangerskapet. Klinikkene som tilbyr ultralyd, med 3D-bilder og andre slags fremvisninger av den lille, har gode tider, og det ser bare til å øke. Hvem vet hvor skadelig det er for barnet? Det må det mer forskning til for å konkludere med. Enn så lenge driver vi og eksperimenterer med ultralydbølgene.

Det er ganske snodig og selvmotsigende at både de gravide og fagfolkene som tilbyr alle disse undersøkelsene virker til å ikke ha noe skepsis når de tar i bruk denne teknologien og duppedittene, samtidig som mange av de samme gravide er livredde for å spise et salatblad feil eller en skinkebit som kanskje er litt for gammel…

Fosteret kan ikke forsvare seg mot alt dette
De som er i sentrum av all denne oppmerksomheten, nemlig fostrene, har selvsagt ingenting de skulle ha sagt. De må bare godta å bli eksponert for det vi bombarderer dem med for å hilse på dem – enten det er Mozart eller Kygo i skjeden, eller når vi blir lykkelig om de vinker til oss på en 3D-visning.

Jeg kjenner på at jeg syns litt synd på de små nurkene jeg. Det er ikke mange månedene de ligger i den beskyttede livmoren, med verden på behørig avstand, før de kommer ut og skal forholde seg til alle inntrykk, påvirkninger og krav fra første stund.

Trenger vi alt dette for å knytte bånd med babyen?
La fostrene få litt fred! De kan bli både genier og lykkelige mennesker selv uten musikk i ørene eller fosterkonserter. Kanskje skal vi tenke oss en ekstra gang når vi har lyst til den ekstra ultralyden – hvem gjør vi det for?

Jeg slår et slag for å utvikle en god og fin kontakt med det ufødte barnet ved gode strøk mot magen, et lite dult tilbake når man kjenner et spark, og en nattasang til magen fra mamma eller pappa. Man kan utvikle en god nærhet, og bli godt kjent med barnet sitt ved å være lydhør mot de signalene barnet og kroppen gir. Men det krever at man lytter innover, og dette krever ro og å skåne seg fra alle mulige inputs utenfra.

Legg bort appene og podene, og kos dere med magen uten å kikke på en skjerm eller et bilde. Det tror jeg babyen deres setter mest pris på også!

Følg Karis blogg Livslangs

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHunden Buddy vil lære babyen å krabbe
Neste artikkelHva mener du er passe lengde på et svangerskap?
DEL