Dyrt å kaste mat
Så kan foreldrene våre i all uskyldighet nyte deres suksess uten å ane hvor dyrt det vil koste oss resten av livet. Noen foreldre bruker økonomi som årsak: det er for dyrt å kaste mat. Ja, greit nok, men det kan enkelt forebygges. Hvis du legger mat på barnets tallerken, så nøy deg med halvparten av det du tror han kan spise. Når kan selv begynner å forsyne seg, så veiled ham vennlig og regn med at det tar noen år å lære det. Det er med maten som så mye annet; jo mindre de voksne blander seg, jo fortere lærer barnet å gjøre det riktige.
Jo jo, det er kanskje rett, men hva når vi spiser ute og han får skjeve blikk fordi han ikke spiser opp? Svaret er nesten det samme. Barn kan gjerne håndtere to forskjellige virkeligheter – en hjemme og en sosial. Jo mer vi gir dem følelsen av å være god nok slik de er, jo mer selvtillit får de og jo bedre ”oppfører” de seg når de er ute blant folk. Og omvent: jo mer vi retter og kritiserer dem hjemme, jo mer urettferdig behandlet føler de seg og jo mindre hensiktsmessig oppfører de seg blant fremmede.
Ikke ta barnets appetitt personlig
Barns appetitt svinger like mye og ofte som voksnes – kanskje enda mer. Når Mads på 9 år sitter og dytter poteter og kjøttkaker rundt på tallerkenen ved middagstid, for så å kaste seg glupsk over to skåler cornflakes til kvelds, så prøv å ikke ta det som en personlig fornærmelse. Sånn er det aldri ment!
”Du skal spise det som er på bordet! Dette er ikke noen restaurant!” Har du noen gang tenkt over at mange av oss behandler vår egen familie dårligere med hensyn til mat enn vi behandler våre venner og bekjente? Hvis vi skal ha gode venner på middag, tenker vi over hva de liker og ikke liker, og om det er noe de ikke tåler. Vi anstrenger oss for at de skal føle seg bra på besøk i vårt hjem. Innen familien derimot, kan man oppleve at de voksne nesten står på skilsmissens rand hvis et familiemedlem endrer spisevaner og for eksempel blir vegetarianer.
Barnet har bedre kontroll på kosten sin enn du tror
Barn har i motsetning til hva de fleste tror en godt utviklet sans for hva som er bra for dem å spise på ulike stadier i deres utvikling. Men vi tror feilaktig at de kunne finne på å spise Honnikorn åtte ganger til dagen i et halvt eller et helt år om de fikk lov. Det er sant nok at barn kan finne på å spise ensidig kost i en periode, men hvis de ikke blir kritisert for det, vil disse periodene sjelden vare mer enn noen dager. Og ingen barn har på noe tidspunkt fått varig skade på kropp eller sjel av å spise Cornflakes, Honnikorn, bananer, spaghetti eller skrive med honning på i en uke eller to.
Alle undersøkelser har vist at barn fint klarer å regulere kosten sin når de vurderes over et halvt eller helt år. Som foreldre trenger vi ikke å gjøre så mye. Vi kan kontrollere hva som er tilgjengelig i skapene, når vi handler og så bruke energien på å lage mat som er variert, velsmakende og som ser bra ut.
Ikke bare hvilke matvarer, men hvordan
Et eksempel: Mange foreldre prøver med gode intensjoner å ta hensyn til spesielt små barn (2-5 år) ved å di dem gjennomkokte grønnsaker som mos eller kuttet opp i småbiter. De fleste barn og voksne liker ikke spesielt godt verken smaken eller synet av disse. Kok grønnsakene bare litt, eller når barna er små – gi dem grønnsakene rå.
Men kanskje havner vi i en situasjon hvor vi verken har tid eller råd til å a særlig hensyn til den enkeltes lyst og behov. Hva så? Ja da kan du si: ”Jeg skulle ønske jeg hadde råd og tid til å gi deg det du har lyst på, men det har jeg dessverre ikke. Det lar seg bare ikke gjøre.” Et sånt utsagn kan barn klare å samarbeide med. Men ikke: ”Du er snart så bortskjemt at det halve kunne vært nok!” eller ”Tror du kanskje jeg får alt det jeg peker på?” Kritikk av denne typen kan ikke barn samarbeide med i det lange løp. De reagerer ved å bli kritiske (undres hvor de lærte det…), kresne, krevende og urimelige. Barn vil gjerne kose seg med de voksne ved måltidet, men kan aldri være ansvarlige for hyggen. Det er det bare de voksne som kan.
Til sluttDet er med maten og måltidene som med så mye annet i familien: de voksne trenger ikke å anstrenge seg så voldsomt hele tiden for å ”oppdra” barna. Det er langt mer effektivt og mye mer fredelig hvis de voksne stille og rolig setter et godt eksempel med deres egen oppførsel og dermed skaper en god atmosfære. Men husk at en god atmosfære også tillater meningsfulle konflikter. Ikke noe: ”Nå hygger vi oss. Dermed basta!” Hvis de voksne spiser ”pent”, sunt og variert, setter pris på kokkens anstrengelser og bryr seg om å være sammen med hverandre og barna – ja, så kommer nok barna fram til samme konklusjon.
Men de må selvfølgelig eksperimentere litt innimellom: De må finne ut om det er bedre å spise foran tv, de må flippe ut med Cornflakes, pommes frittes, burgere og lignende, de må prøve å spise uendelig langsomt og ulystbetont, akkurat som de nødvendigvis må prøve å skufle maten ned i usannsynlige mengder.
Ta det med ro! Nyt maten, hverandre og barna. Bedre oppdragelse fins ikke.
