Nettopp fordi det med maten og måltidet er så viktig for oss, er det også et av de områdene i familien hvor vi finner flest av de gamle fordommene og reglene. Mange av dem er så gamle og meningsløse at en grundig opprydning er på sin plass.

Sist oppdatert: 31. mars 2011

Artikkelen er hentet fra www.famlab.no

Erfaring har lært meg at det er et veldig ømtålig område for mange foreldre og mine synspunkter anses for helligbrøde. Jeg vil derfor be deg som leser om to ting: Tenk gjennom hvorfor det føles så provoserende å snu disse tingene litt på hodet. Og tenk også gjennom hvor mange konflikter som oppstår nesten daglig for å opprettholde de gamle normene og reglene.

Hvis dette ikke fører til konflikt og krangling er det sannsynligvis ingen grunn til å gjøre om på noe. Men hvis det gjør det, var det kanskje verdt å tenke gjennom.

La oss se på noen av de vanligste utsagnene:

”Du må spise opp!”

Ansvaret for appetitten og fordøyelsen er et av de ansvarsområdene vi i vår skandinaviske kultur tar fra våre barn først. Hvorfor? En av de viktigste årsakene til dette skrev jeg om i Matens betydning. Mat er et av de områdene som allerede fra barnets fødsel kan få oss foreldre til å føle oss betydningsfulle og verdifulle. Velernærte barn regnes som sunne barn, som dermed antas å ha gode foreldre. Det er ikke grenser for oppfinnsomheten når barna ikke er sultne eller ikke særlig sultne.

  • Oooooooog… se nå lander flyet…. Gadunk!
  • Kom igjen lille venn, en skje til!

Og senere:

  • Spis opp, ellers blir du ikke stor og sterk!
  • Du må spise opp!
  • Du har selv forsynt deg, så kom igjen!
  • Ingen dessert før du har spist opp kjøttet!

Det er ikke rart at mange av oss har problemer med overvekt. Vi har nok protestert, men har likevel endt opp med å samarbeide med våre foreldres behov for å føle seg som gode og vellykkede foreldre. Vi har lært å ikke lytte til oss selv og våre egne grenser, og vi har lært: å være sultne på visse klokkeslett, å spise pent, å spise opp, å spise mat vi ikke liker eller blir dårlige av og så videre.

Dyrt å kaste mat

Så kan foreldrene våre i all uskyldighet nyte deres suksess uten å ane hvor dyrt det vil koste oss resten av livet. Noen foreldre bruker økonomi som årsak: det er for dyrt å kaste mat. Ja, greit nok, men det kan enkelt forebygges. Hvis du legger mat på barnets tallerken, så nøy deg med halvparten av det du tror han kan spise. Når kan selv begynner å forsyne seg, så veiled ham vennlig og regn med at det tar noen år å lære det. Det er med maten som så mye annet; jo mindre de voksne blander seg, jo fortere lærer barnet å gjøre det riktige.

Jo jo, det er kanskje rett, men hva når vi spiser ute og han får skjeve blikk fordi han ikke spiser opp? Svaret er nesten det samme. Barn kan gjerne håndtere to forskjellige virkeligheter – en hjemme og en sosial. Jo mer vi gir dem følelsen av å være god nok slik de er, jo mer selvtillit får de og jo bedre ”oppfører” de seg når de er ute blant folk. Og omvent: jo mer vi retter og kritiserer dem hjemme, jo mer urettferdig behandlet føler de seg og jo mindre hensiktsmessig oppfører de seg blant fremmede.

Ikke ta barnets appetitt personlig

Barns appetitt svinger like mye og ofte som voksnes – kanskje enda mer. Når Mads på 9 år sitter og dytter poteter og kjøttkaker rundt på tallerkenen ved middagstid, for så å kaste seg glupsk over to skåler cornflakes til kvelds, så prøv å ikke ta det som en personlig fornærmelse. Sånn er det aldri ment!

”Du skal spise det som er på bordet! Dette er ikke noen restaurant!” Har du noen gang tenkt over at mange av oss behandler vår egen familie dårligere med hensyn til mat enn vi behandler våre venner og bekjente? Hvis vi skal ha gode venner på middag, tenker vi over hva de liker og ikke liker, og om det er noe de ikke tåler. Vi anstrenger oss for at de skal føle seg bra på besøk i vårt hjem. Innen familien derimot, kan man oppleve at de voksne nesten står på skilsmissens rand hvis et familiemedlem endrer spisevaner og for eksempel blir vegetarianer.

Barnet har bedre kontroll på kosten sin enn du tror

Barn har i motsetning til hva de fleste tror en godt utviklet sans for hva som er bra for dem å spise på ulike stadier i deres utvikling. Men vi tror feilaktig at de kunne finne på å spise Honnikorn åtte ganger til dagen i et halvt eller et helt år om de fikk lov. Det er sant nok at barn kan finne på å spise ensidig kost i en periode, men hvis de ikke blir kritisert for det, vil disse periodene sjelden vare mer enn noen dager. Og ingen barn har på noe tidspunkt fått varig skade på kropp eller sjel av å spise Cornflakes, Honnikorn, bananer, spaghetti eller skrive med honning på i en uke eller to.

Alle undersøkelser har vist at barn fint klarer å regulere kosten sin når de vurderes over et halvt eller helt år. Som foreldre trenger vi ikke å gjøre så mye. Vi kan kontrollere hva som er tilgjengelig i skapene, når vi handler og så bruke energien på å lage mat som er variert, velsmakende og som ser bra ut.

Ikke bare hvilke matvarer, men hvordan

Et eksempel: Mange foreldre prøver med gode intensjoner å ta hensyn til spesielt små barn (2-5 år) ved å di dem gjennomkokte grønnsaker som mos eller kuttet opp i småbiter. De fleste barn og voksne liker ikke spesielt godt verken smaken eller synet av disse. Kok grønnsakene bare litt, eller når barna er små – gi dem grønnsakene rå.

Men kanskje havner vi i en situasjon hvor vi verken har tid eller råd til å a særlig hensyn til den enkeltes lyst og behov. Hva så? Ja da kan du si: ”Jeg skulle ønske jeg hadde råd og tid til å gi deg det du har lyst på, men det har jeg dessverre ikke. Det lar seg bare ikke gjøre.” Et sånt utsagn kan barn klare å samarbeide med. Men ikke: ”Du er snart så bortskjemt at det halve kunne vært nok!” eller ”Tror du kanskje jeg får alt det jeg peker på?” Kritikk av denne typen kan ikke barn samarbeide med i det lange løp. De reagerer ved å bli kritiske (undres hvor de lærte det…), kresne, krevende og urimelige. Barn vil gjerne kose seg med de voksne ved måltidet, men kan aldri være ansvarlige for hyggen. Det er det bare de voksne som kan.

Til slutt
Det er med maten og måltidene som med så mye annet i familien: de voksne trenger ikke å anstrenge seg så voldsomt hele tiden for å ”oppdra” barna. Det er langt mer effektivt og mye mer fredelig hvis de voksne stille og rolig setter et godt eksempel med deres egen oppførsel og dermed skaper en god atmosfære. Men husk at en god atmosfære også tillater meningsfulle konflikter. Ikke noe: ”Nå hygger vi oss. Dermed basta!” Hvis de voksne spiser ”pent”, sunt og variert, setter pris på kokkens anstrengelser og bryr seg om å være sammen med hverandre og barna – ja, så kommer nok barna fram til samme konklusjon.

Men de må selvfølgelig eksperimentere litt innimellom: De må finne ut om det er bedre å spise foran tv, de må flippe ut med Cornflakes, pommes frittes, burgere og lignende, de må prøve å spise uendelig langsomt og ulystbetont, akkurat som de nødvendigvis må prøve å skufle maten ned i usannsynlige mengder.

Ta det med ro! Nyt maten, hverandre og barna. Bedre oppdragelse fins ikke.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJesper Juul: Far på kjøkkenet
Neste artikkelHan ble bitt i barnehagen!
DEL