Maten vi lager og putter i munnen er naturligvis først og fremst viktig i form av næringsinnhold og dens betydning for vekst og helse. Men maten har også en stor psykologisk betydning. Det legger vi merke til i alle aldre og i alle stadier av en families utvikling.
Jesper Juul
Jesper Juul var en dansk familieterapeut og forfatter som særlig hadde fokus på samliv, barn og barneoppdragelse. Juul skrev flere bøker, og var i Norge en periode også ansatt i Aftenposten og Dagbladet, hvor han tok imot spørsmål fra lesere om barn og familieliv. Babyverden hadde et samarbeid med Juul, hvor han skrev en rekke artikler. Juul døde i juli 2019. Men siden temaene han skrev om er eviggrønne, har vi valgt å bruke dem videre.  

Artikkelen er hentet fra www.famlab.no

Vi kjenner til ”elskovsmåltidet”, den intime middagen hvor alt er gjennomtenkt til den minste detalj, nøye forberedt og vel tilberedt. Det viktigste med dette måltidet er ikke de enkelte bestanddelene eller råvarene – det kan jo hende vi til og med glemmer å smake – men den felles opplevelsen av å gi og motta får nesten karakter av et erotisk forspill. Den psykologiske virkningen er stor og kan aldri oppnås ved hjelp av frossenpizza eller enkel take-away.

Vi kjenner angsten når spedbarnet ikke vil spise

Usikkerheten. Er vi gode nok som foreldre? Hva sier helsesykepleier? Legen? Svigermor? Vi kjenner også på det når barna blir eldre og er syke. Hvis de bare spiser litt, så føler vi oss straks mindre hjelpeløse. Da er det i det minste noe vi kan gjøre.

Vi kjenner på det når barna flytter hjemmefra, eller når vi er alene: det er plutselig ikke så meningsfylt å lage mat. Vi som lager mat, vet hvor dårlig vi tåler kritikk av maten. Følelsen av at familien ikke fungerer hvis ikke alle liker å spise den samme maten.

Vi kjenner også baksiden av medaljen

Vi vet at noen barn ikke får den nødvendige psykologiske næring i familien, og at dette kan føre til at de slutter å spise (anoreksi) eller overspiser. Vi vet hvordan likegyldighet til mat ofte blir til likegyldighet på andre områder som er viktige for atmosfæren i en familie. Eller hvordan det motsatte – matsnobberiet – kan bli uutholdelig for omgivelsene.

Felles måltid er en viktig psykologisk og følelsesmessig begivenhet i familien. Den er betydningsfull i konstruktiv retning, for hvis maten er laget av gode råvarer, med kjærlighet, så kan alle i familien føle seg verdsatt og kan dermed sette pris på maten.

Maten sier noe om familien

Måltidet kan imidlertid være destruktivt hvis råvarene er tilfeldig handlet inn, maten er laget av en som heller ville hatt fri og måltidet bare er en dum plikt som man helst vil bli ferdig med. Barn bruker ofte (ubevisst) maten som emne når de skal fortelle hvordan de trives i familien for tiden. Deres appetitt svinger mer enn det som regnes som naturlig, de liker ikke maten uansett hva det er, eller sutrer over at den ene fikk mer enn den andre. Ofte handler slike kommentarer egentlig om den psykologiske næringen familien tilbyr i øyeblikket.

På den måten blir det felles måltidet en konkret demonstrasjon av hvordan den enkeltes sjel i familiens sjel har det. Hvis det er kaos i sjelen blir det fort kaos rundt bordet. Hvis det er skjulte konflikter mellom to av partene vil den ofte blusse opp her, enten det er en åpen konflikt eller som dårlig stemning.

Unngå kjefting ved middagsbordet

Det lønner seg ofte ikke å bruke mye krefter på å kritisere, skjelle ut eller rette på barna eller de voksne. ”Spis ordentlig!” ”Nei, nå skal vi kose oss” og så videre. Det er mer konstruktivt å observere, lære og forebygge. Hvem har ikke spist så godt de siste par dagene? Hvordan har hun det? Merker hun noe mellom de voksne som de har utsatt å snakke om? Føler hun seg oversett i forhold til storebror eller lillesøster? Hvem er det som er negativ og skaper konflikter? Hvordan har han det for tiden? Har vi konflikter i familien som kan bare setter ”lyd” på i håp om at noen tar ansvaret?

En familie er aldri verken riktig eller feil. En familie er bare sånn som den nå er i dag. En familie er en levende organisme, som noen ganger er i ro og andre ganger i konflikt. Det hjelper aldri å kritisere og fordømme. Jo mer urettferdig behandlet mennesker føler seg, jo mindre er de i stand til å handle riktig (= snakke pent, spise pent, oppføre seg ordentlig og så videre).

Ta tempen på familien

Det felles måltidet er en enestående mulighet til å ta temperaturen på familien sin og dens medlemmer. Og hvis en i familien eller kanskje hele familien har ”feber” i psykologisk forstand, så hjelper det lite å kreve: ”Bli frisk!”

Hva synes du om artikkelen?