Fortvilte foreldre kan av og til bli fristet til tvang for å få barnet til å spise. Det er både uklokt og unødvendig mener ernæringsfysiolog Oddveig F. Drøpping

Publisert: 8. februar 2011

Ernæringsfysiologen er klar i talen; Barn skal ikke tvangsmates. Det kan føre til problemer senere i livet.

– Tvangsmating er en type overgrep mot barnet. Foreldrene kan ødelegge den normale sult- og metthetsfølelsen, og et normalt forhold til mat, sier Oddveig Fossdal Drøpping.
Fossdal Drøpping er klinisk ernæringsfysiolog og mamma til fire.

Les også:
Ma(k)tkamp med minsten

Når babyen ikke vil ha fast føde

– Tvang løser ingenting
– Friske barn sulter seg ikke. Og barn vokser i perioder og har dermed ulik appetitt. Er de ikke sultne, kan det rett og slett være at de ikke trenger mat akkurat da. Å tvinge barnet til å spise, løser ingenting.

Det er først og fremst evnen til å kjenne på sult og metthet som kan ødelegges. Dette fordi man ved tvangsmating provoserer en naturlig reguleringsmekanisme i kroppen. Er barnet friskt, er det ingen krise å la det vente til neste måltid, forklarer Oddveig.

– Men server da ikke noe som mellommåltid, eller i stedet!

Les også: 
Barnets matvaner starter med deg

10 kjappe om å spise selv

Slik får du et alt-etende barn

Det finnes en rekke ”triks” for at små barn skal få i seg de næringsstoffene de trenger. Fossdal Drøpping anbefaler at barna får akkurat den samme maten som de voksne, men heller en mindre porsjon enn man kanskje tror barnet ”må ha”.

Anbefaler små porsjoner på fatet
– Vi foreldre har en tendens til å lasse altfor mye på! La heller barnet få mer når det har spist opp. Og vær bestemt. Ikke tilby alternativer, for eksempel en brødskive, hvis de sier at de ikke liker middagen. Foreldrene bestemmer hva som skal spises – barna får bestemme hvor mye det vil ha. Jeg anbefaler også å ta på grønnsakene hver dag, gjerne bare en liten bit – uansett. En dag spiser kanskje barnet det det ikke trodde det ville ha!

Oddveig sier at man gjerne kan oppmuntre barnet til å spise, og også rose barnet både når det har spist opp eller smakt på noe nytt. men ikke gjøre et stort nummer utav det.

– Og ikke ved å si ”Så flink du var, nå!”. Da gjør vi det til en prestasjon. Og spising er ikke det. Det er en naturlig ting!

Hun anbefaler foreldre til ikke å bruke måltidsstunden til å snakke om mengden barnet får i seg, men heller snakke om hyggelige ting og skape god stemning rundt bordet. Og er barnet lite interessert i å spise en periode, kan man ta en sjekk på helsestasjonen.

– Er man bekymret for om barnet får i seg det det skal, er det greit å ta en tur på helsestasjonen og få målt og veid barnet. Følger barnet sin kurve og vokser fint, er det ingen grunn til bekymring.

Hva synes du om artikkelen?