Har du et barn som «ikke liker»? Da møter du deg selv i døren. For det er ofte foreldrene sin feil at barna blir vanskelige i matveien.

Publisert: 26. juli 2013

– Det er helt naturlig at små barn er skeptiske til mat de hverken har sett eller smakt før. Derfor må foreldrene la barna bruke tid på å se, ta på og smake på maten før de bestemmer seg for at «mitt barn liker ikke dette», sier Elisabeth Lind Melbye, ernæringsfysiolog ved Universitetet i Stavanger. Hun legger til at dette gjelder friske barn.

Ikke vanskelig å lage sunn mat
En undersøkelse gjort av Helsedirektoratet viser at 27 prosent tar mer hensyn til om barna liker maten enn om den er sunn, og nesten 30 prosent synes det er vanskelig å få tid til å lage sunn mat til barna. 23 prosent mener det er vanskelig å få ungene til å spise sunn mat.

Lind Melbye mener det slett ikke trenger å være så vanskelig å få tid til å lage sunn og god mat i hverdagen.

– Det finnes flere gode kokebøker på markedet, i tillegg til nettsteder, hvor man kan få tips til raske og sunne hverdagsretter, som de fleste barn vil like. Ellers mener jeg absolutt at barna bør høres  i forhold til matvarevalg, men det er foreldrene som har ansvar for at barna deres får et sunt og variert kosthold – og dermed er det foreldrene som til syvende og sist bestemmer hva som skal serveres, sier hun.

Lind Melbye trekker fram tre ting som må til for at barnet skal like nye smaker:

  1. Eksponering. Barnet må bli oppmuntret til å prøve nye smaker. Varier kostholdet i heimen, og få en holdning i familien om at «man trenger ikke like alt – men man må smake på alt.»
  2. Tilgjengelighet. Sett fram oppskåret frukt og grønnsaker, og annen mat du vil barnet ditt skal like.
  3. Innvolvering. Ta barna med på butikken, la de litt større barna være med på å tilberede mat, for eksempel kutte frukt og grønnsaker.

Ikke bruk tvang
Men hva når prinsessa eller prinsen ikke liker gulrotmosen?

– Da prøver du igjen neste gang, sier ernæringsfysiologen. Det kan ta ti ganger eller mer før man blir vant til nye smaker. Hun lurer på hva foreldrene egentlig har prøvd å gi barna, når de sier at «mitt barn vil kun ha skive med nugatti.»

Hjemme hos Lind Melbye har barna lært seg til at all mat som settes på bordet, må smakes på – uansett om barna har smakt det tidligere og da ikke likt det. De har lært at det ikke er noe annet alternativ; maten må smakes på, på lik linje med at man må pusse tennene.

– Det har gjort at mine barn spiser alt fra sushi, til sterkt krydret indisk mat, forteller hun. Hun presiserer at barna skal ikke tvinges til å spise opp noe de ikke liker, men de skal vite at det forventes at de smaker.

Foreldre bestemmer hva barna skal spise
Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, legger også ansvaret for barnas kosthold på foreldrenes skuldre.

– Foreldre har et stort og viktig ansvar i å gi barn riktig kost og i riktige mengder. Et utgangspunkt er at det er foreldrene som bestemmer hva barna skal spise, mens barna selv skal bestemme hvor mye. Svangerskap og småbarnsperioden er en fin anledning til å innarbeide gode kostvaner for hele familien, sier Øien.

Naturlig at barnet brekker seg
– Det er forståelig at et lite barn som kun har fått brystmelk brekker seg første gangen det smaker for eksempel gulrotmos. Man må heller ikke sette seg ned med barnet og presse maten inn med skje og regne med at barnet skal synes alt er godt første gang, sier hun.

Lind Melbye oppfordrer til å la ungen utforske maten, som det gjør med alt annet.

– Foreldre må belage seg på litt søl når små barn prøver å bli kjent med det de har foran seg. Altfor mange foreldre er framme med kluten for fort. Det er en viktig del av læringen at de får leke med og undersøke maten på barns vis, sier hun.

Hun vet at det ikke alltid er lett å lære å like nye smaker, og spesielt en del grønnsaker er bitre på smaken. Derfor må foreldrene være tålmodige, og ikke gi opp. Hun anbefaler at barna får små smaksprøver på fingertuppene, for at de skal få smake i sitt eget tempo.

Øien anbefaler også å introdusere nye smaker for barna.

– Det er viktig å lære barn å like ulike smaker fra de er helt små; da vil de lettere akseptere også nye matvarer når de blir eldre, sier hun.

Viktig å oppmuntre
Mor og fars holdninger og matvaner smitter over på barna. Er man som foreldre kresen i matveien, vil barna mest sannsynlig ikke bli eksponert for så mange forskjellige smaker, mener ernæringsfysiologen.

– Foreldrene må ha en positiv holdning til smakingen, framfor å si «dette tror jeg nok ikke du liker» til barna idet de skal smake på noe nytt, sier Lind Melbye.

At barnet lærer seg å like forskjellige ting er ikke bare sunt fra et ernæringsmessig ståsted, men også positivt for det sosiale. Mange sosiale sammenkomster skjer nettopp rundt et måltid.

– Jeg tenker det kan være både flaut og pinlig når store barn og voksne folk må takke nei til mat i selskap fordi de ikke liker det. Om man ikke er overbegeistret for all mat, så bør man i hvert fall klare å spise noe av det man blir servert, sier hun.

I tillegg mener Lind Melbye det er lite sjarmerende når barn er i selskap og høylytt erklærer at de ikke liker noe av det som serveres, mens de rynker på nesa. Foreldre gir barna sine nyttig sosial kompetanse om de lærer dem å omtale maten og kokken med en viss høflighet og respekt – og da er det helt greit at de spiser lite av mat de ikke er så begeistret for og mer av mat de liker godt.

Barna til Lind Melbye får ikke snakke negativt om mat, eller si «æsj».

Gode vaner vonde å vende
Foreldre må forklare for barna at man ikke kan spise favorittmaten sin hver dag – at det er viktig med variert kost.

– Har man etablert gode matvaner i barndommen, vil disse ofte følge en gjennom livet – og vi som foreldre vil da videreføre disse til våre egne barn. Er man vant til å få sunne alternativer servert som barn, vil man stort sett lettere velge dette når man blir voksen, sier hun.

Helsedirektoratets kostholdsråd

  • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Spis grove kornprodukter hver dag.
  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.
  • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

Hva synes du om artikkelen?