Hvem har ikke fått høre hvor viktig det er at barnet får i seg nok av den fete ettermelken? Og at dersom barnet ikke går like mye opp i vekt som forventet, så kan årsaken være at barnet får i seg for lite ettermelk? Mange mødre bekymrer seg for dette.

Dette resulterer veldig ofte i at barnet blir ammet på ett bryst – lenge. For da får den i seg masse av den fete fløten til sist. Eller…?

Det er på tide å redegjøre for dette – og samtidig røske opp i noen misforståelser om dette med formelk og ettermelk, og forhåpentligvis har du én bekymring mindre etterpå.

Tynn og fet melk i samme «sekk»
Melken i brystene har ikke hvert sitt lager hvor det ene har tynn melk og det andre har fet. Melken ligger i melkesekkene og er perfekt sammensatt av næringsstoffer. Sukker og fett i samme «sekk». Fettet er litt mer klebrig, og samler seg langs veggene i melkesekkene. Melken er en blandet sammensetning, men det som skjer når melken drives ut, er at den tynneste melken renner raskest – den er bittelitt mer flytende. Det er fett i denne også, men i mindre konsentrasjon. Fettinnholdet i melken vil øke gravis gjennom måltidet.

Se for deg at du har laget saus til middag. Du har laget saus med alle ingredienser fra vann til smør. Du blander sausen godt til den smaker akkurat slik du vil ha den. Så blir den stående litt før servering. Du heller sausen over i sausnebbet og legger merke til at den nå har skilt seg litt, renner lettest aller først, så blir det tykkere og tykkere, og det siste må kanskje hjelpes ut med en slikkepott. Fettmengden var størst på slutten, men det var fett i det første som rant ut også. Konsentrasjonen økte etter hvert som du helte. Slik er det under amming også. Fettholdig melk og sukkerholdig melk er ikke separert fra hverandre, de er i samme blandingen.

Kveldsmelk fetest
Så er det dette med sammensetningen. Hva kommer det av at vi sier at kveldsmelken er fetest? Jo – det er slik at jo mer melk det er i brystet, jo lenger tid det går mellom ammingene, jo mindre konsentrasjon av fett er det i melken i forhold til totalvolumet.

Det vil altså si at på kvelden, når melkeproduksjonen naturlig er noe lavere enn på formiddagen, er konsentrasjonen av fett i formelken større pr. måltid fordi babyen spiser oftere. Jo oftere man ammer, jo mer fettholdig melk får barnet i seg. Det gjelder forresten ikke bare på kveldstid. Ammer man ofte på dagtid vil konsentrasjonen av fett i formelken være større pr. måltid enn om det går 3-4 timer mellom ammingene og brystet fyller seg mer opp. Det er dette økedagene gjør seg så finurlig nytte av, når barnet vil ligge til brystet nesten konstant.

Totalmengde gjennom døgnet som teller
Det er altså døgnets totalmengde som gjelder! Barnet skal få i seg nok morsmelk gjennom et døgn. Det er det viktige. Stikkordet er selvregulering! Det er derfor vi bør la barnet få ta ut melk så ofte det vil, så lenge det vil. Og viktig: når barnet er ferdig med ett bryst, tilby det andre. Å ligge og die på ett bryst i en time hver gang for å få i seg mest mulig fet melk kan gi motsatt resultat, barnet kan få i seg for lite totalvolum i døgnet.

Når barnet har diet seg ferdig, og enten slipper brystet eller har ligget en stund og diet mange tak uten å svelge, tilby det andre brystet og la babyen få die videre der – dersom babyen ønsker det. Noen barn prøver å vise at de er klare for det andre brystet ved å bli litt kavete, dytter og drar i brystet.

Mange redde for å bytte bryst for raskt
Mange er redde for at å bytte bryst «for raskt» under amming kan gjøre at barnet får i seg mye formelk og lite ettermelk. De få tilfellene dette faktisk kan resultere i for lite fet melk, er dersom mor har kraftig overproduksjon eller at barnet er sugesvakt og/eller ikke dier effektivt og kun svelger i seg det som kommer på utdrivning hver gang.

Er du engstlig for at dette er tilfelle for dere, ta kontakt med Ammehjelpen, så hjelper vi deg videre.

Tilbud og etterspørsel som regulerer
Melken vi produserer og gir barnet vårt reguleres av tilbud og etterspørsel. Gjennom et helt døgn vil barnet få i seg alle de næringsstoffer barnet trenger, helt uavhengig av sammensetningen av formelk og ettermelk i de ulike måltidene. Du spiser for eksempel et eple og noen druer med yoghurt til lunsj, og deilig biff med bearnaise på kvelden. Det er totalen som teller. Slik blir det også for barnet – med en lettere lunsj og et fetere måltid om kvelden.

Se på babyens signaler
Så la den lille få bryst så ofte og lenge som han vil. La han spise seg ferdig på det ene, og tilby det andre. Ikke se på klokka, se på signalene til barnet ditt. Signaliserer barnet at det vil bytte bryst, så gjør det! Er barnet fornøyd med det ene brystet, er det også helt i orden. Ingen barn spiser med nøyaktige intervaller, og heller ikke spiser de like store måltider hver gang. Legg bekymringer om melkesammensetningen på hylla, og la barna bestemme – de er smarte små skapninger.

Fløteklem fra ammehjelper Tonje

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.