Barnets syn blir første gang undersøkt på nyfødtundersøkelsen på sykehuset, og følges videre opp på kontroller på helsestasjonen. Her er oversikten.

Sist oppdatert: 15. oktober 2019

Helsedirektoratet har laget faglige retningslinjer for undersøkelse av syn hos alle barn i Norge. Formålet er å oppdage alvorlige synsvansker tidligst mulig.

Synet er viktig både for barnets fysiske og mentale utvikling. Dersom det er svikt i synsfunksjonen, kan det ofte få store konsekvenser for psykomotorisk utvikling, evne til kommunikasjon og mestring av dagligdagse funksjoner. Senere kan det også få innvirkning på deltakelse i skole, arbeid og samfunnsliv.

Ifølge de faglige retningslinjene beskrives normalutviklingen for syn slik:
– Ofte blikk-kontakt fra fødselen av
– Ivrig blikk-kontakt og svarsmil innen 6 uker
– Følge ansikter og gjenstander med blikket innen 3 måneder
– Stabil fiksjon (feste blikket med begge øynene hele tiden) og gripe etter leker innen 6 måneder
– Økende interesse for små gjenstander og smuler på nært hold
– Ivrig og økende interesse for saker og ting på flere meters avstand innen 1 år

Hva blir sjekket – og når?

Kontroll ved fødsel:

Babyens øyne undersøkes for rød refleks. Dette er en undersøkelse som gjøres for å oppdage eventuelt dobbeltsidig grå stær, som er veldig sjelden. Likevel er det viktig å oppdage hos de få det gjelder, siden en diagnose senere enn seksukersundersøkelsen i de fleste tilfeller ikke vil kunne forhindre alvorlig synshemning. Barnets øyne blir observert generelt, og en ser etter misdannelser.

I hvilke tilfeller henvises barnet videre?
– Dersom det er manglende rød refleks.
– Samlet vurdering av observasjon, undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 6 uker:

Babyen observeres og undersøkes for:
– blikk-kontakt og svarsmil
– rød refleks
– observasjon av barnets øyne for å se om kan være misdannelser og avvikende øyebevegelser
– hvilken oppfatning foreldrene har av barnets syn

I hvilke tilfeller henvises barnet videre?
– Dersom det er manglende rød refleks.
– Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 3 måneder:

På denne undersøkelsen blir barnet observert:
– følger gjenstander med blikket
– øyebevegelser
– sort farge på pupillen
– synlig skjeling
– nystagmus (ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned)

Indikasjon for henvisning:
Ny undersøkelse ved helsestasjon ved bekymring fra helsepersonell og/eller foreldre.

Kontroll ved 6 måneder:

Foreldrenes oppfatning av barnets syn:
– synlig skjeling
– barnet griper etter leker

Indikasjon for henvisning:
– Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.
– Synlig skjeling

Lytt til podcast: Hva skjer på helsestasjonen?

Kontroll ved 1 år:

– god øye- og håndkoordinasjon, griper etter svært små gjenstander
– synlig skjeling

Indikasjon for henvisning:
– Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.
– Synlig skjeling

Kontroll ved 2 år:

– foreldrenes vurdering av barnets syn
– synlig skjeling

Indikasjon for henvisning:
– Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.
– Synlig skjeling

Kontroll ved 4-5 år:

– Visusundersøkelse ved 4 årskontroll: synsstyrke måles i visus, og visusundersøkelse gjøres for å sjekke om barnet har noen synsreduksjon. Det blir brukt synstavler med ulike symboler som barnet skal klare å se. Dersom barnet ikke klarer å se det som forventes (så langt ned på tavlen som kravet er), anbefales ny målrettet undersøkelse etter 1-2 måneder.
– Samtale med foreldre og barn med fokus blant annet på:
– skjeling
– somatiske symptomer ved konsentrert synsaktivitet

Indikasjon for henvisning:
– Visusundersøkelse. Henvises etter å ha gjennomført to undersøkelser der barnet:
ved 4 år ikke greier tre riktige svar på linjen 3 / 4, 8. (4,5-åringer ikke greier tre riktige svar på linjen 3 /3, 8)
– Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Synshemninger

Årsaker til synshemninger:
De fleste tilstandene med alvorlig synshemning hos barn er medfødte. Det kan skje ved at:
– de er arvelige
– skyldes kromosomfeil
– oppstår som følge av fosterskade
– oppstår i forbindelse med fødselen

Det finnes ikke eksakte tall for hyppigheten av synshemning hos barn og ungdom i Norge. Men ifølge ulike studier fra vestlige land, angis hyppighet av alvorlig synshemning hos barn som færre enn 0,5 per 1000, og lettere synshemninger som mindre enn 1 per 1000. Dette er etter klassifikasjon som brukes av WHO (Verdens helseorganisasjon).

Det er veldig viktig å sette inn tiltak til rett tid. Tilstander som forhindrer at syner brukes og stimuleres i den første kritiske perioden for synsutvikling, fra første til tredje levemåned, vil alltid medføre varig synshemning, uansett senere behandling. Barneårene er en plastisk periode i synsutviklingen hvor en rekke tilstander kan medføre mer forbigående problemer eller eventuelt varig synssvekkelse, men hvor riktig behandling til rett tid i stor grad kan bøte på skaden.

I anbefalingen til Helsedirektoratet heter det at:
l«Barn med utviklingshemning, hjerneskade, cerebral parese, hørselshemning og prematurt fødte har erfaringsmessig en høyere frekvens av synsproblemer med blant annet cerebral synshemning. Disse bør henvises direkte videre til øyelege, slik at de blir utredet og behandlet for å få best mulig utbytte av den stimulering som det øvrige behandlingsapparatet gir.»

Kilder:
Nasjonale faglige retningslinjer, Helsedirektoratet: Retningslinje for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn  

Hva synes du om artikkelen?