Kan barnet ditt ha matallergi eller matintoleranse?

Mellom to og seks prosent av alle barn har matallergi. Det første leveåret er det allergi mot kumelk og egg som dominerer. Litt eldre barn får gjerne allergi mot trenøtter og peanøtter. Allergi mot fisk og skalldyr er noe sjeldnere. En del allergier vil avta med årene, og kan forsvinne helt. Andre varer livet ut.

– Ved matintoleranse er det ofte vanskeligere å teste, eliminere og provosere fram reaksjoner. Det er ofte litt mer synsing, og noen ganger får maten mer skyld enn det er grunn til, sier overlege og professor Knut Øymar ved Barne- og ungdomsklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Forskjell på allergi og intoleranse

Matallergi betyr at immunforsvaret reagerer på mat en får i seg. Ved intoleranse er det andre mekanismer som spiller inn. For eksempel mangler personer med laktoseintoleranse et enzym i tarmen som er med på å bryte ned laktosen. Dermed kan barnet få problemer med mageknip, luft eller diaré.

– Noen ganger kan intoleransen forsvinne. Hos noen er laktoseintoleransen en følge av en annen tilstand, som for eksempel cøliaki. Ved behandling av cøliaki kan laktoseintoleransen forsvinne, sier Øymar.

Les også: Små barn og allergi

Ikke alltid at det er maten som har skylden

Foreldre tenker ofte matintoleranse når det er symptomer i tarmen og avføringsendringer. Noen knytter også matintoleranse til ulik atferd. I de fleste tilfellene vil slike symptomer ikke være på grunn av matallergi eller intoleranse.
– Vi spiser hele tiden, og det er derfor lett å tenke at mat kan ha skylden. Men det er ikke alltid at objektive tester kan bekrefte dette. Det kan heller ikke alltid avkreftes at maten har skylden, sier Øymar.

Hvordan går du fram?

Dersom du er usikker på om barnet ditt kan ha matallergi eller matintoleranse, tar du kontakt med fastlege. Dersom det er noe som er uavklart, henviser fastlege videre til spesialist for videre testing.

Overdiagnostisering

Også i forbindelse med allergier sier Øymar at det er en overdiagnostisering.
– Det er ikke sikkert at du er allergisk, selv om du har positivt utslag på en allergitest. Og du kan være allergisk selv om det ikke slår ut på tester. Tester og symptomer må vurderes samlet, sier Øymar.

Overlegen sier at matallergi litt for ofte mistenkes ved småbarnsplager, som gulp, kolikk og andre vanlige symptomer hos spedbarn. Matvaren som oftest blir mistenkt, er kumelk.

Når en ikke har helt klare symptomer, er det alltid rom for tolkninger. Øymar forklarer at det i slike tilfeller kan være nødvendig provokasjon, og noen ganger såkalt dobbeltblindprovokasjon.

– Det er gullstandarden for matallergi. Da vet hverken lege eller foreldre hva barnet blir testet for inntil koden åpnes. Dette gjøres ofte i forskning, men om nødvendig gjøres det også klinisk. Ofte er det nok med åpen provokasjon, det vi si at en vet hva barnet utsettes for i testen, sier Øymar.

Straksallergi

Straksallergier er sjelden forklaring på magesymptomer, spesielt hos litt eldre barn og voksne.

De alvorligste allergiene er de vi kaller straksallergier, og det sees oftest i forbindelse med inntak av nøtter og peanøtter. Ved straksallergi får barnet reaksjon kort tid etter inntak, og det er derfor relativt enkelt å finne ut hva barnet reagerer på. Allergiene kan da bekreftes ved prikktester i huden eller blodprøver.

Straksallergi kan dukke opp plutselig. Symptomene kommer ofte i hud og luftveier, og noen kan få allergisk sjokk. De som har alvorlig straksallergi, bør alltid ha adrenalinpenn og allergitabletter tilgjengelig. Det er ikke nødvendig for de som har mildere reaksjoner.

– Det er vanlig at en er veldig påpasselig når det gjelder barn med straksallergi. I barnehager og på skole er det ofte strenge regler for å passe på barna, og i noen tilfeller er det kanskje innført strengere regler enn nødvendig – fordi skoler og foreldre ønsker å være på den sikre siden, sier Øymar. Helsedirektoratet har derfor laget anbefalinger som kan være til hjelp for skoler og barnehager.

Kryssallergi

Noen kan få allergiske reaksjoner mot nøtter og peanøtter på grunn av pollenallergi. Slik kryssallergi gjelder blant annet også for gulrøtter, epler og steinfrukter, fordi det ligner bjørk i allergiegenskaper.

Ved kryssallergi blir det sjelden alvorlige reaksjoner, men det kan for eksempel kjennes som kløe i halsen.
– Dersom det er tvil om det er kryssallergi eller vanlig (primær) allergi mot nøtter, kan det utredes med utvidet testing, sier Øymar.

To vanlige former for kumelkallergi

I tillegg til straksallergi mot kumelk, kan noen barn ha en annen form for kumelkallergi. Den gir mer symptomer i mage- og tarmkanalen, og kan føre til både diaré, brekninger og magevondt.

For å bekrefte denne formen for kumelkallergi må det ofte gjøres eliminering og provokasjon. Det betyr at en fjerner kumelk og mat med kumelk og fra kosten, og senere prøver å ta det inn i kosten igjen.

Mens reaksjonene ved straksallergi kommer i løpet av få minutter, kan det ta timer og inntil et døgn før reaksjonen på slik kumelkallergi kommer. Det kan derfor være litt vanskeligere å vite om det er allergi som forårsaker symptomene.