Cøliaki er glutenintoleranse, og kan ramme både barn og voksne.

Sist oppdatert: 11. desember 2020

Hva er cøliaki?
Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Hvis en cøliaker får i seg gluten vil slimhinnene i tynntarmen bli betent, tarmtottene blir redusert og evnen til å absorbere næringsstoffene i maten vil svekkes. At sykdommen er autoimmun betyr at kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger tarmtottene.

Utbredelse
Sykdommen er kronisk. Det vil si at personer som har fått diagnosen må unngå å få i seg gluten resten av livet. Cøliaki er delvis arvelig, og rundt 10 prosent av nære slektninger til en cøliaker har cøliaki. Nyfødte med søsken eller foreldre med cøliaki har økt risiko for å utvikle cøliaki. Ifølge nhi.no viser ny forskning at det er fornuftig å vente med introduksjon av gluten i kosten til barnet er rundt 12 måneder gammelt. Det minsker ikke totalrisikoen for å utvikle cøliaki, men det ser ut til å forsinke debuten av sykdommen til etter cirka 5 års alder, noe som er gunstig for barnet.

En antar at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki, og de fleste vet ikke selv at de har sykdommen. Ved å spise glutenfritt blir de aller fleste helt friske, og lever et like friskt og langt liv som andre. Ifølge Norsk Cøliakiforening antar en at så mange som 7-8 prosent av befolkningen i Norge ikke tåler gluten eller andre stoff i hveten, men at bare 1-2 prosent har cøliaki.

Symptomer
Når tarmtottene ikke klarer å ta opp alle næringsstoffene fra tarmen og næringsopptaket forstyrres, kan det oppstå diaré og vekttap. Hos barn kan det føre til redusert vekst og utvikling. Dette utelukker likevel ikke at noen med cøliaki også kan være normal- eller overvektige.

Vanlige symptomer ved ubehandlet cøliaki

Tenk gjerne på cøliaki dersom barnet ditt har ett eller flere av disse symptomene:
– periodevis/langvarig diaré
– kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
– følelse av oppblåsthet
– kronisk jern- og vitaminmangel
– vantrivsel
– påfallende tretthet
– uforklarlige magesmerter
– benskjørhet
– manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
– emaljeskader på permanente tenner (Udiagnostisert cøliaki i barneårene kan være årsak til emaljeskader på permanente tenner. Emaljeskadene oppdages ofte før man er 18 år, og behandling hos tannlege er da gratis.)

Slik stilles diagnosen
For å kunne stille diagnose, kan en ta bestemte blodprøver. Test på gluten-antistoff i blodet kan gi utslag, og er til stor hjelp for å stille diagnosen. Hos barn er det som regel nok å måle antistoff i blodet – hvis prøvene avdekker betydelige utslag. Også voksne befales å ta antistoffprøve dersom det er mistanke om cøliaki.

Det finnes også en test alle kan kjøpe på apoteket, og disse testene er ifølge Norsk Cøliakiforening nesten like gode som testene helsevesenet bruker. Men får du positivt svar på en slik egentest, er det viktig å kontakte lege. Da kan de ta en blodprøve som sendes til sykehus/laboratorium for enda mer nøyaktige svar.

For å få en sikker diagnose hos voksne, gjøres en gastroskopi – som på folkemunne ofte kalles «å svelge slangen». Dersom barn har usikre prøver, kan en også ta gastroskopi – men undersøkelsen på barn gjøres i narkose. Ved gastroskopi kan legene inspisere slimhinnene øverst i tynntarmen, og de kan ta prøve av vevet i slimhinnen i tynntarmen. Ved å se på vevsprøven i mikroskop kan diagnosen bekreftes.

Hos noen barn kan en ha positiv blodprøve og typiske symptomer på cøliaki – men negativ vevsprøve. Da vil det kunne være aktuelt å stille diagnosen cøliaki, og så revurdere diagnosen på ny når barnet er 6-7 år gammelt. I slike tilfeller kreves uttalelse fra spesialist i barnesykdommer, og saken bør forelegges rådgivende overlege for vurdering.

Dersom du lurer på om du eller barnet har cøliaki, må dere ikke starte med glutenfri kost før etter at diagnosen er stilt. For dersom du slutter med gluten i kosten, vil alle tester bli normale.

Oppfølging

Blodprøvene som brukes til å stille diagnosen, kan også være med på å vise om slimhinnene i tynntarmen tilheles. Nivået av noe som heter IgA anti-vevstransglutaminase er forhøyet ved betennelse, men dersom det faller til nedre normalområde samsvarer det godt med en normalisert tynntarmsslimhinne.

Det anbefales at barn med har en kontroll hos barnelege 4-6 og 12 måneder etter at det har fått diagnosen. Tidligere har regelen vært at barn skal følges opp med årlig kontroll hos barnelege. Dersom symptomene er borte og blodprøvene er normale, kan det være nok med kontroll annet hvert år. Fastlegen kan ta over kontrollene dersom det ikke er spesielle forhold, men snakk med fastlegen din om hvordan dette organiseres der dere bor.

Ved kontroller skal en hver gang vurdere vekst, kosthold, blodprøver og eventuell pubertetsutvikling.

Kosten skal være allsidig, og bør tilrettelegges og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog.

For mer informasjon om barn og cøliaki, kan du lese på Norsk Cøliakiforening sine nettsider.

Kilder: 
Norsk Cøliakiforening
Norsk Helseinformatikk, nhi.no

Hva synes du om artikkelen?