Atopisk eksem
Atopisk eksem starter ofte i barnets første leveår. Graden av eksem kan variere. Ofte begynner det i ansiktet og på kroppen ellers, etter hvert gjerne i bøyefurer i albuer, knær og på hender. Barn med atopisk eksem har en ømfintlig hud som er spesielt utsatt for irritanter og uttørring, og som gjerne klør. Ved oppkloring kan eksemet bli væskende og infisert. Dette vil igjen øke kløen, og en vond sirkel er dermed i gang.
Den viktigste behandlingen av atopisk eksem er å motvirke uttørring, slik at huden er myk og ikke klør. Det kan gjøres ved å unngå sterke såper, overdreven vasking og bading, og ved å smøre huden regelmessig med mykgjørende kremer. For å bryte den onde sirkelen vil det noen ganger være nødvendig å smøre med betennelsesdempende kremer og salver (kortison) eller å behandle eventuelle infeksjoner i huden.
Noen barn med atopisk eksem har også allergi, ofte mot matvarer, og vanligst egg og melk i første til andre leveår. Barn med eksem har også vesentlig økt risiko for å utvikle andre allergier senere, allergier som igjen kan gi astma eller høysnue. Når det foreligger matallergi og atopisk eksem samtidig, kan inntak av mat barnet er allergisk mot forverre eksemet. Det er likevel viktig å vite at matallergi ikke er årsaken til eksemet, bare én av flere mulige forverrende faktorer. Selv om barnet holdes borte fra mat det ikke tåler, vil det likevel kunne ha tørr hud og eksem som må behandles. Å behandle eksemet godt slik at huden blir fin, kan kanskje også motvirke utvikling av allergier.
De fleste barn med atopisk eksem har likevel ikke matallergi, selv om de fleste vil ha en økt risiko for å utvikle allergi senere.
Astma og andre luftveissymptomer
Å ha luftveisallergi vil si å være allergisk mot noe en puster inn. Det kan være pollen, husstøvmidd, muggsopp eller hudavfall fra husdyr. Symptomene kommer gjerne i form av astma eller høysnue. Selv om vi tror at grunnlaget for luftveis-allergi legges tidlig i livet, utvikles symptomene sjelden før 1 1/2 til 2-årsalderen, og vanligvis senere.
Alminnelige forkjølelser er vanlige det første leveåret, og rennende nese, nysing og eventuelt hoste forårsakes nesten aldri av allergi i denne perioden. Det er også vanlig at spedbarn får symptomer med tetthet i brystet, pipende og forlenget utpust og hoste med mye slim ved forkjølelser eller virusinfeksjoner i luftveiene. Dette kan ligne på symptomene vi ser hos eldre barn med astma. De fleste spedbarn vil likevel bare ha slike symptomer i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og i avtagende grad de første leveårene. Men for noen kan det være et tidlig tegn på astma. Sjansen for dette er større dersom barn med tett pust også samtidig har atopisk eksem eller matallergi, hvis det er allergi hos foreldre eller søsken, eller dersom barnet har symptomer også når det ikke er forkjølet. Selv om barn med astmasymptomer senere utvikler luftveisallergi, vil symptomene det første leveåret sjelden utløses av allergi. De er et uttrykk for at barnet har følsomme luftveier – også før selve allergien utvikles.
Tung pust i forbindelse med virusinfeksjoner de første 1–2 årene er sjelden astma, og astmamedisiner har vanligvis liten effekt. Hos eldre barn kan noen ganger luftveisutvidende medisiner forsøkes. Disse gis vanligvis som pustemedisin med spray og kolbe. I noen få tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Ved sterk mistanke om at barnet har astma, og symptomene er betydelige, kan det være aktuelt å gi en betennelsesdempende medisin som kan forebygge symptomer og forhindre en videre utvikling av tilstanden.
Allergisk høysnue med symptomer fra øyne og nese er sjelden det første leveåret.
Forebygging av allergi
Det er mange myter knyttet til allergiforebygging, men det er få tiltak som har vist å ha en god effekt. Det er viktig at mor ikke røyker under graviditeten, og at barnet ikke utsettes for passiv røyking etter fødselen.
Det finnes ingen undersøkelser som viser at det har noen forebyggende effekt at mor unngår spesielle matvarer under graviditeten eller i ammeperioden. Det anbefales derfor at alle kvinner spiser normal, sunn kost både i graviditeten og når de ammer. Finn mer om dette i kapittelet Mors kosthold i ammeperioden. Les på neste side om barnets kosthold og betydning for allergi.
Amming og allergiutvikling
Det er vist at amming kan utsette debuten av eller forebygge allergi. Dette er én av grunnene til at barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene, men den viktigste allergiforebyggende effekten ved amming er de første 2–3 månedene. Hvis dette ikke er mulig, anbefales det (med unntak av første leveuke) at barnet får vanlig morsmelk-erstatning, hvis det ikke allerede er påvist allergi mot kumelk. Dersom barnet utvikler allergi mot for eksempel egg eller kumelk i ammeperioden, kan det i noen tilfeller være aktuelt at mor unngår å spise disse matvarene, fordi slike proteiner kan gå over i morsmelken. Dette er likevel sjelden nødvendig, og slike kostendringer må gjøres i samråd med helsepersonell. Hvis mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalktilskudd så lenge hun ammer.
Barnets kost
De offisielle norske anbefalingene for spedbarnsernæring er fortsatt å fullamme barnet til det er 6 måneder dersom barnet viser god trivsel og vekst. Flere større studier de siste årene tyder likevel på at gradvis introduksjon av fast føde mellom 4 og 6 måneder er noe bedre for å forebygge allergi enn å vente til 6 måneder. Anbefalingene åpner også i større grad enn tidligere opp for at fast føde kan introduseres mellom 4 og 6 måneder dersom barnet viser behov for det eller foreldrene ønsker det. De fleste foreldre i Norge begynner nå å introdusere fast føde før barnet er 6 måneder gammelt. En norsk studie har vist at selv om fast føde introduseres mellom 4 og 6 måneder, reduseres ikke andelen som også ammes ved 6 måneders alder.
For matvarer som ikke tradisjonelt introduseres i kostholdet før senere, og som ofte gir allergier, kan nyere studier tyde på at tidlig introduksjon (mellom 4 og 6 måneder) reduserer risikoen for allergi sammenlignet med senere introduksjon. Dette er spesielt vist for peanøtter, men også for kokt egg. Dette kan også gjelde for andre typer nøtter, men det er mindre dokumentert. Nøtter må de første tre årene gis i form av bearbeidede produkter som ikke inneholder hele nøtter.
Det er uansett ingenting som tyder på at å introdusere fast føde fra 4 måneders alder har negativ innvirkning på allergiutvikling.
Det er altså ikke dokumentert at det å unngå bestemte matvarer etter 4–6 måneders alder har noen allergiforebyggende effekt. Slik diett anbefales kun ved påvist allergi, og fjerning av næringsmidler fra kosten på grunn av allergi bør skje i samarbeid med helsepersonell. Når barnet ikke lenger får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning, og ikke vanlig kumelk, til barnet er ett år. Dette er likevel ikke på grunn av allergiforebygging, da vanlig morsmelkerstatning inneholder kumelkprotein. Les mer om dette i artikkelen Ernæring.
Andre tiltak i det første leveåretTobakksrøyk kan være uheldig for barnet på flere måter. Det kan irritere luftveiene og fremme utviklingen av astma, bronkitter og luftveisinfeksjoner. Barn skal derfor ikke være passive røykere!
Et godt inneklima er gunstig, og god ventilasjon er viktig, enten med tilstrekkelig utluftning eller ved hjelp av ventilasjonsanlegg. I tillegg bør ikke barnet ha heldekningsteppe på rommet. En riktig innetemperatur (maks 22 grader), reduksjon av fuktighet og fjerning av tepper kan redusere eventuell forekomst av husstøvmidd, og dette kan forebygge allergi mot midd. Det er ingen holdepunkter for at syntetisk dyne er å foretrekke fremfor dun, men eventuelle dundyner bør ikke være gamle. Bruk av luftfukter anbefales ikke. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentert effekt av luftrensere.
Nye spennende studier tyder på at det kan være positivt for små barn å bli eksponert for elementer fra naturen for å forebygge allergier, astma og andre kroniske sykdommer. Dette gjelder særlig for barn som vokser opp i byer og ikke får slik eksponering til daglig.
Hva med husdyr?Anbefalingen tidligere har vært at det ikke bør være husdyr i hjem med barn som er disponert for allergi. Nyere forsknings-resultater tyder imidlertid på at det å vokse opp med husdyr fra fødselen hverken gir mer eller mindre allergi eller astma hos barnet, enten det er disponert for å få allergi eller ikke. Vi trenger mer kunnskap om dette for å gi riktige råd, men vanligvis anbefaler man nå ikke å fjerne dyr som allerede er i hjemmet dersom barnet ikke har fått allergi. Når et barn har utviklet allergi mot dyr, vil fortsatt kontakt med dyret kunne vedlikeholde sykdommen, og i tillegg utløse symptomer. Da anbefaler man vanligvis at dyret bør tas bort fra hjemmet.
Mer informasjon om allergi finner du på Norges Astma- og Allergiforbund
