Kan barnet mitt være allergisk? Reagerer det på en matvare, pollen eller dyr? Her forklarer overlege om symptomer på allergi, og hva du som forelder bør gjøre.

Sist oppdatert: 22. mai 2019

Til daglig brukes begrepet allergi om mange former for overfølsomhet. Denne artikkelen omhandler den vanligste formen for allergi, som i tidlige barneår har sammenheng med matallergi, allergisk astma, atopisk eksem, høysnue, allergisk sjokk og elveblest.
Ved slik allergi reagerer kroppen på fremmede proteiner (eggehvitestoffer)
blant annet fra matvarer, pollen, husstøvmidd og husdyr.

Kroppen bruker immunsystemet for å forsvare seg mot fremmede proteiner, men hos allergikere reagerer immunsystemet mot proteiner vi normalt skal ha toleranse for. Ved en allergisk reaksjon strømmer betennelses-celler til slimhinnene i luftveiene (astma og høysnue), eller til huden (eksem). Dette gir så opphav til symptomer.

Allergikere har ofte i tillegg en økt overfølsomhet i slimhinnene i øvre og nedre luftveier. Det gjør at symptomer også kan utløses eller forverres av ikke-allergiske faktorer som infeksjoner, tobakksrøyk eller andre irritanter.

Hvorfor får noen allergi?

Allergiutvikling er et resultat av både arv og miljø. Dersom begge foreldrene er allergiske, er risikoen for at barnet utvikler allergi 60–70 prosent. Hvis bare én av foreldrene er allergisk, er risikoen cirka 30 prosent. Hvis ingen av foreldrene er allergiske, er risikoen 10–20 prosent. En arver først og fremst tendensen til å utvikle allergi, ikke en bestemt allergi eller allergisk sykdom.

I tillegg til arvelig disposisjon, kan ytre påvirkninger fra miljøet være avgjørende for at noen utvikler allergi. De første ukene og månedene av livet er sannsynligvis viktige, og kanskje starter utviklingen av allergi allerede i fosterlivet.

Hvorfor øker forekomsten av allergi?
For bare 50 år siden var allergiske sykdommer sjeldne. Nå er 30–40 prosent av befolkningen allergiske på én eller annen måte, og økningen er størst i land med en vestlig livsstil. Mange faktorer er assosiert med økt forekomst av allergi, som at barn har få infeksjoner, er lite i kontakt med dyr og er lite ute i natuen. Sannsynligvis er mekanismen delvis at disse faktorene fører til færre normale bakterier i tarmen. En dårligere utvikling av tarmfloraen tidlig i livet, gir en redusert positiv påvirkning av immunsystemet. Dermed kan immunsystemet i stedet reagere på andre fremmede stoffer, som barna da blir allergiske mot. Dette skjer i størst grad hos barn som er arvelig disponert for allergier. Endringer i kostholdet, overvekt og mangel på fysisk aktivitet kan også bety noe. Vi trenger fortsatt mye mer kunnskap om hvorfor allergi utvikles, og hvordan utviklingen kan forebygges.

Reaksjon på matvarer
De første leveårene er allergi mot mat vanligst, spesielt mot egg og kumelk, men også mot peanøtter, trenøtter, hvete, fisk og annet. Barnets tarm skal venne seg til matvarer som inneholder proteiner som er fremmede for kroppen. Hos noen ender det med at de blir allergiske i stedet for at kroppen lærer å tåle de nye matvarene. Dette gir symptomer som elveblest, brekninger, magesmerter, diaré, pustebesvær, forverring av atopisk eksem og i sjeldne tilfeller allergisk sjokk. 

De fleste spedbarn som blir allergiske mot egg, kumelk eller hvete, vil utvikle en toleranse for disse matvarene i løpet av barneårene. Allergier mot fisk, erter, peanøtter, andre nøtter og skalldyr varer vanligvis lenger, noen ganger livet ut.

Matallergi behandles vanligvis ved å unngå de matvarene barnet reagerer på. Dette må skje i samarbeid med lege eller annet helsepersonell. Ved allergi mot melk etter ammeperioden kan legen skrive resept på et melke­erstatningsprodukt. Dette dekkes da av HELFO (helseøkonomiforvaltningen).

Mange barn kan ha positive utslag på allergitester uten å få allergiske symptomer. Det skal derfor ikke tas allergiprøver for å sjekke om et barn er allergisk dersom det ikke er mistanke om allergi på grunn av symptomer. For å unngå å gi barna en allergidiagnose de ikke har, må resultatene fra allergitester vurderes opp imot barnas reaksjoner. Når barnet til tross for en positiv allergitest likevel tåler en matvare, kan det være en fordel at barnet spiser den likevel, for å unngå å utvikle allergi mot matvaren.

Kan barnet ditt ha matallergi eller matintoleranse?

Jenny (4) blir syk av vanlig mat

Atopisk eksem
Atopisk eksem starter ofte i barnets første leveår. Graden av eksem kan variere. Ofte begynner det i ansiktet og på kroppen ellers, etter hvert gjerne i bøyefurer i albuer, knær og på håndledd. Barn med atopisk eksem har en ømfintlig hud som er spesielt utsatt for irritanter og uttørring, og som gjerne klør. Ved oppkloring kan eksemet bli væskende og infisert. Dette vil igjen øke kløen, og en vond sirkel er dermed i gang.

Den viktigste behandlingen av atopisk eksem er å mot­virke uttørring slik at huden er myk og ikke klør. Det kan gjøres ved å unngå sterke såper, overdreven vasking og bading, og ved å smøre huden med mykgjørende kremer. For å bryte den onde sirkelen vil det noen ganger være nødvendig å smøre med betennelsesdempende kremer og salver (kortison) eller å behandle eventuelle infeksjoner i huden.

En del barn med atopisk eksem har også allergi – ofte mot matvarer. Barn med eksem har også vesentlig økt risiko for å utvikle andre allergier senere, allergier som igjen kan gi astma eller høysnue. Når det foreligger matallergi og atopisk eksem samtidig, kan inntak av mat barnet er allergisk mot forverre eksemet. Matallergien er ikke er årsaken til eksemet, bare én av flere forverrende faktorer. Selv om barnet holdes borte fra mat det ikke tåler, vil det likevel kunne ha tørr hud og eksem som må behandles. Å behandle eksemet godt slik at huden blir fin, kan se ut til å motvirke utvikling av allergier.

De fleste barn med atopisk eksem har likevel ikke matallergi, selv om de har en økt risiko for å utvikle allergi senere.

Astma og andre luftveissymptomer
Å ha luftveisallergi vil si å være allergisk mot noe en puster inn. Det kan være pollen, husstøvmidd, muggsopp eller hudavfall fra husdyr. Symptomene kommer gjerne i form av astma eller høysnue. Selv om vi tror at grunnlaget for luftveis-allergi legges tidlig i livet, utvikles symptomene sjelden før 1 1/2 til 2-årsalderen, og vanligvis senere.

Alminnelige forkjølelser er vanlige det første leveåret, og rennende nese, nysing og eventuelt hoste forårsakes nesten aldri av allergi i denne perioden. Det er også vanlig at spedbarn får symptomer med tetthet i brystet, pipende og forlenget utpust og hoste med mye slim ved forkjølelser eller virusinfeksjoner i luftveiene. Dette kan ligne på symptomene vi ser hos eldre barn med astma. De fleste spedbarn vil likevel bare ha slike symptomer i forbindelse med luftveisinfeksjoner, og vil senere vokse dem av seg. Men for noen kan det være et tidlig tegn på astma. Sjansen for dette er større dersom barnet har tett pust og samtidig har atopisk eksem eller matallergi, hvis det er allergi hos foreldre eller søsken, eller dersom barnet har symptomer også når det ikke er forkjølet. Selv om barn med astmasymptomer senere utvikler luftveisallergi, vil symptomene det første leveåret sjelden utløses av allergi. De er et uttrykk for at barnet har følsomme luftveier også før selve allergien utvikles.

I barnets første leveår kan astma eller astmalignende symptomer behandles med medisiner som avsveller eller utvider luftveiene. Disse gis vanligvis som pustemedisin med spray og kolbe. I noen få tilfeller er det nødvendig med sykehus­­innleggelse. Ved sterk mistanke om at barnet har astma, og symptomene er betydelige, kan det være aktuelt å gi en betennelsesdempende medisin som kan forebygge symptomer og forhindre en videre utvikling av tilstanden.

Allergisk høysnue med symptomer fra øyne og nese er sjelden det første leveåret.

Cøliaki: – Vi fikk jenta vår tilbake

Forebygging av allergi
Det er mange myter knyttet til allergiforebygging, men det er få tiltak som har vist å ha en god effekt. Ett av de viktigste enkelttiltakene vil være å unngå tobakksrøyk. Det er viktig at mor ikke røyker under graviditeten, og at barnet ikke utsettes for passiv røyking etter fødselen.

Det finnes ingen undersøkelser som viser at det har noen forebyggende effekt at mor unngår spesielle matvarer under graviditeten. Det anbefales derfor at alle kvinner spiser normal, sunn kost i svangerskapet.

Allergiforebyggende tiltak

  • Unngå eksponering for tobakksrøyk, både i svanger-skapet og etter fødselen.

  • Normal diett for mor i svangerskapet og ved amming.

  • Morsmelk som eneste ernæring til 4–6-månedersalderen, deretter gradvis fast føde.

  • Introduksjon av fast føde etter 4–6-månedersalderen mens mor fortsatt ammer.

  • Unngå høy temperatur og fuktighet innendørs.

Amming og allergiutvikling
Det er vist at amming kan utsette debuten av eller forebygge allergi. Dette er én av grunnene til at barnet bør få morsmelk som eneste næring de første fire til seks månedene, men den viktigste allergiforebyggende effekten ved amming er de første 2–3 månedene. Hvis dette ikke er mulig, anbefales det at barnet får vanlig morsmelkerstatning, hvis det ikke allerede er påvist allergi mot kumelk.

Dersom barnet utvikler allergi mot for eksempel kumelk eller egg i ammeperioden, kan eventuelt mor unngå å spise disse matvarene, da slike proteiner kan gå over i morsmelken og gi symptomer hos barnet. Slike kostendringer må gjøres i samråd med helse­personell. Hvis mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalktilskudd så lenge hun ammer.

Barnets kost
De offisielle norske retningslinjene for spebarnsernæring har vært gjennomgått på nytt de siste årene, og anbefalingen er fortsatt å fullamme barnet til det er 6 måneder dersom barnet viser god trivsel og vekst. Noen studier de siste årene har tydet på at gradvis introduksjon av fast føde mellom 4 og 6 måneder er noe bedre for å forebygge allergi enn å vente til 6 måneder, men dette er ikke endelig fastslått i litteraturen. Det er likevel ingenting som tyder på at å introdusere fast føde fra 4 måneders alder har negativ innvirkning på allergiutvikling.

De nye retningslinjene åpner også i større grad enn tidligere opp for at fast føde kan introduseres mellom 4 og 6 måneder dersom barnet viser behov for det eller foreldrene ønsker det. For matvarer som ikke tradisjonelt introduseres i kostholdet før senere, og som ofte gir allergier, kan nyere studier tyde på at introduksjon i første leveår senker riskoen for allergi sammenlignet med senere introduksjon. Dette er spesielt vist for peanøtter. Når dette introduseres når barnet er mellom 4 og 11 måneder, er riskoen for allergi liten. Dette kan også gjelde for andre typer nøtter, men det er mindre dokumentert. Nøtter må de første tre årene gis i form av bearbeidede produkter som ikke inneholder hele nøtter.

Det er ikke dokumentert at det å unngå bestemte matvarer etter 4-6 månedersalderen har noen allergiforebyggende effekt. Slik diett anbefales kun ved påvist allergi. Barn med allergi eller disposisjon for allergi kan få tran som andre barn.

Når barnet ikke lenger får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning, og ikke vanlig kumelk, til barnet er ett år. Dette er likevel ikke på grunn av allergiforebygging, da vanlig morsmelkerstatning inneholder kumelkprotein.

Andre tiltak i det første leveåret
Tobakksrøyk kan være uheldig for barnet på flere måter. Det kan irritere luftveiene og fremme utviklingen av astma, bronkitter og luftveisinfeksjoner. Barn skal derfor ikke være passive røykere! Et godt inneklima er gunstig, og god ventilasjon er viktig, enten med tilstrekkelig utluftning eller ved hjelp av ventilasjonsanlegg. I tillegg bør ikke barnet ha heldekningsteppe på rommet. En riktig innetemperatur (maks 22 grader), reduksjon av fuktighet og fjerning av tepper kan redusere eventuell forekomst av husstøvmidd, og dette kan forebygge allergi mot midd. Det er ingen holdepunkter for at syntetisk dyne er å foretrekke fremfor dun, men eventuelle dundyner bør ikke være gamle. Bruk av luftfukter anbefales ikke. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentert effekt av luftrensere.

Hva med husdyr?
Anbefalingen har vært at det ikke bør være husdyr i hjem med barn som er disponert for allergi. Nyere forsknings-resultater tyder imidlertid på at det å vokse opp med husdyr fra fødselen hverken gir mer eller mindre allergi eller astma hos barnet, enten det er disponert for å få allergi eller ikke. Vi trenger mer kunnskap om dette for å gi riktige råd, men vanligvis anbefaler vi nå ikke å fjerne dyr som allerede er i hjemmet dersom barnet ikke har fått allergi. Når et barn har utviklet allergi mot dyr, vil fortsatt kontakt med dyret kunne vedlikeholde sykdommen, og i tillegg utløse symptomer. Da anbefaler vi vanligvis at dyret bør bort fra hjemmet.

Mer informasjon om allergi finner du på Norges Astma- og Allergiforbund

Hva synes du om artikkelen?