Influensa

Symptomer

Vi kan merke at barnet er rammet av influensa på nedsatt allmenntilstand. I tillegg kan barnet bli slapt, få feber, hodepine, vond hals og muskel/leddsmerter. I tillegg kan man ha luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste.

– Kort fortalt blir barnet helt slått ut. Influensa er både sterkere og varer lengre enn en vanlig forkjølelse. Barnet kan virke svært sykt, uten noe særlig snue eller hoste. Det er spesielt feber, kombinert med smerter i muskler og ledd som er typisk for influensa. Derfor er det enkelt å stille en diagnose i influensasesongen, sier Ivar Halvorsen, som er spesialist i allmennmedisin.

Ifølge nhi.no er det heller ikke uvanlig med dårlig matlyst, magesmerter og eventuelt oppkast hos barn med influensa.

Epidemier
Influensa opptrer ofte i epidemier, det betyr at på et visst tidspunkt er det svært mange som får sykdommen samtidig. Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles, ifølge fhi.no, sesonginfluensa.

– Det er umulig å beskytte seg mot influensa. En stor del av befolkningen er syke, og viruset smitter raskt. Barn som får influensa i løpet av de første 2-3 leveårene blir immune mot viruset, og vil ikke bli rammet igjen før etter 8-10 år, sier Halvorsen.

– Hvem bør vaksinere seg mot influensa?
– Barn med normalt immunforsvar trenger ikke vaksine. Men barn som har kroniske lidelser, som for eksempel astma, diabetes eller immunsykdommer bør bli vurdert av lege med tanke på vaksine. Influensa er ikke farlig for friske barn, men kan være det for de som er syke fra før, understreker Halvorsen.

Risikogrupper som bør vaksineres:

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) bør omtrent 10 prosent av barn i Norge ta influensavaksine fordi de har sykdom som øker risikoen for alvorlig forløp av influensa. Influensa kan blant annet gi alvorlig lungebetennelse og føre til forverring av underliggende sykdommer.

Hvert år legges omtrent 500 barn inn på sykehus med influensa. Barn i risikogrupper legges inn på sykehus med alvorlig influensa fire ganger oftere enn friske barn.

Risikogrupper for alvorlig forløp av influensa:
– Kronisk lungesykdom (inkludert astma)
– Kronisk hjerte-/karsykdom
– Kronisk nevrologisk sykdom eller skade (f.eks. epilepsi)
– Nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling (f.eks. organtransplanterte, kreft)
– Kronisk alvorlig leversykdom
– Kronisk alvorlig nyresykdom
– Diabetes
– Fedme med BMI på 35 eller høyere
– Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. medfødte kromosomavvik, genetiske sykdommer og sammensatte kromosomavvik)

Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet. Premature barn anbefales årlig influensavaksine fra de er 6 måneder (kronologisk alder) og opp til 5 år.

Det anbefales også vaksine til de som bor sammen med, eller er tilsvarende nære, barn med nedsatt immunforsvar.

Gravide som er i 2. eller 3. trimester i influensasesongen anbefales også å ta influensavaksine. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine. I tillegg til å beskytte mor, vil en slik vaksine bidra til å beskytte barnet inntil 6 måneder etter fødsel.

Kilde: Influensavaksine til barn, fhi.no

Ro og hvile

En liten kropp som er utsatt for influensaviruset trenger ro og hvile for å komme seg. Ved høy feber er det viktig å få i barnet mye væske. Følg med sykdomsutviklingen med tanke på mulige komplikasjoner. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse, med smertestillende og febernedsettende medisiner, for eksempel paracet.

– Disse medikamentene lindrer plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet. Antibiotika har heller ingen effekt, det hjelper kun mot bakterier, forteller Ivar Halvorsen.

Alltid oppdatert informasjon på Folkehelseinstituttet

På Folkehelseinstituttet kan man lese ukentlige rapporter om sesonginfluensa, få med seg når toppene er, og få gode råd om forebygging og vaksine.

Les også:

13 kjappe om barn og feber

Tar tid å bli frisk

En influensa kan sitte i kroppen i opp mot to uker, slapphet og hoste kan vare enda lengre. Det kan også gå noe tid før barnet er tilbake i normal form.

– Jo lenger barnet har vært sykt, jo lenger tid tar det å hente seg inn igjen. Foreldre bør belage seg på å være hjemme en dag eller to ekstra etter at feberen er borte for å forsikre seg om at barnet er helt friskt, sier Halvorsen.

Når bør jeg kontakte lege?

Kontakt lege hvis barnet er under to år, eller hvis det av andre grunner har økt risiko for komplikasjoner. Kontakt også lege hvis barnet har feber over 39–40 grader sammen med redusert allmenntilstand, eller hvis barnet er sykt i mer enn 4–5 dager.

Når kan barnet gå i barnehagen?

Dersom barnet har vært ganske dårlig, så bør man være hjemme til formen er god nok til å tåle en dag i barnehagen. Det varierer mye hvor fort et barn kommer seg, så her må man bruke sitt beste skjønn.