De fleste skader hos spedbarn er følger av hjemmeulykker. I de fleste tilfellene kunne skadene vært forebygget med enkle tiltak.

Det vanligste er hodeskader grunnet fallulykker fra stellebord eller andre møbler, fall i trapp, eller at den som bærer barnet mister det. Andre skader er relatert til fremmedlegemer, brannskader eller forgiftninger.

Spedbarn er kreative og har en en fantastisk trang til å utforske omgivelsene. Aksjonsradiusen øker raskt når de lærer å rulle, krype, klatre og gå. Heldigvis er det i dag betydelig færre ulykkesdødsfall blant barn enn tidligere.

Foreldre har ansvaret for å sikre hjemmet slik at barnet ikke blir utsatt for alvorlige ulykker.

Fallulykker fra stellebord
Man skal aldri snu seg bort fra et barn som ligger på stellebordet, men alltid holde en hånd på det. Sørg også for at stellebordet er stabilt og at det er tilstrekkelig beskyttelse rundt kantene som hindrer barnet i å rulle ned fra bordflaten.

Sikring i vogn og barnestoler
Barn som sitter i vogn bør alltid være fastspent med sikkerhetssele for å forhindre at de faller ut eller sklir ned og setter seg fast. Selene skal være tilpasset barnet og sitte tett inntil kroppen. Barn som sitter i høystoler eller andre barnestoler skal også sikres med belte eller andre stengsler.

Sikring av trapp
Trappestengsel både oppe og nede i trappen kan forhindre fall i trapp. Stengselet må ikke ha tverrlister som barnet kan klatre på. Forsikre deg om at det sitter stødig og ikke løsner dersom barnet leker med det. En god regel er å ha den lukket så mye som mulig, da blir det en rutine og sjansen er mindre for at noen glemmer å lukke den når barnet leker på gulvet. En voksen skal alltid være til stede når barnet øver på å krabbe i trappen. Avstanden mellom trappetrinnene må være så liten at et barnehode ikke kan sette seg fast. Hold i rekkverket når du bærer barnet ditt opp og ned trappen. Pass på at det ikke ligger ting du kan snuble i i trappen.

Fremmedlegemer i halsen 
Spedbarn putter de fleste ting i munnen for å undersøke dem nærmere. Gjenstander eller matbiter kan kile seg helt eller delvis fast og blokkere luftveiene. Peanøtter skal aldri gis til barn under 3 år, da disse kan medføre store skader dersom de kommer ned i lungene. Pass på at smokken er hel. Både brikken og sugedelen på smokken må kontrolleres ofte.

Føstehjelp ved fremmedlegemer i halsen 
Hvis barnet klarer å trekke luft ned i lungene nedenfor fremmedlegemet, er hosting effektivt for å få det opp. Hvis luftveiene er helt blokkert, og barnet fortsatt er våkent, kan du, dersom barnet er over 1 år, veksle mellom å gi 5 slag med flat hånd midt mellom skulderbladene og 5 harde, raske støt i området mellom mage og bryst (Heimlich-manøveren). Gjenta om nødvendig. Er barnet under 1 år, gis 5 ryggslag og deretter 5 brystkompresjoner om barnet er bevisstløst. Gjenta om nødvendig. Prøv å holde barnets hode lavt, eller la barnet bøye seg fremover. Spedbarn og småbarn kan legges på magen over underarmen eller beina dine.

Er barnet bevisstløst, vil brystkompresjoner øke luftveistrykket nedenfor fremmedlegemet. Start hjerte-lungeredning (HLR): 5 innledende innblåsninger, deretter 30 kompresjoner påfulgt av 2 innblåsninger. Se etter fremmedlegemet før hver serie med innblåsninger. Hvis du ser fremmedlegemet, lirker du fingeren din bak det, og vipper det ut. Ring 113 hvis du ikke raskt får ut fremmedlegemet, og følg deres instruksjoner. Er barnet bevisstløst, men puster selv, skal det legges i sideleie. Sjekk hele tiden at pustingen vedvarer. Hvis ikke barnet puster selv, start HLR (se instruksjoner og bilder lenger ned i artikkelen).

NB! Helsepersonell skal ta 15 brystkompresjoner og 2 innblåsninger.

Fremmedlegemer i munn, nese eller ører
Fremmedlegmer som svelges vil i de fleste tilfeller passere magetarmkanalen uten problemer. Oppsøk straks lege dersom barnet har svelget flate batterier, skarpe eller lange gjenstander, gjenstander av bly eller magneter. Dersom fremmedlegmer som mynter ikke har passert i løpet av 1–2 uker, oppsøk lege. Er du i tvil, ring nødtelefon 113 og be om råd.

Småting som puttes opp i nesen, gir selvfølgelig ubehag. Forsøk å få barnet til å blåse kraftig ut gjennom nesen. Hvis det ikke går, eller gjenstanden har sittet så lenge at det lukter vondt eller siver ut litt blodvæske, bør du kontakte lege.

Ved fremmedlegemer i øret kan du prøve å få det ut med en pinsett. Pinsetter må kun brukes ytterst i øregangen, ellers kan trommehinnen skades. Vær forsiktig så ikke fremmedlegemet dyttes lenger inn. Hvis det er vanskelig å få ut, kontakt lege.

Nedkjøling 
Spedbarn er utsatt for nedkjøling på grunn av dårligere temperaturregulering. Kraftig skjelving, kald og blek hud, tretthet og redusert kontakt er symptomer på nedkjøling. Vind forsterker nedkjølingen. Ved null grader og lett bris er varmetapet like stort fra kroppen som om det hadde vært minus ti grader og vindstille. Frostskader i spedbarns hud kan oppstå hvis det er kaldt ute. Utildekket ansiktshud kan bli så nedkjølt at det danner seg små iskrystaller (hvite flekker) i huden. Det samme gjelder fingrene hvis ikke hendene er godt nede i en varm pose. Mest mulig av huden bør være tildekket slik at den holdes varm for å unngå dette. Hvis det allerede har oppstått små, hvite flekker, må du varme opp huden ved å legge din egen hud mot barnets hud på det affiserte stedet.

Ved bruk av pulk skal bunnen være godt isolert. Er det kaldere enn – 10 grader, eller om barnet er yngre enn seks måneder gammelt, bør ikke barnet tas med på tur i pulk.

Unngå skåldeskader
Barn er spesielt utsatt for brannskader. Omkring 25 prosent av alle brann- og etseskader rammer barn mellom 0 og 4 år. Brannskader hos spedbarn oppstår hyppigst ved at de får varm eller kokende væske over seg. Du skal aldri holde varm drikke og barnet samtidig. Sørg for at varme gjenstander er utenfor barnets rekkevidde hvis det sitter ved bordet eller på fanget. Barnet kan gjøre brå bevegelser eller trekke i duker og få varm drikke over seg.

Brannskader kan også oppstå når små barn tar på varme overflater som strykejern, ovnsdører og kokeplater. Du kan sikre platetoppen ved å montere komfyrbeskyttelse slik at barnet ikke når varme plater eller gryter. Disse monteres enkelt uten skruer i benkeplater eller komfyrtopp. Pass alltid på at grytehåndtak vender innover under matlaging, slik at barnet ikke kan gripe tak i dem.

Badevannet må alltid kontrolleres for å unngå at barnet skåldes. Bruk termometer eller stikk albuen din nedi.

Ved skålde- eller brannskade kan nedkjøling ha smertelindrende effekt. Senk den utsatte kroppsdelen i lunkent vann i fem minutter. Barn skal ikke kjøles med kaldt vann på grunn av faren for hypertermi (lav kroppstemperatur).

Ved skade på større hudområde anbefales ikke nedkjøling. Hvis hodet eller ansiktet har blitt utsatt for varme, kan det kjøles ned ved å legge håndklær vridd opp i kaldt vann på det utsatte området. Tøy som sitter fast i huden i forbindelse med brannskade, skal ikke fjernes før ankomst til sykehus.

Dersom et større område har vært utsatt for brannskade eller skålding, om klær er fastbrent i huden, eller ved tvil om barnet trenger legetilsyn, ring 113.

Unngå drukningsulykker
Vær alltid oppmerksom når barnet er i nærheten av vann. Forlat aldri et barn i badekaret. Det er ikke mye vann som skal til for at et barn kan drukne.

Krybbedød 
Finner du barnet ditt livløst i sengen eller i vognen, må du straks begynne med gjenopplivning (HLR) slik det er beskrevet under. Ring 113. De vil gi deg instrukser, samt sende hjelp.

Forgiftninger 
Oppbevar alle medisiner og kjemikalier slik at barnet ikke kan få tak i dem. Dette gjelder også jern- og fluortabletter. Medisiner som oppfattes som ufarlige for voksne kan være farlige for et lite barn. Sigarettsneiper er giftige og skal ikke være tilgjengelige for barn verken utendørs eller inne. Vaskepulver, særlig pulver til oppvaskmaskin, inneholder stoffer som kan være svært giftige. Får barnet i seg noe som kan være skadelig, eller reagerer på noe det har inntatt, ring umiddelbart nødtelefon 113 og forklar hva barnet har fått i seg. Dersom barnet har fått i seg et ukjent stoff, eller du er usikker på noe kan være skadelig, ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00.

Sår 
Vask skrubbsår med lunkent såpevann. Pass på å få vekk all jord og grus. Sett på plaster eller en liten bandasje. Kuttsår er smale kutt som går noe dypere ned i huden. De blør litt mer, men det er sjelden farlig. Klem gjerne sårkantene sammen, og vask og tørk vekk blodet rundt såret. Sett deretter på plaster som trekker sårkantene sammen. Synes du kuttsåret er svært langt eller dypt, bør du kontakte lege, som vil vurdere om det bør sys. Dersom du ikke klarer rense såret for jord eller asfalt, bør du alltid kontakte lege.

Medisinsk nødtelefon 113

Nødtelefonen er bemannet av sykepleier som veileder deg, og en erfaren ambulansearbeider som lytter og sender ut nødvendig hjelp hvis behov. I kritiske situasjoner vil sentralen holde kontakten med deg som innringer hele tiden til hjelpen er fremme. Derfor er det viktig å ikke avbryte samtalen.

Hjerte-lungeredning (gjenopplivning) 
Livløshet vil si at barnet er bevisstløst og ikke puster. Det første du gjør er å sørge for frie luftveier: På barn (over 1 år) bøyer du barnets hode litt bakover og løfter kjeven frem. På spedbarn (0–1 år) skal du bare bøye hodet til normal stilling, holde det der og løfte kjeven fremover. Dette fordi bakhodet på spedbarn er så stort i forhold til resten av kroppen. Hvis barnet puster selv når det har fått frie luftveier, kan du legge det på siden og passe godt på at det fortsetter å puste normalt. Hvis barnet ikke begynner å puste etter at du har frigjort luftveiene, må du overta pustingen ved å gjøre innblåsinger. Er barnet lite, må du dekke både munn og nese når du blåser. Husk at spedbarn har små lunger, så hos nyfødte er det nok med en munnfull luft fra en voksen person.

Slik utfører du hjerte-lungeredning (HLR)

  • Begynn med 5 innledende innblåsninger. Se på barnets bryst. Det er nok luft når du ser at brystet hever seg.
  • Deretter setter du i gang med 30 kompresjoner påfulgt av 2 innblåsninger og fortsetter med dette.
  • Er dere flere, må en av dere straks ringe nødtelefon 113, hvor helsepersonell gir råd og sender hjelp. Lege eller ambulanse rykker ut, og du får samtidig råd om HLR, som du fortsetter med til hjelpen kommer.
  • Er du alene, ring 113 etter ett minutt med effektiv HLR.

Hver innblåsning skal vare i ett sekund. Ved brystkompre­sjonene skal du klemme ned brystkassen, som på små barn er svært bløt. Klem raskt, men forsiktig (cirka 100-120 ganger i minuttet – 30 kompresjoner vil ta cirka 18–20 sekunder). Trykk ned cirka 1/3 av brystkassens dybde. På spedbarn plasserer du to fingre midt mellom brystvortene. På større barn bruker du én hånd.

Førstehjelpskurs 
Vi anbefaler at foreldre går på et enkelt grunnkurs i førstehjelp. På Norsk Førstehjelpsråd, finner du en oversikt over organisasjoner som tilbyr førstehjelpskurs.