Teksten er hentet fra Spedbarnsboken (59. utgave, 2025-2026) og er skrevet av barnelege Beate Horsberg Eriksen ved Barne- og ungdomsavdelingen ved Ålesund sykehus.
For foreldre kan det være svært utfordrende å få et prematurt barn. Som regel vil årsaken til prematuritet være ukjent og utenfor foreldrenes kontroll. Jo mer prematurt et barn er ved fødsel, desto større er risikoen for alvorlig sykdom og følgetilstander, men overlevelse kan i dag sees helt ned til 22 svangerskapsuker. Risiko for alvorlig sykdom øker med
graden av prematuritet, det samme gjør lengden av sykehusoppholdet. Oppholdet ved nyfødtavdelingen kan vare i flere uker eller måneder, og preges ofte av både glede, bekymringer, fortvilelse og fremtidshåp. Disse følelsene er helt vanlige og naturlige hos de som blir foreldre til for tidlig fødte barn.
De fleste foreldre både gleder og gruer seg til å dra hjem. Det kan virke skummelt å ha ansvaret for barnet, eller flerlingene, alene, men legene og sykepleierne har god erfaring med å bedømme når barn er hjemreiseklare. Det er også vanlig at foreldre har tilegnet seg mye kunnskap og blitt godt kjent med barnet sitt under sykehusoppholdet, og slik sett vil være godt rustet til å klare den daglige omsorgen. De fleste nyfødtavdelinger praktiserer en myk overgang hvor foreldrene har nær kontakt med avdelingen den første tiden etter hjemreisen. Mange avdelinger tilbyr oppfølging i «hjemmesykehus». Barnet drar da hjem med ernæringssonde, slik at spisetreningen frem til fullamming eller flaskeernæring kan gjøres hjemme, under tett oppfølging av nyfødtavdelingen.
Helsedirektoratet anbefaler at alle barn med lav fødsels-vekt følges særlig tett opp ved helsestasjonen med regel-essige vekt- og utviklingskontroller. For barn med fødselsvekt under 1000 gram, eller som er født før svangerskapsuke 28, anbefales utviklingsoppfølging i spesialisthelsetjenesten frem til barna er fem år gamle.
Les også: Når babyen kommer alt for tidlig til verden
Det premature barnets utvikling
Barn som er født mye før termin, forventes å ha en langsommere utvikling. Barnets utvikling må korrigeres med samme antall uker som barnet er født for tidlig for å kunne sammenligne med barn født til termin. Barnet forventes likevel å følge den samme rekkefølgen av ferdighetsutviklingen som å smile, pludre, rulle, sitte, krype og gå, bare på et relativt senere tidspunkt. Svært premature barn vil ofte lære å gå først ved 18–24-månedersalderen. Ved kontrollene ved helsestasjonen og/eller barnepoliklinikken vil motorikken bli bedømt, og fysioterapeut vil ofte være involvert. Barnert bør også vurderes ut fra vekst, trivsel, samspillsevne og kognitive funksjoner.
Det er vanlig at barn som er født prematurt viser innhentingsvekst i løpet av de to første leveårene. Det betyr at de gradvis vil nærme seg normal lengde og vekt for alderen. Man følger også med på hodeomkretsen, som forteller om ernæring og hvordan hjernen vokser. Noen av de tidligst fødte barna med svært lav fødselsvekt vil likevel forbli kortere og/eller tynnere enn jevnaldrende gjennom oppveksten. For noen få vil det være aktuelt med veksthormonbehandling.
Syn og hørsel
De minste barna (under 1500 g eller født før cirka 32 uker) undersøkes rutinemessig av øyelege for å avdekke netthinneskade som følge av umodne blodkar i øynene. Slik oppfølging avsluttes ofte før hjemreise. Skjeling forekommer hyppigere hos premature barn, men ses ofte først etter flere måneder. Skjeler barnet etter at det er seks måneder gammelt, bør det undersøkes av øyelege. Alle nyfødte får undersøkt hørselen før hjemreise fra sykehus. Dette er spesielt viktig hos premature, hvor nedsatt hørsel forekommer noe oftere.
Ernæring
Morsmelk er den beste ernæringen for et prematurt barn, men dersom morsmelk ikke er tilgjengelig eller amming er frarådet, for eksempel på grunn av mors sykdom eller medikamentbruk, er morsmelkerstatning et godt alternativ. Hyppig vektkontroll ved helsestasjonen, gjerne ukentlig den første tiden etter hjemreise, kan gi foreldrene økt trygghet på at barnet vokser fint. Vanlig mengde morsmelk/morsmelk-erstatning de første 6 månedene vil være 12-15 prosent av barnets kroppsvekt pr døgn, men dette kan variere. Vekt-økningen bør være på 100–200 g per uke, men det viktigste er at barnet har god vektøkning sett over tid. Melkemengden barnet inntar til hvert måltid varierer.
Introduksjon av fast føde må ofte utsettes noe fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente, er avhengig av hvor mye prematurt barnet var, og av vektøkning og trivsel. Snakk med helsesykepleier om når fast føde bør introduseres.
Premature barn trenger tilskudd av vitamin D-dråperpå lik linje med barn født til termin. For å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk), anbefales jerntilskudd fra fire uker til tolv
måneders alder. Det gis halv dose jerntilskudd til barn som får morsmelkerstatning. For å sikre god tilvekst bør premature barn få et proteintilskudd i melken den første tiden. Hvorvidt dette er nødvendig ved utskrivning fra sykehuset, avtales med avdelingen.
Premature barn kan ha treg avføring, særlig gjelder dette de som får morsmelkerstatning. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks. Ved milde former for forstopp-else kan malt eller litt sviskesaft i melken kan hjelpe (riktignok uten godt dokumentert effekt). Snakk med helsestasjonen eller barnepoliklinikken dersom dere trenger ytterligere råd.
