Mellom 70 og 80 av barn har hatt en form for ørebetennelse før de har startet på skolen. Dette er som oftest ikke farlig. Men hvordan vet man om at barnet har ørebetennelse, og hva kan man gjøre med det?

Sist oppdatert: 8. April 2019

– Det finnes to typer ørebetennelse. Den ene er øregangsbetennelse og den andre er mellomørebetennelse. Det vi ser av øret kalles ytterøret, og inn forbi ytterøret har vi en øregang, og så kommer man til trommehinnen. Bak trommehinnen har vi et rom som kalles mellomøret. Infeksjon i dette området kalles mellomørebetennelse. Infeksjon i øregangen kalles øregangsbetennelse, sier Lynn Biserød, seksjonsoverlege ved øre, nese, hals-avdelingen ved Stavanger universitetssjukehus.

Allerede i barnets første leveår kan familien oppleve at barnet får mellomørebetennelse. Selv om sykdommen er mest vanlig hos barn, kan voksne kan også få det. En opplever da dottfølelse i øret og eventuelt svekket hørsel som de første symptomer på mellomørebetennelse.

– At sykdommen er mer vanlig hos barn enn hos voksne skyldes delvis at barn har ikke opparbeidet det immunforsvaret som vi voksne har, men hovedgrunnen til at barn er mer utsatt, er at de smittes i for eksempel barnehage hvor de er tett sammen i lek, sier Biserød.

Hun legger til:

– De anatomiske forholdene er mindre hos barn enn hos voksne, dette gjør at barn lettere går tett i kanalen som ventilerer luft mellom svelg og mellomøret. Denne kanalen kalles øretrompeten. I forbindelse med infeksjon hovner slimhinnene i øretrompeten opp, og dreneringsveien mellom mellomøret og svelget blir da hindret. Det vil da hope seg opp væske i mellomøret som da vil være en god grobunn for bakterier og virus, sier Biserød.

Hvordan oppdage ørebetennelse og hvordan hjelpe?
– De aller fleste barn vil bli mer urolige, kanskje bevege mer på hodet, gråte mer enn vanlig, og kanskje ta seg til ørene. Noen barn kan også få feber. Det å ha feber er ikke farlig, og det er ikke nødvendig å gå til lege umiddelbart, sier Biserød.

Ørebetennelse kan skyldes virusinfeksjon eller bakteriell infeksjon. Infeksjonen smitter via luftsmitte eller dråpesmitte, og kan komme inn gjennom nesen eller munnen, og i de fleste tilfeller vil det ikke være nødvendig med antibiotika, og som oftest går infeksjonen fort over.

– Mellomørebetennelse klarer i det fleste tilfeller kroppen selv å kurere ved hjelp av immunforsvaret i løpet av to til tre dager, og paracet vil være god lindrende behandling, sier Biserød.

Likevel kan det være lurt å holde et øye med feber og barnets allmenntilstand.

– Dersom feberen vedvarer og øker, så er det fornuftig å ta en tur på legekontoret, sier Biserød.

Hør podcasten om ørebetennelse her:

Kraftigere infeksjon
Noen ganger kan barnet få en infeksjon som kan være kraftigere, og dette kan være noen av kjennetegnene:

– Da vil barnet ha sterke smerter, være mer utilpass og ha feber. I de fleste tilfeller av en kraftig ørebetennelse ordner kroppen også opp selv. Da sprekker trommehinnen, og væsken som har samlet seg i mellomøret renner ut, og smertene avtar relativt fort – for da er trykket borte, sier Biserød.

Biserød opplyser om at trommehinnen leger seg selv som oftest i løpet av ett til to døgn.

Hvis væskingen vedvarer burde man oppsøke lege, det kan være tegn på en bakteriell infeksjon, spesielt hvis barnet får dårligere allmenntilstand.

– Når ørebetennelsen er bakteriell, vil væsken gjerne avgi lukt, og det kan være klumper i den. Da tar vi en prøve fra øret, og erfarne leger vil da se om det er nødvendig å gi antibiotika eller ikke, sier Biserød.

Barn som ofte har ørebetennelse
Å ha ørebetennelse to til tre ganger i løpet av ett år er helt normalt for barn, men hvis det skjer oftere kan det være tegn på kronisk ørebetennelse.

– Det kan ligge væske i mellomøret konstant. Det er ikke sånn at barna da er konstant syke eller at trommehinnen ligger i spenn, men det kan gå utover hørselen. For at vi skal få overført lyd  er man avhengig av at trommehinnen kan vibrere. Når det er væske bak trommehinnen, får ikke den vibrert slik den skal, sier Biserød.

Dette kan i verste fall gå utover språket.

– Det kan være mange grunner til at barn får talefeil, men de kan få dårligere uttale av å ha nedsatt hørsel. Kronisk væskeansamling i mellomørene kan derfor påvirke språket, sier Biserød.

Hva gjør man om barnet har kronisk ørebetennelse?
Uttrykket “ørebarn” er en betegnelse på barn som ofte har problemer med ørebetennelse.

– Hvis en lege har sett at det er væske i mellomøret, kalles barnet inn til ny undersøkelse etter tre måneder. Hvis det da fortsatt er væske der, så er det per definisjon en kronisk ørebetennelse, sier Biserød.

Ved påvist kronisk ørebetennelse, kan det være nødvendig for barnet å få satt inn dren.

– Et dren kan se ut som en spole på symaskinen. Det kuttes et lite snitt i trommehinnen, og settes inn slik at væsken kan komme ut. Det er et standard inngrep, og det er dette inngrepet og mandeloperasjon som gjøres hyppigst hos barn. Inngrepet gjøres i full narkose, og tar rundt ti minutter å gjennomføre. 30 minutter til en time senere kan barnet reise hjem, og det er lite smerte knyttet til dette inngrepet, sier Biserød.

At det kommer væske på puten til barnet etter inngrepet er bare et godt tegn.

– Det er viser væsken kommer ut av øret, og at drenet fungerer som det skal, sier Biserød.

Barn med dren kan fremdeles bade
De fleste dren faller ut etter ett år, men kan sitte inne i tre år før det tas ut. Da ville det vært kjedelig å ikke kunne bade. Heldigvis er det ikke sånn.

– Vi var ganske mye strengere før. Da sa vi at barnet ikke skulle bade når de hadde dren. Det sier vi ikke nå lenger. Det går helt fint å bade hjemme, og man må ha hodet minst en meter under vann for å få høyt nok trykk til å presse inn vann gjennom drenet. Så i dusjen og i badekaret hjemme er det ikke noe problem, og det er heller ingen problem med å bade i sjøen, da saltvann er rent. Det kan også gå fint å bade i svømmehallen, men noen barn kan oppleve ørebetennelse etter dette. Da må man ta forhåndsregler. Man bør vurdere om man skal svømme i badebasseng i det hele tatt, eller eventuelt forsøke å bruker propper i ørene for å prøve å hindre at vann kommer inn i mellomøret, sier Biserød.

Biserød forteller at det er større sannsynlighet for å få ørebetennelse i utlandet. Grunnen til dette er at bakteriefloraen er annerledes enn hjemme. Derfor bør man være mer påpasselig på for eksempel sydenferier.

Les også: Når er barnet for sykt til å være i barnehagen?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelErnæring – for tidlig fødte
Neste artikkelSøskensjalusi – en hverdagslig ting
DEL