Helt fra fødselen av er babyen klar for å kommunisere med omverdenen. Du som forelder har en viktig rolle i barnets språkutvikling. Gjennom kunnskap om hvordan du kan tolke barnets signaler og gi respons på disse, kan du bidra til å utvikle og fremme barnets språk.

Barnets språkutvikling skjer raskt, og fremskritt kan observeres nærmest ukentlig. På kort tid skal barnet lære å forstå og bruke språket selv. Utviklingen de første leveårene er formidabel – en gjennomsnittlig åtteåring bruker rundt 6000 ord. Det betyr at barn i gjennomsnitt lærer 750 ord i året, eller to hver eneste dag de første åtte leveårene! Det er stor variasjon i antall ord barn behersker, og mye avhenger av at dere som foreldre aktivt fremmer barnets språkutvikling.

Språk er en grunnleggende ferdighet som er avgjørende både for læring, sosiale relasjoner og interaksjon. Hos de fleste barn går språkutviklingen nærmest automatisk og med en enkelhet som gjør at det er lett å glemme hvor kompleks og sammensatt denne prosessen egentlig er. Egentlig er det flere utviklingsprosesser som foregår nærmest parallelt.

Det tidlige samspillet

Allerede som nyfødt er babyen din klar for kommunikasjon. Den foretrekker å se på ansikter fremfor andre ting, og vil raskt forsøke å imitere lyder og ansiktsuttrykk. For eksempel vil nyfødte barn stikke ut tungen når en voksen gjør det. Spedbarn foretrekker også å høre stemmer fremfor andre lyder. Signaler på at barnet ønsker kommunikasjon er: raskere pust, søker blikkontakt og veiver med hender og føtter. Etter hvert vil barnet selv gjøre ulike gurglelyder for å fange din oppmerksomhet. Fundamentet legges altså før barnet selv kan si et eneste ord!

Gjennom tidlig samspill med barnet, vil de voksne gi respons på barnets signaler. De første fem månedene består samspillet hovedsakelig av ansikt-til-ansikt dialog. Barnet og forelderen ser på hverandre og «snakker» vekselvis. For eksempel gurgler barnet lyden «aaa», og forelderen svarer tilbake med den samme lyden. Vær tålmodig, ofte vil det ta lenger tid enn man tror før babyen gir respons, særlig hos de aller minste. Det er viktig at foreldre er aktive i denne turtakingen. Legg til nye elementer litt etter litt. Når du svarer på barnets initiativ, vil barnet oftere begynne slike samtaler, og det blir dermed mer språklig. Når barnet trenger en pause, vil det snu hodet bort.

Når barnet er fire-fem måneder gammelt, begynner det å vise mer interesse for omgivelsene, og dere kan begynne å snakke om ting dere ser. Det kan virke underlig å snakke til en baby som ikke forstår hva du sier. Men husk at din språklige aktivitet er viktig for barnet ditt – det stimulerer barnet til å selv lage lyder og etter hvert ord.

Utvikling av språkferdigheter

Språket er et resultat av genetisk arvede ferdigheter og miljøpåvirkning. Det er hovedsakelig to ferdigheter som er avgjørende for barnet å lære: forståelse av lydene i språket, og forståelse av språkets innhold og betydningen av ord. Ferdighetene utvikles samtidig og henger sammen.

At barnet lærer både språklydene og forstår innholdet i språket er et viktig utgangspunkt for å kunne bruke språket sosialt.

I spedbarnsalderen starter barnets forståelse av språklyder ved at barnet blir oppmerksomt på at språket består av ulike lyder. I løpet av de første ni månedene lærer barnet at språket er satt sammen av ord som består av ulike lyder. Hos de fleste vil ferdigheter knyttet til språklyder utvikles raskt de første leveårene, før de mestres fullt ut i løpet av de første skoleårene.

Forståelsen av språkets innhold – altså betydningen av ord og setninger – er en stor læringsoppgave som foregår livet ut. Ingen vet sikkert hvor mange ord som finnes i språket, men Tanums ordbok har 300 000 ord. Vi lærer altså nye ord hele tiden. Vanligvis hører vi ordet først, får en situasjonsbetinget forståelse av det, og med tiden en mer generell og overordnet forståelse av det.

Baby språkutvikling
Blikkontakt og å ta tur når dere prater sammen er viktig for barnets språkutvikling. Foto: iStock

Hva bør barnet kunne, og når?

En stor norsk undersøkelse av språkutviklingen hos barn viste at barn forstår ord allerede i 8–12-månedersalderen. Denne forståelsen er trolig situasjonsavhengig, og det kan derfor være vanskelig å vite om barnet forstår ordet eller situasjonen. For eksempel om barnet forstår ordet «middag», eller om det skjønner hva som skal skje fordi mor finner fram smekke eller setter barnet i barnestolen.

Det passive ordforrådet – ord barnet forstår – utvikles tidligere enn det aktive ordforrådet – ord barnet selv bruker. Ved 12-månedersalder bruker de fleste barn kun få ord. Men så skjer det fort, og ved 18-månedersalder bruker halvparten av barna minst 50 ord. Ved 20-månedersalder bruker de fleste jenter minst 100 ord, mens guttene bruker rundt 70. Forskjellen mellom kjønnene ser ut til vedvare en stund.

Milepæler i språkutviklingen det første året

Det finnes nærmest universelle milepæler for barns språkutvikling. Vi bruker her gjennomsnittlig alder for enspråklige barn. Selv om barnet ditt ikke mestrer alle ferdighetene til riktig tid, trenger det ikke å bety at barnet har problemer.

Se tabellen for beskrivelse av hva barnet bør kunne når:

Nyfødt:

  • Hører på tonefall og rytme i språket.
  • Bruker samme type gråt for alle behov.

1–3 måneder:

  • Blir stille når det blir snakket eller smilt til.
  • Foretrekker stemmer i høyt toneleie.
  • Gjenkjenner noen enkle lyder i språket.
  • Ser ut til å gjenkjenne stemmen din.
  • Begynner å uttrykke lyder.
  • Lager lyder som viser at det er tilfreds.
  • Gråter ulikt for ulike behov.
  • Smiler når det det ser deg.
  • Babler med enkle vokaler som a og o.
  • Mot slutten av perioden vil barnet svare med lyder når noen snakker til det.

4–6 måneder:

  • Flytter blikket i lydretning.
  • Gir respons på endringer i ditt tonefall.
  • Viser interesse for leker som lager lyd.
  • Viser interesse for musikk.
  • Bablingen ligner mer på vanlig språk med lyder som p, b, m eller korte ord som ma-ma.
  • Smiler og ler.
  • Bruker lyder til å markere spenning eller misnøye.
  • Gurgler eller babler i lek alene eller sammen med deg.

7–12 måneder:

  • Liker leker som «borte – titt tei» og «klappe kake søte.
  • Snur seg etter lyder.
  • Lytter når det blir snakket til.
  • Gjenkjenner ord for vanlige ting, for eksempel kopp, sko og vann.
  • Begynner å følge forespørsler som «kom her».
  • Svarer på enkle spørsmål, for eksempel «Vil du ha mer?»
  • Bablingen har både korte og lange lyder, og ligner gradvis mer på ord, for eksempel at ma-ma blir til mamma og pa-pa til pappa.
  • Bruker lyder framfor gråt til å få og holde på oppmerksomhet.
  • Bruker gester, for eksempel vinking, holde armene opp for å bli plukket opp.
  • Imiterer ulike lyder.
  • Sier mot slutten av perioden noen forståelige ord som det tydelig forstår meningen av, for eksempel hei, mamma, pappa eller nei. Lydene er ikke nødvendigvis klare.

13–24 måneder:

  • Kan peke på noen kroppsdeler når det blir spurt om det.
  • Kan følge enkle instruksjoner som «trill ballen», «klem bamsen» eller «finn skoen din».
  • Lytter til enkle historier, sanger og rim.
  • Kan peke på riktig bilde i en bok når du sier navnet på dem.
  • Sier flere nye ord hver måned.
  • Bruker noen ett- eller to-ords spørsmål, for eksempel «hvor pus?» eller «det der?»
  • Setter to ord sammen til korte setninger, for eksempel «mamma bok» eller «ikke vann».
  • Bruker mange ulike konsonanter i begynnelsen av ord.

Språkstimulerende aktiviteter du kan gjøre med spedbarnet:

  • Ha blikkontakt med barnet, snakk til det og imiter lydene barnet lager.
  • Bruk kroppsspråk og ansiktsuttrykk også, og invitér barnet til å imitere. Du kan for eksempel vinke, klappe, leke «borte-titt-tei-leken» eller synge «Lille Petter edderkopp» med tilhørende bevegelser.
  • Snakk til og med barnet! Beskriv det dere ser. Snakk om det du gjør, det dere skal gjøre, hvem dere skal møte, om følelser, farger, dyr og så videre.
  • Bruk ordene i ulike sammenhenger: «Se den fine bamsen. Bamsen sitter på bordet. Skal vi finne en stol bamsen kan sitte på? Tror du bamsen er sulten?»
  • Snakk til barnet som om det kunne svare. Kvantitet er viktig – barnet trenger å høre det samme ordet mange ganger.
  • Les bøker. Pekebøker er fint. «Se, ei ku. Kua sier møøø!»

Språkstimulerende aktiviteter du kan gjøre med ettåringen:

  • Bruk et enkelt språk, men snakk riktig, slik at barnet kan kopiere det du sier.
  • Utvid det barnet sier. Hvis barnet sier «bil» kan du si «Det er en bil, den er stor og rød». Når barnet er omgitt av et rikt språk vil barnets ordforråd også bli rikt.
  • Les for barnet ditt – hver dag! Velg bøker med kort tekst, og bruk tid på å snakke om illustrasjonene. Trekk gjerne inn barnets egne erfaringer. For eksempel: «Det er en katt. Husker du vi så en katt tidligere i dag? Den var svart».
  • Gi barnet en forståelse av at ord begynner på ulike lyder. Si for eksempel «Tikk-takk». Understerk første lyd, slik at barnet hører at ordene begynner med samme lyd, selv om de er ulike. Rim og regler er gode å bruke til dette.
  • Be barnet navngi ting på bilder. Kan det ikke svare denne gangen, går det kanskje neste gang? Imens kan du si det.

Tospråklige barn

Barn som vokser opp i hjem med to språk kan tilsynelatende utvikle språket saktere enn andre barn. Ofte blir foreldrene bekymret eller undrende til hva som er årsaken. Det er viktig å huske at den samlede språkforståelsen til barnet kan være like stor som hos andre barn, men at det behersker ulike ord på ulike språk. Men det er klart mer krevende å lære to språk enn ett. Det er viktig at barnet kontinuerlig over tid hører begge språkene. Barnet bør kunne skolens språk godt før skolestart.

Viktig for fremtidige skoleferdigheter

Et godt språk er det beste utgangspunktet når barnet skal begynne på skolen. Språklydsferdigheter er for eksempel avgjørende for å knekke lesekoden. Barn som sliter med forståelsen av lydstrukturer i språket, har oftere dysleksi.

Språkforståelsen – betydningen av ord og setninger – er viktig for å forstå tekst og muntlig presentert informasjon. Dette gjør seg særlig gjeldende når barnet blir eldre og informasjonsmengden øker.

Når er det grunn til bekymring for barnets språk?

Jo tidligere språkvansker blir oppdaget, og gjort noe med, jo bedre går det. Da kan man også unngå uheldige konsekvenser på sikt.

Fram til barnet er rundt 20 måneder gammelt, er det store forskjeller i antallet ord barn selv bruker. Men bruker barnet færre enn 25 ord, er det grunn til å være ekstra
oppmerksom.

Dersom barnet mestrer få eller ingen av milepælene i skjemaet på side 142 når de har nådd øvre del av alderstrinnet, bør du ta kontakt med barnehage eller helsestasjon for å få gjort en grundigere utredning av barnet.

Språk er til dels arvelig. Har noen i nær familie språkrelaterte vansker, for eksempel dysleksi eller lesevansker? Slike medfødte vansker kan skape problemer for barnets språkutvikling også helt tidlig i barndommen.

Enkelte utviklingsfortyrrelser som ADHD og lærevansker kan komme til uttrykk gjennom forsinket språkutvikling, eller gi økt risiko for vansker med språk.

Alvorlige vansker med språkforståelse som ikke kan forklares med generelle lærevansker eller utviklingshemming, kalles spesifikke språkvansker. Disse er ofte omfattende, og rammer ofte også forståelsen av språklyder. Mange av barna med spesifikke språkvansker utvikler ofte dysleksi i tillegg.

Problemer barn språk
Er du bekymret for barnets språk bør du ta kontakt med helsestasjonen, barnehagen eller fastlegen. Foto: iStock

Få hjelp i tide

Dersom du er bekymret for barnets språkutvikling, bør du ta kontakt med helsestasjonen. Ved to- og fireårskontrollene på helsestasjonen skal helsesøster kartlegge barnets hørsel og språk. Ved behov henvises barnet til videre utredning hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i din kommune. Dersom barnet går i barnehage, kan det være aktuelt å få kartlagt barnets språk der. Også barnehagen kan henvise barnet til PPT for videre utredning.

Grunnlaget for språk legges de første leveårene, og det er derfor viktig å ta tak i problemene med én gang, i stedet for å se det an.

Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelHva er god kommunikasjon?
Neste artikkel50 grunner til at treåringen min blir sint