Rådene for ernæring til barn 0-2 år oppdateres

Har fått viktige innspill

I slutten av februar inviterte Helsedirektoratet til et rådslag hvor aktuelle fagmiljøer og andre interessenter kunne komme med innspill til hva som bør beholdes og hva som eventuelt bør endres i en oppdatert nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Det kom mange forslag, som Helsedirektoratet tar med seg i det videre arbeidet.

To spørsmål gikk igjen i flere av innleggene under rådslaget: Hvor lang bør fullammingsperioden være, og hvor tidlig barnet bør introduseres for fast føde og allergener for å forebygge allergi. Det ble derfor nylig arrangert en konferanse om akkurat disse problemstillingene. Her deltok blant andre Dr. Laurence Grummer-Strawn, som er ansvarlig for spedbarnsernæring i WHO (Verdens Helseorganisasjon). Han står bak WHOs nye anbefalinger om introduksjon av fast føde. Med var også britiske Dr. Robert Boyle fra Imperial College London. Boyle er spesialist innen allergi, og er med på å lage britiske anbefalinger for spedbarnsernæring. Han har blant annet hatt ansvar for en systematisk gjennomgang og metaanalyse basert på internasjonale studier som handlet om tidspunkt for introduksjon av mat med allergener.

Tidlige smaksprøver av mat med allergener

Fra Norge deltok professor Håvard O. Skjerven, som er tilknyttet Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Skjerven har ledet studien PreventADALL, hvor de har sett på introduksjon av de potensielt allergifremkallende matvarene melk, egg, peanøtter og hvete allerede fra 3 måneders alder.

Smaksprøvene ble først gitt ved at foreldre dyppet fingeren i matvaren og lot babyen sutte på fingeren. Deretter skulle matvarene inkluderes i barnets kost uten mengdebegrensning frem til seks måneders alder. Hensikten var å stimulere immunsystemet, ikke å tilføre energi. Studien ble publisert i the Lancet i 2022, og viste redusert risiko for peanøttallergi ved 3 års alder.

Erfaringer med tidlige smaksprøver fra Sverige

Professor Agneta Hörnell fra Umeå universitet står bak anbefalingene om spedbarnsernæring i de nordiske ernæringsanbefalingene. De nordiske ernæringsanbefalingene går ut på fullamming i seks måneder og deretter introduksjon av fast føde, inkludert allergifremkallende matvarer. Hörnell fortalte på konferansen om erfaring med bittesmå smaksprøver til babyer fra fire måneders alder i Sverige. Formålet var ikke å forebygge matallergi, men å venne barnet til ulike smaker. Undersøkelser viste at barna som startet med bittesmå smaksprøver fra fire måneders alder, raskere økte mengden av mat og sluttet å amme tidligere. Det kan gjøre at de går glipp av viktige helsefordeler.

Allergener bør introduseres samtidig med annen mat

Grummer-Strawn og Boyle pekte, i likhet med Hörnell, på at fullamming til seks måneder gir størst helsefordeler, og at potensielt allergifremkallende matvarer bør introduseres rundt seks måneders alder – samtidig med at barnet starter med fast føde.

Både Grummer-Strawn og Boyle forklarte at PreventADALL-studien ikke er laget på en slik måte at det kan konkluderes med at introduksjon av allergener ved 3-4 måneders alder er bedre enn introduksjon rundt 6 måneder når det gjelder å forebygge allergi. Det er imidlertid god dokumentasjon for at potensielt allergifremkallende matvarer bør introduseres samtidig med annen mat rundt seks måneders alder og i løpet av det første leveåret. For tidlig introduksjon av fast føde medfører økt risiko for overvekt, infeksjoner, at morsmelk erstattes av mat som har lavere ernæringsmessig kvalitet og kortere total ammelengde.

Ved slutten av konferansen ble de fire foredragsholderne spurt om de mente man burde endre dagens anbefaling om fullamming i seks måneder. Det var bare Skjerven som mente at den burde endres slik at mat med allergener introduseres tidligere. Hörnell, Grummer-Strawn og Boyle svarte alle at dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at kun morsmelk de første seks månedene og deretter introduksjon av fast føde, inkludert potensielt allergifremkallende matvarer, er det beste for barnet.

Prosessen er i gang

– Vi har nå fått viktige innspill, og vil jobbe videre for å se om det er grunnlag for å endre eller justere gjeldende anbefalinger. Oppdaterte anbefalinger vil etter en intern høring, sendes ut på en åtte ukers ekstern høring, sier Hay.

Anbefalingene utvides

Siden de nye kostrådene som kom i 2024 gjelder voksne og barn fra to års alder, skal retningslinjene utvides til å gjelde også for barn i alderen 12-24 måneder. Anbefalingene for denne aldersgruppen ventes å være klare i løpet av 2026.

Strengere anbefalinger om sukker

Mengden sukker barn får i seg blir også et viktig tema i den oppdaterte retningslinjen.
– I de nordiske anbefalingene angis det at barn under to år ikke bør få fritt eller tilsatt sukker. Dette gjør at vi må se nærmere på anbefalinger om mat som grøter, klemmeposer og yoghurter. sier Hay.

D-vitaminer og tran

Gry Hay sier at det også er behov for en tydeliggjøring av råd for tran og D-vitaminer til barn fra ett års alder.
– Dagens anbefalinger om D-vitaminer til barn i alderen 0-12 måneder er veldig tydelige, men ikke hva man bør gi til barn som har rundet året. Her venter vi på en vurdering fra Nasjonalt råd for ernæring, sier Hay.

Ultraprosessert mat

– Mange foreldre er skeptiske til ultraprosessert mat. Vil dette bli viet plass i de nye anbefalingene?
– Det er ikke et eget kapittel i de norske kostrådene om ultraprosessert mat, og det er heller ikke planlagt å ha det med i retningslinjen for spedbarnsernæring som et eget tema, sier Hay.

– Hva tenker du om foreldres skepsis?
– Jeg tror mat til babyer og små barn er et viktig tema. Men samtidig må vi være forsiktige med å svartmale all ultraprosessert mat. Også morsmelkerstatning er ultraprosessert, og det er helt nødvendig for spedbarn som ikke får morsmelk eller som trenger mer mat enn den morsmelk mor kan gi. Velger man å lage morsmelkerstatningen selv, kan man risikere å skade barnet. Det verserer oppskrifter på hjemmelaget morsmelkerstatning som vil kunne skade barns helse og utvikling, sier Hay.

– Hva med hjemmelaget grøt?
– Vi sier i dagens anbefalinger at foreldre kan kjøpe industrifremstilt grøt, eller lage den selv. Grøt er en kilde til jern, men det er også andre kilder til jern i kosten, som bønner og linser, kjøtt, fisk og grovt brød. Vi må se anbefalinger om grøt opp mot nye anbefalinger om sukker i de nordiske ernæringsanbefalingene, sier Hay.

Bruk av ladede ord

I rådslaget kom det også innspill om at man burde være bevisst på bruk av ord i anbefalingene. Noen mente at det spesielt er viktig å tenke på ordlyd i forbindelse med amming og flaskemating, siden mange kan synes det er veldig sårt dersom de av en eller annen grunn ikke kan amme.

– Dette er vi svært bevisste på. Vi vet at amming er det beste for barnet, men morsmelkerstatning er et godt alternativ for de som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme. Barnet vil utvikle seg helt normalt ved bruk av morsmelkerstatning, Det er ulike årsaker som ligger til grunn for det valget den enkelte kvinne tar, og det skal respekteres. Morsmelk og amming har imidlertid noen helsefordeler som ikke morsmelkerstatning har. Selv litt morsmelk er bra for barnets helse, og vi oppfordrer alle nybakte mødre til å be om hjelp med ammingen, sier Hay.

Retningslinjen er primært for helsepersonell

Hay sier Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring først og fremst er beregnet på helsesykepleiere og andre som gir småbarnsforeldre råd om ernæring. Dette er generelle anbefalinger og rådene må tilpasses til det enkelte barn og enkelte familie.
– Men i Helsedirektoratet har vi et mål om at anbefalingene skal forfattes så enkelt at de skal kunne leses av alle. Til foreldre har vi filmer og informasjon om spedbarnsernæring på helsenorge.no. Vi har også en brosjyre som heter «Mat og måltider for spedbarn». All denne informasjonen baserer seg på gjeldende nasjonal faglig retningslinje, sier Hay.