I den generelle helseundersøkelsen av barn anbefales at det gjennomføres systematisk observasjon av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk. Foreldrenes vurdering av barnets språk har også en vesentlig betydning.

Sist oppdatert: 15. oktober 2019

Språk handler ikke bare om ord og setninger. Å mestre språket dreier seg først og fremst om å kunne symbolisere tanker og følelser for å forstå og uttrykke en mening. Språket er en forutsetning for å kunne kommunisere og overføre meningsfull informasjon mellom mennesker. Tale er en språklig uttrykksform, mens tegn, som brukes av hørselshemmede, er en annen måte å uttrykke språket på.

Nysgjerrighet er drivkraften
Når språket skal utvikles, er barnets nysgjerrighet og interesse for omgivelsene selve drivkraften. Språket kan ikke læres i et vakuum – utviklingen skjer i samspill med andre. For at barn skal kunne tilegne seg språk, må de kunne rette oppmerksomheten mot språklige uttrykksformer, lytte, se og utvikle forståelse for hva ordene betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger.

Grunnlaget for en normal språkutvikling er behovet for å kunne utfolde seg, utforske, eksperimentere, ta til seg og lære. Dette sammen med gleden av å være i samhandling med andre. For at barnet skal få de beste forutsetningene for å få et stort ordforråd og godt språk, er det viktig at mor, far og andre omsorgspersoner setter ord på de som skjer i ulike situasjoner hvor de er sammen med barnet.

Helsedirektoratet kommer i nasjonale retningslinjer med anbefalinger om hvilke undersøkelser som bør gjøres i forhold til syn, hørsel og språk.

Her er en oversikt over undersøkelser som blir anbefalt i forhold til språk på ulike alderstrinn:

Undersøkelse ved fødsel og 6 uker:

På disse to undersøkelsene går en gjennom familiens sykdomshistorie, samt svangerskap og fødsel. Man sjekker også hørselen, og ved 6-ukerskontrollen snakker man også om hvor viktig det er med blikk-kontakt og svarsmil.

Undersøkelse ved 3 måneder:

På denne kontrollen vil en snakke med foreldrene om språk og språkutvikling. Det vil bli spurt om barnet har tydelige bablelyder.

Indikasjon for henvisning:
En eventuell henvisning vil bli gjort etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Undersøkelse ved 6 måneder:

På denne kontrollen vil en spørre etter om babyen bruker stemmen i økende grad.

Indikasjon for henvisning:
En eventuell henvisning vil bli gjort etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Undersøkelse ved 1 år:

De «første» begrepene utvikles ved 1 års alder. Det vil også bli spurt om hvordan foreldrene vurderer barnets språk.

Indikasjon for henvisning:
En eventuell henvisning vil bli gjort etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Undersøkelse ved 2 år:

Foreldrene vil bli spurt om hvordan de vurderer barnets språk. Når barnet er 2 år, kan en også benytte SATS for en systematisk observasjon av barnets språk.

Hva er SATS?
Forkortelsen står for Screening Av Toåringers Språk, og fokuserer primært på barnets språkforståelse. Det består av ti kjente objekter fra barnets hverdag (bamse, sokk, seng osv), kartleggingsskjema, foreldreskjema og en veiledning. I observasjonen blir barna bedt om å leke med objektene på ulike måter. I tillegg skal samspill og oppmerksomhet vurderes. Sammen med innkallingen til konsultasjonen får foreldre tilsendt et skjema hvor de blir bedt om å krysse av ordene de har hørt barnet benytte. Resultatet fra kartleggingen sammen med foreldrenes svar på skjemaet, vil danne grunnlaget for vurderingen av barnets språk.

Dersom barnet ved toårskontrollen viser tegn på språklig forsinkelse, dårlig forståelse eller mangelfullt samspill med omgivelsene, skal barnet tas inn til ny observasjon etter et par måneder. Det samme gjelder dersom foreldrene er bekymret for barnets språkutvikling.

Ved mistanke om språklig avvik i alderen 2,6 – 3 år, bør barnet henvises til nærmere utredning.

Indikasjon for henvisning:
En eventuell henvisning vil bli gjort etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Undersøkelse ved 4-5 år:

Foreldrene vil bli spurt om hvordan de vurderer barnets språk. Når barnet er rundt 4 år, kan en også benytte SPRÅK 4 for en systematisk observasjon av barnets språk.

Hva er SPRÅK 4?
Denne systematiske observasjonen består av en enkel billedfolder, en veiledning og et kartleggingsskjema som skal følges etter faste prosedyrer. Oppgavene som stilles er valgt med tanke på å gi et mest mulig helhetlig bilde av barns språkutvikling når det er rundt 4 år. Den handler om språkforståelse, setningsstruktur, ordforklaring, billedsforståelse, uttale, preposisjoner, adjektiv, følelser, årsak-virkning, rekketelling, tallbegrep, farger, korttidshukommelse og setningsrepetisjon. I tillegg blir barnets samspill og oppmerksomhet vurdert.

Dersom barnet viser tegn på språkforsinkelser ved dette alderstrinnet, er det svært viktig å henvise barnet til videre utredning. Alle de språklige basisferdighetene skal i fireårsalderen være etablert, og det går raskt mot skolestart.

Indikasjon for henvisning:
En eventuell henvisning vil bli gjort etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring. Oppfølging/samarbeid gjøres sammen med pedagogisk fagkompetanse i barnehager, skole og PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste).

Oversikt over barns språkutvikling i alderen 0 til 5 år:

0-6 måneder:

Språkforståelse:
– Barnet reagerer rytmisk på tale
– Barnet er aktivt med i samspillet, ser, lytter og «snakker»

Språkproduksjon:
– Fysiologisk gråt
– Babling

Blikk-kontakt er viktig
Det er i de tre første levemånedene at grunnlaget for språkutviklingen dannes. I daglige rutinesituasjoner danner kontakten ansikt til ansikt grunnlaget for samspill og kommunikasjon. Ved å følge barnets blikk, får man informasjon om hva barnet er opptatt av, og man kan snakke om og sette ord på det barnet ser.

6-12 måneder:

Språkforståelse:
– Mental representasjon av objekt eller handling
– Situasjonsavhengig forståelse
– Forstår enkelte ord og gir respons på eget navn

Språkproduksjon:
– Babling med gjentatte konsonant-vokal-serier; ba-ba
– Lydproduksjon med intonasjon
– Det første lille «ord»

Barnet tar stadig mer initiativ til samspill
Når barnet er rundt 6 måneder viser det tydelig handlingsmessig intensjon. I månedene som følger tar barnet i økende grad initiativ til samspill ved å peke på ting det vil ha eller ved å strekke seg etter gjenstanden. I denne alderen har barnet allerede dannet seg mentale representasjoner av objekter og hendelser. Leker og mennesker er ikke lenge «ute av øye – ute av sinn». Denne hukommelsen er en viktig forutsetning for senere tilegnelse av ord.

Et par måneder senere reagerer de fleste barn med forståelse på ulike ord. Om de knytter mening til de enkelte ordene, eller om det er situasjonen de tolker, er vanskelig å vite. Men språkforståelsen kommer alltid før talespråket. Nettopp av denne grunn er det viktig å bygge opp barnets språkforståelse tidlig.

1 år:

Språkforståelse:
– Peker på kroppsdeler på oppfordring
– Interesse for bøker
– Forstår enkle oppfordringer sammen med kroppsspråk

Språkproduksjon:
– Situasjonsavhengige ettords-ytringer
– Mestrer flere språklyder
– Begynner å imitere enkle ord

Knekker språkkoden
Når barnet er rundt ett år gammelt, begynner det bevisst å bruke de første ordene som symbol. De har «knekt» språkkoden, og nå er det normalt ingen ting som kan stoppe språkutviklingen. Barn bygger opp språket ord for ord.

2 år:

Språkforståelse:
– Rask tilegnelse av nye ord
– Følger enkle oppfordringer knyttet til situasjonen (kan jeg få bilen)
– Lytter til lesing og peker på bilder
– Forstår enkle verb

Språkproduksjon:
– To-ords-ytringer
– Kommunikativt språk
– Spør etter navn på gjenstander
– Toåringer kan bruke aktivt 20-50 ord

Viktig skille i språkutviklingen
Det viktigste kvalitative skillet i språkutviklingen er når barnet går fra å ha ytringer med ett ord til å si ytringer med to ord. Når barnet kombinerer to eller flere ord, gir de utrykk for en handling, hvem som utfører handlingen og hvor handlingen finner sted. I begynnelsen er det som oftest noen få ord de bruker i mange sammenhenger, såkalt «krumtappord». F.eks. «mamma borte», «bil borte». Slike ytringer fungerer som en overgang til mer komplekse setninger.

Når barna er rundt 2 år bruker de fleste enkle setninger, men det er store individuelle forskjeller. Du trenger ikke være bekymret selv om barnet snakker lite ved 2 års alder. Men har et barn dårlig språkforståelse på dette alderstrinnet, er det et klart risikotegn. En forsinkelse på dette området bør avklares så tidlig som mulig, slik at forholdene kan legges til rette for en best mulig språkutvikling.

2-3 år:

Språkforståelse:
– Interesse for rim og regler
– Liker å bli lest for

Språkproduksjon:
– Deltar i sanglek, rim og regler
– Bruker spørreordet «hva»
– Bruker personlige pronomener og enkelte preposisjoner som «i» og «på»
– 3-åringer kan bruke aktivt cirka 1000 ord

Ord læres raskere
Mot slutten av det andre året kommer det som kalles for «ordspurten». Ordspurten er perioden som kommer etter den møysommelige innlæringen av de første 20-50 ordene, og kjennetegnes ved at ordene nå læres mye raskere.

3-4 år:

Språkforståelse:
– Forstår spørsmål knyttet til daglige erfaringer
– Forstår enkle sammenhenger (hva gjør du når du er sulten?)
– Forstår grunnleggende farge-, form-, størrelsesord og meningsmotsetninger
– Forstår nektende setninger

Språkproduksjon:
– Situasjonsavhengig språk
– Kan være i dialog over tid
– Leker og tøyser med språket
– Uttrykker ideer, ønsker og følelser
– Har ordbøyninger
– Språket har betydning i leken
– 4-åringer kan bruke aktivt cirka 2000 ord

Utviklinger i sprang og platåer
Det er i samvær med andre at barn lærer seg ordenes betydning. Det er også gjennom samvær at de konstruerer regler for forståelig og grammatisk riktig talespråk. Barn lærer ikke bare å snakke, men snakker for å lære. Barnets språkutvikling skjer ofte i sprang og platåer. I perioder der andre utviklingsområder er sentrale, kan det synes som om språkutviklingen blir «satt på vent». Barn kan til og med gå litt tilbake på ulike områder når nye ferdigheter tilegnes,

Når de er rundt 4 år har likevel de fleste barna tilegnet seg et grunnleggende vokabular, riktig grammatikk og gode samtaleferdigheter. De stiller og svarer på spørsmål, de kommenterer og gir respons, og fortellerkompetansen utvikles etter hvert.

4-5 år:

Språkforståelse:
– Følger kompliserte oppfordringer
– Forstår gradbøyning av en del adjektiv
– Kan klassifisere begreper (mat, dyr)
– Kan forklare ord (hva er en bil, sove)

Språkproduksjon:
– Mestrer motsetninger (stor-liten)
– Har enkle tidsbegreper
– Kan fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte
– Kan rime på egen hånd
– 5-åringene kan bruke aktivt cirka 4000 ord

Forskjell på språkforståelse og talespråk
Det er viktig å skille mellom språkforståelse og talespråk. En svensk undersøkelse viste at 90 prosent av barna hadde et ordforråd på 650 ord eller mer ved 2 års alder. Når barnet var 3 år hadde ordforrådet økt til cirka 2000 ord. Forskning har vist at barn gjennomsnittlig lærer 9 nye ord per dag i alderen 1 til 6 år. En 4-åring har ifølge dette et passivt ordforråd på cirka 8000 ord, men bruker bare en del av det aktivt. Ved skolestart har 6-åringen et passivt ordforråd på cirka 14000 ord.

Talespråkutviklingen avspeiler barns generelle kognitive og sosiale utvikling og deres behov for å utrykke seg mer presist og om mer komplekse forhold. Når barnet er rundt 5-7 år blir kompleksiteten i språket større og utviklingen fortsetter langt opp i skolealder.

Språkvansker

Språkvansker er en kommunikasjonsvanske. Hos barn handler det i hovedsak om problemer med å forstå og produsere språk. Det er viktig å skille mellom generelle språkvansker, som følge av andre vansker, og språkvansker der det er vanskelig å finne en klar årsakssammenheng.

Generelle språkvansker er ofte en konsekvens av – eller assosiert med en annen diagnose, som for eksempel mental retardasjon, lærevansker oppmerksomhetsproblemer og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. I slike tilfeller er språkvanskene en konsekvens av andre tilstander, og ikke språkvanskene er ikke barnets primære utfordringer.

Man antar at 10-15 prosent av alle barn har språkforsinkelser i tidlig alder.

Spesifikke språkvansker:

Forekommer hos 5,7 prosent av alle barn. Forekommer hyppigst hos gutter, og forholdet mellom gutter og jenter er cirka 3:1.

Problemer med språkutviklingen hos barn er ofte vanskelig å oppdage, selv om foreldrene har sine mistanker. Barnet har vanligvis sparsom babling, og de sier sine første ord og setninger senere enn det som er vanlig. Noen begynner ikke å snakke før ved 3 års alder, og selv etter det går utviklingen langsomt. Et kjennetegn kan være at barn med spesifikke språkvansker bruker færre enn 20-50 ord ved 2 års alder.

Spesifikke språkvansker blir ofte definert som en tilstand der barn med en ellers normal utvikling, ikke lærer språk som forventet.

Forsinket språklig utvikling i førskolealder øker risikoen for vansker senere i barnets utvikling, fordi språkevnen er sterkt relatert til blant annet kognitive funksjoner, fremtidig lese- og skriveutvikling og læring. Mye tyder på at spesifikke språkvansker har negative innvirkninger på barns skoleprestasjoner og er ofte assosiert med sosiale-, emosjonelle- og atferdsproblemer.

Språkvansker deles gjerne inn i tre grupper:

1) Vansker med å uttrykke språk (ekspressive språkvansker)

Barnet har et begrenset ekspressivt vokabular. Barnet kan ha problemer med grammatikken, vansker med å gjenkalle ord (ordleting), produsere setninger og/eller formulere ideer som er forventet i forhold til alder med hensyn til lengde og kompleksitet.

2) Vansker med å uttrykke og forstå språk (ekspressive-reseptive språkvansker)

Symptomene på ekspressive-reseptive vansker inkluderer det som står i punkt 1 i tillegg til vansker med forståelse av ord og setninger. Ved moderate vansker kan barnet kun ha problemer med å oppfatte enkelte språklige aspekter, for eksempel grammatikken.

3) Vansker med lydsystemet (fonologiske vansker)

Barnet har problemer med å etablere et lydsystem og bruke dette på en måte som er forventet i forhold til alderen. Vanskene kjennetegnes ved at barna erstatter og forenkler lyder i ord, eks. dutt/gutt, bomst/blomst. Hovedproblemet er knyttet til manglende oppfatning og bruk av kontraster mellom lyder i egen tale. Uttaleforenklinger i førskolealder er en del av den normale språkutviklingen, og de avtar etter hvert. Uttalevansker hos barn med språkvansker derimot, vedvarer oppover i alder. Problemer med uttalen hos barn utover 4-5 års alder må utredes nærmere for å bekrefte eller avkrefte om de er en del av en mer omfattende språkforsinkelse.

Stamming
I de fleste tilfeller begynner stammingen i alderen 2-5 år.

Det behøver ikke å være stamming selv om et barn gjentar ord eller gjør opphold midt i en setning. Stamming forekommer hos cirka 4-5 prosent av alle førskolebarn. Forekomsten avtar så, og for skolebarn regnes en forekomst på cirka 1 prosent. I skolealder er det flere gutter enn jenter som stammer.

Minoritetsspråklige barn
Norge er blitt et flerkulturelt samfunn der norsk bare er ett av mange språk som brukes. Flere barn enn tidligere har en minoritetsspråklig bakgrunn. Det er viktig at disse barna stimuleres slik at de utvikler et godt morsmål, fordi morsmålet har en egenverdi og er sterkt knyttet til barnets følelsesliv og personlighetsutvikling. Det er likevel viktig at minoritetsspråklige barn som skal vokse opp i Norge, også utvikler et godt norsk språk når morsmålet er etablert.

Morsmålet vil være med å danne grunnlaget for utviklingen av språk nummer to. Det er derfor viktig at barn i de første leveårene blir omgitt av morsmålet i samspill med sine nærmeste. Disse barna vil ha gode forutsetninger for å tilegne seg språk nummer to når morsmålet er etablert.

Tospråklige barn
Barn som vokser opp i hjem med to språk kan tilsynelatende utvikle språket saktere enn andre barn. Ofte blir foreldrene bekymret eller undrende til hva som er årsaken. Det er viktig å huske at den samlede språkforståelsen til barnet kan være like stor som hos andre barn, men at det behersker ulike ord på ulike språk. Men det er klart mer krevende å lære to språk enn ett. Det er viktig at barnet kontinuerlig over tid hører begge språkene. Barnet bør kunne skolens språk godt før skolestart.

Kilde: Spedbarnsboken, kapittelet «Barnets språkutvikling»

Kilde:
Nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet: Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn

Hva synes du om artikkelen?