Vi kaller det kolikk når ellers friske spedbarn gråter utrøstelig mer enn tre timer hver dag i mer enn tre av ukens dager i minst tre uker.

Sist oppdatert: 26. June 2019

Kolikk starter vanligvis ved 2–4 ukers alder, og når et maksimum etter 6 uker. Deretter avtar symptomene tredje til fjerde levemåned. Barn med kolikk viser normal utvikling og vektøkning. Forekomsten varierer, men man regner med at omkring 1 av 5 spedbarn har kolikk.

Kolikk er like vanlig hos gutter og jenter, og om barnet ernæres på morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hva forårsaker kolikk?

Årsaken til kolikk er fremdeles i stor grad ukjent, og kan sannsynligvis variere fra barn til barn. Hos noen spedbarn kan kolikk være et tegn på matallergi, for eksempel økt følsomhet mot melkeprotein. Hos brysternærte barn kan kolikk skyldes mors inntak av sjokolade og andre meieriprodukter, enkelte typer frukt eller grønnsaker og koffeinholdige drikker som kaffe, te og cola. Barn av mødre som røyker under svangerskapet og etter fødsel har dobbelt så stor sjanse for å få kolikk.

Det er usikkert om økt mengde luft og utspilt mage/tarm forårsaker gråt, eller om økt mengde luft oppstår på grunn av kraftig gråt.

Symptomer på kolikk

Et vanlig spedbarn kan gråte i opptil to timer om dagen frem til tre måneders alder.

Kolikk kjennetegnes av anfallsvise skriketokter der barnet ikke lar seg trøste eller roe. Episodene forekommer ofte til samme tid hver dag, og hyppigst på ettermiddag og kveld. Gråten starter og avsluttes ofte brått. Barnet trekker gjerne bena oppunder seg, har knyttede hender og rødme. Utspilt mage, mye tarmgass, raping og forstyrret søvn er også vanlig.

Kolikk betyr ikke at dere foreldre gjør noe galt. Selv om kolikk ser smertefullt ut, vil det gå over av seg selv, og vil ikke påføre barnet varig men.

Det viktigste er å utelukke at det er andre årsaker til at barnet gråter. Er barnet sultent, trøtt, trenger det å få skiftet bleie, eller er barnet for varmt eller kaldt?

NB!
Dersom barnet legger dårlig på seg, har brekninger eller oppkast, eller dere er i tvil om barnet er sykt, må dere kontakte lege.

Hvilken behandling virker?
Det finnes mange råd mot kolikk, men få med sikker dokumentert effekt. Under følger råd fra British Medical Journal Best Practice, Helsedirektoratet og Norsk barnelegeforening:

Sammenheng med intoleranse for kumelkproteiner og kolikk hos spebarn er vist i flere studier. Ved kumelkfri diett for mor/barn i en uke, kan plagene avta hos inntil 25 prosent av barna. Noen ganger er det nok at mor kutter ut drikkemelk, andre ganger må hun utelate alle melkeprodukter som ost, smør osv. fra kosten. Derom mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalsiumtilskudd og sikre et variert kosthold med tilstrekkelig proteiner, i tillegg til grovt brød, frukt og grønnsaker. Hvis dette ikke er tilstrekkelig for å lindre plagene, eller barnet får påvist intoleranse eller allergi mot kumelkprotein, kan man forsøke å bytte til en morsmelkserstatning fri for kumelkprotein (basert på soya eller hydrolysert kasein). Slike morsmelkerstatninger fås kjøpt på apotek. Søk råd hos helsesøster eller lege først.

Probiotika (Lactobacillus reuteri som finnes i Semper dråper) har i studier vist å ha effekt, men bare hos barn som ammes.

Man anbefaler mødre å slutte å røyke, da det er påvist sammenheng mellom mors røyking og kolikk, og da dette uansett er best for barnet.

Forsøk å redusere mengden luft barnet svelger, og forsøk å få barnet til å rape etter måltid. Er hullene i flaskesmokken for store eller for små?

Det kan være viktig med avlastning for foreldre, da det kan oppleves utmattende å ha omsorg for et intenst skrikende barn. Forsøk å dele på ansvaret om å gi barnet fysisk kontakt og trøst. Få eventuelt hjelp av familie eller venner. Bæring av barnet og forsiktige, vuggende bevegelser, kan hjelpe noen barn med kolikk. Beroligende musikk, lyd fra støvsuger eller rennende vann likeså. Trilletur i vogn eller kjøretur i bil kan være effektivt for noen.

Verken kiropraktorbehandling eller akupunktur har dokumentert effekt.

Fennikelte og homeopatiske produkter frarådes. Andre urteprodukter har også dårlig dokumentert effekt. Minifom kan ikke anbefales, da det kun har placeboeffekt.

Siren Rettedal er seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDette gjør du med såre brystvorter
Neste artikkelÅ være fødekvinne i travelhetens tid
DEL