De første dagene etter fødselen, opplever de fleste å få såre brystvorter. Men det skal være forbigående, og skal ikke utvikle seg til å bli sår eller sprekker. Såre brystvorter kan forebygges, og behandles. Helsesykepleier Elin Asbjørnsen forklarer hvordan.

Sist oppdatert: 13. november 2012

– Ja, mange opplever å bli såre i starten. Det kan være greit å forberede seg på. Men mange blir også såre fordi de lar babyen die for lenge før melken er kommet skikkelig i gang. 15-20 minutter ved brystet er nok de første dagene, sier helsesykepleier Elin Asbjørnsen.

Når den første sårheten har gitt seg etter bare noen få dager, skal ikke brystvortene bli såre. Det skal heller ikke gjøre vondt å amme. Opplever du det motsatte, skal du aldri nøle med å ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen.

– Det er viktig å ta tak i problemer tidlig. Dette skal være en god tid sammen med barnet, sier Asbjørnsen.

Hun forteller at hun på helsestasjonen møter mange mødre som nesten griner når de ammer babyen sin. Og sånn skal det ikke være.

Oftest problemer kort tid etter fødselen
Etter den normale sårheten de første dagene før melken flommer skikkelig, er det mange som fortsatt er såre. Det kan ha mange forklaringer. Ikke minst at man kanskje aldri har ammet før, eller at barnet er annerledes å amme enn tidligere barn.

– Men etter fødselen er kroppen også mer sårbar for infeksjoner. Vi opplever at mange kommer til oss med infeksjoner allerede kort tid etter oppholdet på barsel, sier Asbjørnsen.

Den vanligste feilen – feil ammeteknikk
Den vanligste årsaken til såre bryster, er feil ammeteknikk. Hvis babyen ikke får brystvorten riktig inn i munnen, kan de suge på selve vorten i stedet for på brystet, og det er fort gjort å bli sår. Mange får også en flat brystvorte på grunn av feil ammeteknikk.

Noen gode huskeregler for riktig ammeteknikk er:

– Barnet til brystet (ikke jag etter barnet med brystvorten, trekk babyen til deg)

– Sikt mot nesen, ikke munnen (la barnet strekke seg litt oppover for å få tak, da får barnet mer bryst inn i munnen)

– Mage mot mage (sitter eller ligger både mor og barn avslappet mot hverandre, barnet med god støtte under seg, er sjansene også større for at babyen kommer tett nok til å ta riktig tak)

– Sjekk for bevegelse i barnets kjever (et barn som dier riktig vil bruke kjevemusklene for å få ut melken. Se etter bevegelse i kjevene og opp mot ørene. Babyens kinn skal aldri bli sugd innover når den dier)

For kort tungebånd?
Noen babyer får aldri helt riktig tak på brystet uansett om mor gjør alt riktig. Da kan årsaken være at babyens tungebånd er for stramt. Dette skal sjekkes på sykehuset før dere reiser hjem, men noen ganger overser barnelegen dette. På helsestasjonen er dette noe av det første Elin og kollegene sjekker når mor klager over såre brystvorter. Det er mulig å klippe tungebåndet om det skulle bli nødvendig.

– Det er en enkel operasjon å få klippet tungebåndet. Dette gjøres uten bedøvelse og kan enten gjøres hos fastlegen eller ved at barnet blir henvist til øre-nese-hals lege, forteller helsesykepleier Elin.

Sopp hos mor og/eller barn?
Såre brystvorter kan også skyldes en soppinfeksjon. Av og til smitter soppen fra barn til mor og tilbake flere ganger til tross for behandling med soppmiddel. Særlig om man avslutter behandlingen for tidlig. Soppinfeksjon i barnets munn kalles trøske, og er veldig smittsomt. Ved soppinfeksjon er det viktig at både mor og barn behandles. Men mor kan også få soppinfeksjon uten å ha blitt smittet av barnet.

– Trøske påvirker som regel barnet i liten grad, sier Asbjørnsen.

Symptomer på soppinfeksjon på brystvorten, er at den blir hvit i fargen og at det er stikninger fra brystvorten og inn i brystet. Mange blir også veldig røde på de områdene som ikke er hvite. I tillegg vil brystvortene være såre, og de kan klø. Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen om du kjenner slike symptomer.

Brystbetennelse
Noen ganger kan brystvortene sprekke opp til åpne sår, og det kan også komme puss eller blod fra dem. Kommer disse symptomene sammen med frysninger, feber og nedsatt allmenntilstand, er sjansene store for at det er snakk om brystbetennelse. Noen får også rødflammede områder på brystet, og noen får også kuler inne i brystet. Brystbetennelse skyldes bakterier, og behandles med antibiotika.

– Vi anbefaler at det gjøres en bakterieprøve av morsmelken før antibiotikabehandling starter, sier Asbjørnsen.

Hun forteller at det i sjeldne tilfeller er så mye puss i melken at den i en periode ikke kan gis til barnet. Man kan da måtte vente til betennelsen er ute av mors kropp og sårene er grodd. I dette tidsrommet går det an å håndmelke eller pumpe seg og kaste melken for å opprettholde melkeproduksjonen.

– Men morsmelken er sjelden skadelig for barnet selv om brystvortene er såre, har sår eller mor er syk, sier hun.

Tette melkeganger
En annen vanlig årsak til brystbetennelse, er tette eller tilstoppede melkeganger. Dette kan være veldig ubehagelig, og brystet kjennes ofte varmt, ømt og klumpete. I slike tilfeller kan symptomene være som ellers ved brystbetennelse. Tette melkeganger er som regel ikke forårsaket av bakterier. Noen ganger klarer man å kvitte seg med tette melkeganger før det blir betennelse ut av det.

Gode forholdsregler for å unngå såre brystvorter
Har du riktig ammeteknikk på plass, men likevel blir sår, er det fremdeles noe du kan gjøre. Her er helsesykepleier Elin Arbjørnsens råd:

– Hold brystene/brystvortene rene

– Unngå ammeinnlegg i papir hvis de gir deg såre brystvorter (bruk heller ull eller silke)

– Bytt våte ammeinnlegg med én gang!

– Lekker du mye, kan du bruke melkeoppsamlere for å unngå å hele tiden gå rundt med våte

– La brystvortene lufttørke etter amming (det er bare bra om små melkedråper får tørke inn på

– Bruk brystvortekremer om brystvortene er tørre og det hjelper med slike

– Noen har glede av å bruke albueskjell ved tegn til sårhet

– Tøm brystene! (hvis barnet klarer å tømme brystet skikkelig, er risikoen mindre for infeksjon)

Noen opplever at barnet må suge hardt for å få melken ut, fordi melken kommer så seint. Da kan det være nyttig å bruke en nesespray som inneholder oksytocin, som er det hormonet som setter i gang utdrivningsrefleksen.

Du kan også selv få i gang utdrivningsrefleksen ved å massere brystet nedover fra armhulen og mot brystvorten, og rulle brystvorten litt mellom fingrene dine (husk på at fingrene skal være helt rene).

– Har du en sår brystvorte, kan det være lurt å amme fra det andre brystet først, slik at utdrivningsrefleksen er skikkelig i gang før du ammer på det såre brystet, råder Elin.

Hvordan hele sprukne brystvorter?
Hvis brystvortene sprekker opp og får sår, kan det være ubehagelig med stadig amming på dem. Det kan også ta lengre tid før sårene gror.

– Da kan man avlaste med å bruke brystskjold annen hver gang i en periode til sårene har grodd. Noen synes også det er bedre å håndmelke eller pumpe melken og gi med kopp eller flaske i noen dager, sier Asbjørnsen.

Men for barnets vedkommende gjør det ingenting å fortsette å amme så lenge det ikke kommer mye puss ut av brystvortene.

Ellers gjelder de samme rådene som for å forebygge såre brystvorter (over) for å få dem friske igjen.

Les også: 10 kjappe om ammeproblemer

Ved gjentatte problemer
De fleste av oss har hørt historier om mødre som har hatt både tre og fire brystbetennelser på rappen, og som har flussete brystvorter og en lite hyggelig assosiasjon med ammingen. Noen ganger skyldes gjentatte problemer brystenes anatomi, eller at mor produserer for mye melk i forhold til hva barnet klarer å spise.

– En del kvinner gir opp etter gjentatte betennelser. De mener at det blir for mye styr. Det tjener heller ikke barnet å ha en mor som føler seg så elendig. Da er det kanskje bedre å ha en frisk og opplagt mor som gir flaske. Mange opplever også stor glede av å ha fortsatt å amme gjennom problemene, for så å få oppleve hvor fantastisk det er når ammingen går bra. Da er de glade for at de holdt ut. Men avgjørelsen om å fortsette eller slutte må mor ta selv, sier Asbjørnsen.

Helsesykepleiers oppfordring til slutt:
– Amming skal ikke være vondt. Er det vondt, ta kontakt med helsestasjonen eller fastlegen. Mange opplever en helt annen hverdag når problemene er løst, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?