Det lille barnet blir født uten døgnrytme, og lærer etter hvert forskjell på dag og natt. Men det kan ta litt tid.
– Biologisk er det normalt at babyen blir sulten også om natten. Blant pattedyr er det helt vanlig å die om nettene, også fordi det føles tryggere, sier Ingebjørg Finnesand. Hun er internasjonalt sertifisert ammeveileder, IBCLC, og daglig leder ved Ammeklinikken i Stavanger.
Hun forklarer at babyer blir født med en veldig umoden hjerne i forhold til andre pattedyr.
– Skulle menneskebabyen hatt like moden hjerne som orangutangbabyen når den ble født, skulle vi kvinner gått gravide dobbelt så lenge. Dermed er babyer svært avhengige av moren sin, og trenger tilstrekkelig næring for å utvikle seg, sier Finnesand.
Les også: 18 tanker nattammende mødre har
Ulike kulturer – ulike utfordringer
Tiden med liten baby kan bli krevende for mor hvis hun skal tilby mat hele døgnet.
– Mange ønsker derfor en mer regulert amming, og at babyen skal sove mest mulig om natten. Ulike metoder benyttes for å få til dette, men mer søvn om natten kan også virke inn på mors melkeproduksjon og babyens vekt, sier Finnesand.
Som IBCLC er Finnesand med i et internasjonalt nettverk med ammeveiledere fra hele verden. Hun erfarer at ikke alle kulturer har de samme problemstillingene knyttet til amming.
– Å ha for lite melk er et tema som ofte går igjen her i Norge, men det er ikke et kjent problem i afrikanske land. Mødrene er vant til å gi babyen melk når den ønsker det, og de ammer gjerne oftere – og med kortere måltider, sier hun.
La barnet regulere hyppigheten
Finnesand sier at det beste er å la babyen i størst mulig grad få styre hyppigheten måltidene.
– Det trenger ikke å være en lang seanse om natten, der hvert måltid varer i en halv time. Noen ganger tar det gjerne bare fem minutter. Hvis en ikke lar etterspørselen styre hvor ofte babyen dier, kan en frarøve kroppen nok stimulering til å produsere tilstrekkelig med melk, sier hun.
