Nattamming kan være krevende for mor, men samtidig er det viktig for babyen. – Mennesker er pattedyr, og i dyrenes verden får barna mat ut fra behov – ikke hvilken tid på døgnet det er, sier ammeveileder Ingebjørg Finnesand.

Det lille barnet blir født uten døgnrytme, og lærer etter hvert forskjell på dag og natt. Men det kan ta litt tid.

– Biologisk er det normalt at babyen blir sulten også om natten. Blant pattedyr er det helt vanlig å die om nettene, også fordi det føles tryggere, sier Ingebjørg Finnesand. Hun er internasjonalt sertifisert ammeveileder, IBCLC, og daglig leder ved Ammeklinikken i Stavanger.

Hun forklarer at babyer blir født med en veldig umoden hjerne i forhold til andre pattedyr.
– Skulle menneskebabyen hatt like moden hjerne som orangutangbabyen når den ble født, skulle vi kvinner gått gravide dobbelt så lenge. Dermed er babyer svært avhengige av moren sin, og trenger tilstrekkelig næring for å utvikle seg, sier Finnesand.

Ulike kulturer – ulike utfordringer
Tiden med liten baby kan bli krevende for mor hvis hun skal tilby mat hele døgnet.
– Mange ønsker derfor en mer regulert amming, og at babyen skal sove mest mulig om natten. Ulike metoder benyttes for å få til dette, men mer søvn om natten kan også virke inn på mors melkeproduksjon og babyens vekt, sier Finnesand.

Som IBCLC er Finnesand med i et internasjonalt nettverk med ammeveiledere fra hele verden. Hun erfarer at ikke alle kulturer har de samme problemstillingene knyttet til amming.
– Å ha for lite melk er et tema som ofte går igjen her i Norge, men det er ikke et kjent problem i afrikanske land. Mødrene er vant til å gi babyen melk når den ønsker det, og de ammer gjerne oftere – og med kortere måltider, sier hun.

La barnet regulere hyppigheten
Finnesand sier at det beste er å la babyen i størst mulig grad få styre hyppigheten måltidene.
– Det trenger ikke å være en lang seanse om natten, der hvert måltid varer i en halv time. Noen ganger tar det gjerne bare fem minutter. Hvis en ikke lar etterspørselen styre hvor ofte babyen dier, kan en frarøve kroppen nok stimulering til å produsere tilstrekkelig med melk, sier hun.

Men det er vel forskjell på en nyfødt baby og et større barn? Hvor lenge trenger barnet måltider om natten?
– Det er vanskelig å si et bestemt tidspunkt, for alle barn – og mødre – er forskjellige. Mange tar kontakt fordi de ønsker råd om når og hvordan de skal slutte med nattammingen. Men jeg pleier å si at dersom nattammingen ikke er et problem for deg, så trenger du ikke stresse med det. Mange tror jo at de må slutte. Men jeg tenker at et barn nok/stort sett ikke trenger mer enn ett til to måltider hver natt etter at det har fylt ett år, sier Finnesand.

– Så kan vi kanskje spørre om hvilket behov barnet egentlig har. Snakker vi her om næringsbehov, eller er det barnets behov for nærhet og trøst? Følelsen er kanskje lik for barnet, påpeker hun.

Selv om mange snakker om nattamming, er det også viktig å minne om at en del barn kan sove mange timer sammenhengende – uten å våkne opp for å die flere ganger hver natt.
– Dersom barnet er født til termin, raskt har tatt igjen fødselsvekten sin og trives godt, er det helt i orden. Da trenger du ikke vekke barnet for at det skal få spise, sier Finnesand.

Har barnet gulsott eller vokser dårlig, kan det imidlertid være lurt å vekke barnet for å die, også på natten.

Tidligere var karies, altså hull i tennene, ett av argumentene for at en burde trappe ned nattammingen når barnet fikk tenner.
– Nå har det kommet forskning som tilbakeviser at morsmelk påvirker karies. For å få hull i tennene kreves bakterier, og morsmelken er antibakteriell, sier Finnesand.

Frigjør hormoner
Når barnet suger av mors bryst frigjøres hormoner som virker søvndyssende både for mor og barn. Mange mødre kjenner på en akutt følelse av avslapning og trøtthet når barnet ammes.

Morsmelk inneholder blant annet hormonet melatonin, som finnes i høye konsentrasjoner i morsmelken om kvelden og natten. Dette kan blant annet bidra til å regulere barnets døgnrytme.

Kilde: Ammehjelpen

 

Trapp ned gradvis
Finnesand sier at mange trapper ned nattammingen rundt 10 måneders alder. Ofte kommer behovet for nedtrapping samtidig med at mor skal tilbake i jobb etter permisjon.
– Dersom du opplever nattamming som et problem, ville jeg gjort noe med det på en forsiktig måte. Jeg vil ikke råde til å kutte tvert, men starte med å prøve å drøye tiden litt mellom måltidene. Jeg ville ikke tvunget fram avvenning, sier hun.

Når mor er ferdig med permisjonen, og ikke ser barnet like mye som før, kan ammestundene om natten føles ekstra trygge og gode for barnet. Gjerne også for mor.

Som fembarnsmamma har Finnesand også erfart at barna i forbindelse med utviklingssprang har trengt ekstra næring.
– Jeg har ikke vitenskapelig belegg for dette, men jeg har for eksempel sett et økt behov for melk om natten i en periode når barna har vært rundt ett år gamle. Også barn nummer fire, som på grunn av ammeutfordringer fikk flaske, hadde større behov for mat om natten i akkurat samme alder, sier hun.

Sørg for gode hviler om dagen
Synes du at babyen er mye våken om natten, sier Finnesand at et godt tips er å se litt på hvordan barnet sover om dagen.
– Det er viktig å legge til rette for gode hvilerutiner på dagen. Det er faktisk noe i at søvn avler søvn. Så hvis barnet sover godt om dagen, er det større sannsynlighet for at det også vil sove godt om natten. Dermed trenger kanskje ikke barnet så mange matpauser etter at dere begge er i seng, sier Finnesand.

Hva synes du om artikkelen?