Flere runder med modningspiller og fremdeles ingen tegn til fødsel. Men så sa det pang. Ved en tvillingfødsel skal det være mange til stede i rommet - her var bare en stresset jordmor. Og den vordende pappaen. – Trykk på den røde knappen, ropte jordmor til mannen min.

Sist oppdatert: 5. november 2012

Jeg kom ut fra badet og sa til mannen min «Tenk om det er tvillinger da!» Da var jeg i uke 10. Han tittet opp bak boka og sa med ubekymret mine. «Nei da, slapp av, du har bare fått litt stor mage litt fort, siden det ikke er så lenge siden sist kjære». Jeg var fryktelig dårlig, kvalm og kastet opp flere ganger om dagen. Var så trøtt som om jeg hadde vært i graven i hundre år. Det gikk ikke an å skjule at jeg var gravid på jobben heller. En dag fikk jeg kommentaren fra en mor til en av elevene mine; «Neimen er du gravid?» «Nei da!» svarte jeg raskt og fikk samtalen over på noe annet. Da var jeg bare 11 uker på vei…

Vi var veldig spente da vi skulle på ordinær ultralyd. Og jo da, vi så det med en gang.
To hoder! Det var to babyer, to fine gutter sprellet aktivt der inne. Jeg hadde rett i mine mistanker. Fredagen før hadde jeg vært hos jordmor og hun sa mistenksomt «Ja her var det mye liv…» Jeg fikk klar beskjed om å ringe henne etter ultralyden og bekrefte om det var to stykker hun hadde hørt der inne. Hun lo og gratulerte oss med dobbel lykke. Jeg følte ingen dobbel lykke i det hele tatt. Jeg skulle jo ha jente jeg, nå andre gangen. Ikke gutt, og i alle fall ikke to!

Les også: Oj – det er to!

Hvorfor meg?
Etter å ha spredt nyheten til familie og venner, kom alle følelser veltende inn over oss. Vi satt i sofaen hjemme og gråt, og lurte på hvordan vi skulle klare dette. Følelsene raste inni meg og jeg klarte ikke å glede meg over de som var i magen min. Det ble ikke bedre etter som tiden gikk heller. Jeg syns det var et ork hele greia! Jeg spurte meg selv mange ganger: Hvorfor meg? Hvorfor to stykker, og hvorfor to gutter da? Hvordan skal jeg klare det? Ny bil, to sprinkelsenger, to bilseter, tre faktisk. Måtte jo oppgradere til eldstemann som ikke var to år enda en gang. To vippestoler. Tvillingvogn. Ja det var et ork alt sammen. Jeg kjente ingen glede og hadde ikke lyst på dette.

Vannet går!
"Nei nå gikk vannet, tror jeg!!" Jeg stod over stuebordet, ropte på mannen, og kjente at det var vått overalt. "Hæ! Nå? Vi må ringe! Ring sykehuset for sikkerhets skyld!" "Jammen bagen, jeg har jo ikke pakket noe! Hva skal vi ha med?» Mannen min ble som vanlig veldig stresset. Ingen av oss var forberedt, eller tenkte på fødsel akkurat da. Det var jo altfor tidlig. "Du må ringe foreldrene dine. De må komme fort!" Klokka var 19.15 og eldstemann var akkurat i seng. Vi hadde tenkt mye på hvordan vi skulle få alt til å klaffe med barnevakt og greier. Jeg var bare i 35+4. "Da blir det babyer på oss nå da" sa mannen. Svigermor og svigerfar kom, og vi skyndte oss til sykehuset. Heldigvis ingen kø.

Les også: Alt du trenger å vite om vannavgang

På sykehuset fikk vi konstatert at vannet hadde gått. Ble lagt inn på observasjonsposten med CTG registrering rundt magen. Tiden gikk og ingenting skjedde. Ingenting skjedde dagen etter. Og ingenting på natta. Tredje dagen på obs posten fikk jeg hormonpille som skulle sette det hele i gang. Ingenting skjedde. Da jeg ble kontrollert på ettermiddagen hadde jeg 3 cm åpning, og var ikke i fødsel i følge jordmor. Jeg fikk enda en hormonpille.

Plutselig full åpning
Og nå begynte jeg å kjenne noe etter kort tid. Nå skjedde det plutselig veldig mye. Jeg fikk mer kraftigere rier, og hadde fryktelig vondt. Da jeg ble sjekket nedentil hadde jeg full åpning. Det hadde ikke gått mer enn 10 minutter! "Du får legge deg ned på siden" sa jordmor. "Hjelp!" ropte jeg. "Hjelp!"

Jeg hadde fått beskjed om at ved en tvillingfødsel var beredskapen større enn ved en vanlig fødsel, og jeg var forberedt på at det skulle være mange folk inne på fødestua. Foreløpig var det bare jordmor. Og mannen min. Jeg måtte trykke. Fikk beskjed om å legge meg over på ryggen. "Jeg ser et hode!" utbrøt jordmor. "Jeg må få på registreringene på tvilling 2" Hun virket stresset. Jeg ropte på hjelp og skrek og hadde fryktelig vondt. Jeg skulle ha epidural. Hvor ble det av den? "Kan jeg ikke få epidural?" For sent var svaret.

Les alt om epidural

Trykk på knappen!
"Trykk på knappen, trykk på knappen" ropte jordmor til mannen min. Han gjorde så godt han kunne, og trykket på de knappene han fant. Ryggen på senga gikk opp og ned. Jeg skrek. Ingen kom. Hvor var alle folka? Jeg måtte trykke og kjente at tvilling 1 var på vei ut. "Hvilken knapp?" hørte jeg. "Den røde knappen!" ropte jordmor som strevde med å rekke å få på seg hansker. Og etter brøkdelen av et sekund var det fullt av folk der inne.

Tvilling 1 lå allerede i senga og tvilling 2 var på vei. Førstemann ble raskt båret ut på et annet rom for kontroll og der forsvant min kjære ut av døra også. Nå var det å få ut den andre. Det gikk like fort med han. 6 minutter senere lå han også i senga. Ut på rommet for kontroll.

Les også: Hva kjennetegner en tvillingfødsel?

Perfekte små gutter - men ingen morsfølelse
Etter en time lå jeg der med to bittesmå premature tvillinger i armene! De kom i uke 36. Aldri hadde jeg sett noe så smått. Jeg hadde født tvillinger på 10 minutter, vaginalt uten smertestillende! Nå hadde jeg blitt trebarnsmamma på under en time. Alt var fint med begge, men jeg følte ingen glede eller lykke. Ikke i det hele tatt. Og lykkefølelsen kom ikke de nærmeste dagene, eller ukene som gikk. Dette var et ork fra ende til annen.

Nå først etter fem måneder kjenner jeg stor glede over å ha fått to flotte, blide, sterke, sunne og friske gutter. Det å ha tvillinger er ikke så ille likevel. Alt har faktisk gått over måte godt. Og det er fint med gutter, fint med tre gutter i hus. Ville aldri vært foruten. Hjertet mitt har aldri vært større!

Les flere fødselshistorier

Les alt om fødsel

Les også om hva du kan forvente deg i barseltiden

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyen vil bare ha pappa
Neste artikkelNattamming er viktig!
DEL