Melkeproduksjon og ammestart
Under graviditeten forbereder brystene seg på melkeproduksjonen, råmelken kommer allerede etter første trimester. Vi vet at jo tidligere barnet blir lagt til etter fødsel, og jo hyppigere barnet suger den første tiden, jo mer melk vil mor bli i stand til å produsere. Men dette er ikke en regel uten unntak. Også kvinner med barn som blir lagt til betydelig tid etter fødselen, og som ikke forsyner seg ofte, kan ha rikelig med melk. Men blant hovedreglene ved amming er uansett:
– Legg barnet til så tidlig som mulig etter fødselen.
– La barnet die ofte den første tiden (mange ganger i løpet av natten er bra, sove sammenhengende får vi gjøre en annen gang).
Utdrivning og spray
Når barnet begynner å suge, eller brystknoppen og området rundt blir stimulert på annet vis, går en melding til hjernen om at hypofysen skal begynne å produsere hormonet oxytocin. Dette hormonet får muskulaturen i brystene til å trekke seg sammen, og presse melken frem og ut. Dette heter utdrivningsrefleksen, og den bidrar til at melken kommer fra lageret inne i brystene og ut av brystknoppen, via melkekanalene.
Dersom melkegangene, også kalt melkekanalene, og nervebanene til brystknoppen er skadet, kan signalvirkningen til hjernen bli redusert. På grunn av operasjonen inneholder brystene langt færre kanaler som kan frakte melk. Derfor kan kvinner ha melk i brystene, men oppleve at denne ikke kommer ut.
Så har vi en utfordring til; Alle produserer vi adrenalin når vi blir stresset, og ofte skal det ikke mye uro til før nivået stiger. Dessverre har adrenalin en negativ virkning på produksjonen av oxytocin. Det vil si at hvis vi er usikre på om vi kan amme, og derfor blir stresset nok til at vi produser adrenalin, kan dette stoppe utdrivningsrefleksen. Og dette gjelder ikke bare brystopererte, dette gjelder alle ammende.
Heldigvis har vi også ett hjelpemiddel; syntocinonspray. Det er en nesespray som får utdrivningen i gang. Sprayen kan hjelpe både etter brystreduksjon og etter innlegg av silikon. Sprayen er reseptbelagt og blir foreskrevet av lege.
Forberedelse før fødsel
Alle brystopererte kvinner som har lyst å amme, bør prøve. Men erfaringen viser at det er en klar fordel med god informasjon, blant annet om amming og hva de kan gjøre for å få i gang egen produksjon, samt oppfølgning. Erfaringsmessig vet vi nemlig at det å amme hyppig og begynne tidlig øker mulighetene for at brystopererte kvinner får produksjonen opp til det nivået de er i stand til å produsere. Og i motsatt fall – hvis de legger til sjelden/sent oppnås ikke maksimal stimulering. I så fall blir barnet kanskje liggende og suge på et tomt bryst, og da vil barnet etter hvert gi opp.
Når så skjer får kvinnen bekreftet at dette ikke går. Begge blir frustrert og fortvilt, og barnet blir i tillegg sultent, i verste fall sugesvakt og uttørket. Dette øker igjen faren for problemer.
I pose og sekk
– Lag en god plan for ammestarten og sørg for å komme godt i gang tidlig. Da har du store muligheter for å få opp produksjonen, råder jordmor Tine Greve ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet. Hun anbefaler også at brystopererte gravide snakker med legen eller jordmor om amming i god tid før fødsel.
– Be om at dere sammen lager en plan for ammestart, og sørg for at personalet på føde/barsel-avdelingen blir informert, slik at du får tett oppfølging på sykehuset. Ideelt sett bør opplysninger om brystreduksjon/silikoninnlegg komme frem allerede ved journalskriving. Da får alle nødvendig informasjon, og du trenger ikke å opplyse om dette hver gang du skal forholde deg til et nytt vaktskifte, mener Greve.
Når vi tenker på amming tenker vi som regel enten – eller. For brystopererte blir det gjerne både – og. De fleste kvinnene vil være i stand til å delamme, men dessverre kan ikke flertallet regne med å klare seg uten også å gi tillegg, i hvert fall i perioder. Men – all amming er bedre enn ingen amming! Og det er ikke slik at å amme og gi tillegg fører til ekstra arbeid. Hvis du ikke har nok melk, så må barnet få tillegg. Du får ikke mer arbeid om barnet i tillegg får die. Og selv om barnet ikke utelukkende vokser opp på din melk, så inneholder hver liten sup av morsmelken din verdifulle antistoffer og viktig næring.
Fremgangsmåte
Barnet skal alltid ammes først og deretter gis det morsmelktillegg. Barnet må få suge så mye som mulig de første to døgnene. Dersom barnet ikke er sugevillig bør du håndmelke deg selv etter det første døgnet. Håndmelking anbefales fordi kvinnen da kan konsentrere seg om de melkegangene som ikke er skadet, og dermed får ut maksimalt med melk. Dersom du sliter med håndmelkingen, kan du pumpe.
For å unngå sugeforvirring bør barnet koppmates. Hvis det bare kommer ut noen dråper melk om gangen de første gangene du håndmelker, kan melken blandes ut i litt vann. Og hvis du har problemer med utdrivningsrefleksen, kan du bruke Syntocinon-spray, gjerne flere ganger under hver amming/pumping.
Når barnet er to døgn bør du gi litt morsmelktillegg etter hver amming. Start forsiktig, og gi fortsatt med kopp for å unngå sugeforvirring. La barnet styre mengden selv. Begynn med 5 milliliter morsmelktillegg, og øk melkemengden etter barnets behov.
Grunnen til at vi bør gi tillegg etter de første døgnene, er faren for at barnet kan bli sugesvakt/underernært. Men fortsett å tilby barnet brystet. Først bryst – så koppmating.
I og med at brystet ofte er tungmelket, kan det være ekstra vanskelig å få til ammingen i starten. Men etter hvert som barnet blir eldre blir det også sterkere.
Hjelpebryst
Hvis barnet suger bra kan tillegget med fordel gis med hjelpebryst. Det består av en beholder for melk og en tynn slange (sonde). Sonden tapes fast på morens bryst, slik at tuppen stopper like ved brystknoppen. Når barnet legges til suger det på brystknoppen, stimulerer brystet, og får i seg den melken som er. Samtidig får barnet i seg melken fra beholderen, blir mett, og opplever at sugingen gir resultat!
Hjelpebryst benyttes for å mate barnet når mor ikke har nok melk. Blant fordelene med hjelpemiddelet er at barnet ikke blir tilvendt flaske/sugeforvirret, og at barnet stimulerer morens produksjon når det suger i seg tilleggskosten. Hjelpebryst kan kjøpes ferdig, du kan også lage det selv. Les mer om hjelpebryst på Ammehjelpens nettsider.
Vei barnet
Både på barselavdelingen og etter at dere har kommet hjem, bør barnepleier/helsesøster følge opp barnet med hyppigere vektkontroller enn vanlig, inntil du føler at du har funnet balansen mellom hvor mye du ammer og hvor mye tillegg barnet må ha. Dette vil endre seg gjennom hele ammeperioden, men etter hvert som du får mer erfaring blir dette enklere.
Når barnet suger bra, og du føler at du har funnet balansen, kan du gi tillegget fra flaske. Men følg med på hvordan barnet takler de forskjellige sugeteknikkene! Det er ikke alle som vil ta brystet etter flaskeintroduksjon. Det er heller ikke alle som vil ta flaske. Som alternativ til flaske kan du bruke hjelpebryst, hvis du føler at du mestrer det.
NB! Du kan lese mer om håndmelking og koppmating på Ammehjelpens nettsider.
Kilder: Tine Greve ammehjelper og jordmor ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet, samt Ammehjelpens nettside www.ammehjelpen.no
