1. Hva er glukosebelastningstest?
Gjennom en glukosebelastningstest kan en finne ut hvordan kroppen håndterer inntak av en bestemt mengde sukker (eller glukose). Dette betyr at en sjekker om kroppen tåler belastningen, og svarer med å sende ut nok av insulinhormonet som kan få ned blodsukkernivået når det stiger etter inntak av glukose. Det er insulinet som gjør at glukosen fraktes bort fra blodet og inn i cellene.
Dersom responsen er svekket, stiger blodsukkeret til unormale høyder etter at en har fått i seg glukosen. Dersom blodsukkernivået er høyere enn normalt, kan det være snakk om svangerskapsdiabetes. Men verdiene kan også være såpass høye at det defineres om en «vanlig diabetes», og dette kan skje selv om en er gravid.
2. Når tar du testen?
Testen tas i svangerskapets uke 24-28. Dette er ganske sent i graviditeten, men det har en naturlig forklaring. Som følge av at en er gravid, er det vanlig at de fleste på dette tidspunktet i svangerskapet utvikler en fysiologisk (det vil si normal) insulinresistens. Og det er nettopp da en ønsker å se om kroppen klarer å håndtere denne ekstra belastningen.
Det er to hovedmekanismer som kan være årsaken til at responsen er nedsatt:
1. Insulinproduksjonen kan være normal og høy som svar på at blodsukkeret stiger. Likevel stiger blodsukkeret fordi insulinhormonet ikke virker normalt, fordi kroppen har en resistens mot insulin – altså insulinresistens. Dette er ofte forbundet med overvekt/fedme.
2. Kroppen klarer ikke å produsere nok insulin i de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Dette er ikke spesielt forbundet med overvekt/fedme, og kan også forekomme hos unge og slanke.
Les også: 21 ting å finne på under glukosebelastningstesten
3. Hvem må ta testen?
Retningslinjene sier det kvinner som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene blir tilbudt test:
– er førstegangsfødende og over 25 år
– har BMI på over 25 før graviditeten
– har etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
– har foreldre eller søsken med diabetes
Hvis du har født barn tidligere, blir du tilbudt glukosebelastning dersom du oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
– alder over 40 år uten andre risikofaktorer
– tidligere barn med fødselsvekt over 4500 gram
– kjent nedsatt glukosetoleranse. Glukosetoleranse er kroppens evne til å regulere blodsukkeret etter måltid.
– tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning
– tidligere påvist svangerskapsdiabetes
Dersom du har kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes, skal det ikke utføres glukosebelastning.
I tillegg anbefales det at noen kvinner testes med HbA1c ved første svangerskapskontroll (før uke 16 i svangerskapet). HbA1c er en blodprøve som viser langtidsblodsukkeret de siste seks til tolv ukene. Kvinnene som bør ta dette er gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:
– gravide med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
– ved fedme, det vil si BMI på over 30, før graviditeten
– dersom foreldre eller søsken har diabetes
Ved tidligere svangerskap:
– hvis man har født store barn (større enn 4500 gram) tidligere
– tidligere påvist svangerskapsdiabetes
– nedsatt glukosetoleranse
– tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning
Denne testen er for å finne de med enten udiagnostisert diabetes eller forhøyet blodsukkerverdi (uten reell diabetes). HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet.
Hvis HbA1c er normal, skal de samme kvinnene likevel ta glukosebelastningstesten i uke 24-28. Dette fordi de fortsatt kan utvikle svangerskapsdiabetes, selv om HbA1c var normal tidlig.
