Det er fem år siden Anna Linnea og Thomas bestemte seg for å bli foreldre. Og to år siden Madeleine ble født. I halvannet år har de prøvd på nummer to. Prøvingen har hatt hovedfokus i livene deres, og Anna Linnea legger ikke skjul på at det er tøft. Hun ønsker mer fokus på den mentale biten av langtidsprøving.

Publisert: 29. mai 2017

Anna Linnea Tanskanen var 11 år da hun begynte å drømme om barn. Som 14-åring fikk hun sin første menstruasjon, men allerede ett år senere forsvant den. Legen noterte ned symptomer på PCOS (polycystisk ovariesyndrom), og foreskrev p-piller. Anna Linnea hadde hatt regelmessige sykluser på grunn av p-pillene, og trodde ikke det skulle bli vanskelig å bli gravid da hun som 21-åring bestemte seg for å prøve å bli gravid sammen med mannen Thomas.

– Utdanning, hus og jobb var på plass. Vi visste det kunne ta opptil ett år å bli gravide, men jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig, sier hun.

PCOS-diagnosen gjorde at hun trengte hormonbehandling for å få eggløsning. Etter ni måneder med kurer, trengte kroppen hennes en pause. Den neste syklusen ble de gravide med Madeleine.

Da Madeleine var seks måneder gammel, begynte de å prøve igjen. Legene hadde sagt at det sannsynligvis ville være enklere å bli gravid neste gang, men sånn ble det ikke. Etter laparoskopi i oktober i fjor, mente legene de skulle ha større sjanse for å lykkes, det klaffet ikke. I vår konkluderte legene med at IVF er løsningen, og paret skal i gang med sitt første prøverørsforsøk over sommeren.

Anna Linnea, Thomas og Madeleiene. Foto: privat

Det psykiske er vel så tøft som det psykiske
Babyverden kom i kontakt med Anna Linnea da hun skrev en e-post til oss med tittelen ”Hvordan tenke positivt i prøveperioden?” For det har kostet både tårer og slit å oppfylle drømmen om barn.

– Det er slitsomt når man går på nederlag etter nederlag. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane å håpe og tro, og så bli skuffet – hver gang. Jeg hadde aldri trodd at å bli gravid med nummer to skulle bli vanskeligere enn førstemann, men nå er det enda mer komplisert og mange flere følelser, sier Anna Linnea.

Hun innrømmer at Thomas har holdt henne oppe lenge etter at hun ville gi opp. For drømmen er fortsatt like sterk hos begge.

– Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. Jeg er et følelsesmenneske, og med hormonbehandlinger ble det tøft. Og nå vet jeg at det kommer til å bli enda tøffere når vi skal i gang med prøverørsforsøket, så jeg gruer meg litt. Men drømmen får oss til å fortsette, sier Anna Linnea.

Romantikken forsvinner
Å bestemme seg for å prøve å bli gravide gir ofte en oppsving i romantikken. Man har et felles mål, og gyver løs med friskt mot. Men når det tar tid, blir det annerledes.

– Man setter jo hele livet litt på vent. Også parforholdet. Jeg gikk på hormonkurer som gjorde meg veldig hormonell, og det var bestemte datoer for når vi måtte ha sex. Romantikken forsvinner jo. I stedet går man hele tiden og venter, sier Anna Linnea.

Skal man holde det hemmelig at man prøver?
Det finnes ikke noe godt fasitsvar på dette, og Anna Linnea og Thomas har prøvd begge deler. Det er fordeler og ulemper med begge to.

– Det er slitsomt å ta hormonsprøyte før man går på fest, drikke alkoholfri drikke fra vanlig alkoholflaske – sånn at ingen forstår at du er edru. Og det er tøft når folk kommer med kommentarer de aldri ville sagt om de visste du prøvde, sier hun.

Men når man deler nyheten, er det ikke heller alltid så enkelt.

– Folk vet ikke helt hva de skal si, og det oppleves vel litt privat? Men etter at vi fortalte at det blir IVF denne gangen, har vi bare positive erfaringer. Men ja, det er litt lite snakk om å prøve. Det er nok litt tabubelagt, sier Anna Linnea.

Hun tror det er litt misforstått hvordan man skal reagere når noen forteller at de prøver.

Jeg er ikke ute etter sympati, men bare at de vet om det så de ikke sier ting som sårer, eller at de skjønner hvorfor jeg ikke drikker på fest, sier hun.

Når kommer nestemann?
– Da Madeleine var seks måneder kom de første spørsmålene ”Når kommer nummer to?”, og kommentarer om at det var lurt å ikke ha så stor aldersforskjell. Nå som vi er åpne om at vi prøver, tenker folk seg litt mer om. Det er bedre for meg, sier Anna Linnea.

Du er jo så ung – du har god tid
Anna Linnea er 26 år gammel nå. Mange på samme alder tenker ikke på å få barn ennå. Og tror de har god tid til å få drømmen til å gå i oppfyllelse.

– Jeg får stadig høre at ”Jaja, du er jo så ung, det ordner seg nok”. At vi faktisk har prøvd så lenge betyr lite. Vi får ikke den samme forståelsen som eldre prøvere får. Men det er like vondt, sier Anna Linnea.


PODCAST: Jordmor Annett Hegen Michelsen snakker om hvorfor det kan være vanskelig å bli gravid.

Hvordan balansere drømmer, nederlag og hverdag?
Anna Linnea ønsker ikke at datteren på 2 år skal se at hun er lei seg. Men hun innrømmer at det er lettere sagt enn gjort.

– Jeg går fremdeles gjennom de samme syklusene med håp, drømmer og besøk på terminkalkulatoren. Jeg tenker ”Tenk hvis vi har en baby neste sommer”, og planlegger ut ifra at det kan skje. Og da er det like tøft hver gang drømmen ikke går i oppfyllelse, sier hun.

For selv om planen er IVF over sommeren, drømmer Anna Linnea fortsatt om at det skal skje som sist – at spiren plutselig sitter av seg selv.

– Jeg prøver å ikke håpe, men jeg klarer ikke å la være. Jeg blir litt smågal av prøvingen, innrømmer Anna Linnea.

Glede seg over andres barnelykke?
Noen prøvere forteller at de synes det er vanskelig å takle venners barnelykke når de ikke lykkes selv. Men sånn tenker ikke Anna Linnea.

– Noen vi kjenner grudde seg til å fortelle oss at de var gravide. For de visste vi slet med å lykkes. Men jeg ble oppriktig glad på deres vegne. Jeg er bare glad de slipper å gå gjennom dette, sier hun.

Skyldfølelsen er vond å takle
Anna Linnea vet at hennes kropp er hindringen som gjør at de ikke lykkes. Det er på hennes eggstokker at det vokser cyster som ødelegger.

– Det går jo utover parforholdet også. Jeg har kjent mye på skyldfølelse – at det er min feil at vi ikke lykkes. Men Thomas minner meg på at jeg ikke har valgt dette selv. Men det er vanskelig å tenke sånn på dårlige dager. For eksempel når man får en påminnelse om at det ikke lyktes denne gangen heller. Det er ekstra vondt når jeg ser Thomas blir lei seg når vi ikke lykkes, sier hun.

Hun tenker at hun egentlig burde klart å bli gravid selv.

– Jeg prøver å legge stoltheten til side, og tenke at vi kommer nærmere vårt felles mål. Men det føles som et nederlag, sier Anna Linnea.

Deilig med pause fra prøvingen
På spørsmål om hva som var best med å bli gravid med Madeleine, er Anna Linnea klar.

– Jeg var lykkelig over å slippe flere kurer. Og å holde det hemmelig for andre hvorfor jeg var så følsom og ekstra sårbar. I begynnelsen var det en annen bekymring, men etter 12 uker klarte jeg å glede meg, sier hun. 

Du har jo fått et barn – er ikke det nok?
Hun blir frustrert når folk sier; ”Du har jo Madeleine”.

– Det er mindre forståelse for at barneønsket er like stort. Vi ønsker jo å gi Madeleine et søsken. Det handler ikke om at hun ikke er god nok, men at vi ønsker oss et barn til. Og nå vet vi jo mer hva det er vi drømmer om. Vi vet hvordan det er å få barn, så lengselen har på mange måter blitt sterkere, sier Anna Linnea.

Madeleiene. Foto: privat

Drømmen var opprinnelig å få tre barn, siden både hun og Thomas har vokst opp med to søsken hver. Men nå er hun ikke sikker på om hun tør å prøve mer etter nestemann. Anna Linnea har spøkt med at Thomas får gå gravid hvis de skal ha nummer tre. Men bak spøken ligger det sterke følelser. For drømmen om barn har blitt et ork.

Prøvere trenger noen å snakke med!
I Anna Linneas fire og et halvt år som prøver har hun bare fått tilbud om medisinsk hjelp.

– Jeg har svigerinner jeg kan snakke med, men det burde vært tilbud via legen om noen å snakke med. Det har jeg savnet, særlig denne gangen. Det hadde vært fint å møte andre i samme situasjon også. Slik at man kan få ut litt frustrasjon og bli møtt med ”Jeg vet hvordan du har det” i stedet for ”Stakkars deg”. For det er ikke synd på meg, jeg ønsker bare litt forståelse for at det er vanskelig, sier hun.

Anna Linnea har selv lest andres prøverhistorier, og hatt nytte og glede av dem. Det er derfor hun deler sin historie her.

– Det er både skummelt og befriende å dele min historie. Men når jeg har lest om andre, tenker jeg at det ikke bare er meg som føler det sånn, og det hjelper. Jeg håper jeg kan hjelpe og gjøre en forskjell for andre som synes dette er tøft, avslutter hun.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDet er vanskelig å prøve å bli gravid lenge
Neste artikkelGravid og problemer i parforholdet?
DEL