Noen ganger trenger mor litt ekstra hjelp for at barnet skal komme til verden. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2021 ble brukt vakuum eller tang i rett under ti prosent av alle fødsler. Hva er vakuum og tang, og når brukes det?

Gjest i dagens episode er jordmor Kirsten Jørgensen. Hun har nærmere 40 års erfaring som jordmor, og har blant annet vært seksjonsleder ved føde/gyn ved UNN i Harstad og leder i faglig etisk utvalg i Jordmorforeningen.

Programleder er Janet Molde Hollund, journalist på Babyverden.

Jordmor Kirsten Jørgensen. Foto: Janet Molde Hollund
Jordmor Kirsten Jørgensen. Foto: Janet Molde Hollund

Lytt til episoden her:

Under reklamen får du en skriftlig versjon av samtalen i podcasten.

Kan du forklare oss hva sugekopp og tang er?
Dette er det vi kaller instrumentell fødsel. Det brukes i den siste delen av fødselen, altså når du skal presse ut babyen – utdrivningsfasen. Hvis en av en eller annen grunn trenger litt ekstra hjelp for å få babyen ut i denne fasen, kan vi bruke vakuum eller tang. Da har du kanskje hatt en del pressrier, ofte i en time til halvannen, uten at det skjer noe. En kan se at babyen kommer litt fram, så glir tilbake. Litt fram igjen, så tilbake og så videre. Da er det noen ganger at det stopper opp, og vi ikke kommer lenger. Da vil jordmoren konferere med gynekologen, og si at «Du, jeg tror vi trenger litt hjelp her.»

Den vanligste metoden i dag er vakuum – som er det samme som sugekopp. I starten av min karriere brukte de veldig mye det vi kaller tang, eller utskjæringstang, for å få babyen ut. Det var effektivt, og det gikk fort å få babyen ut. Jeg ser at tangbruken har gått veldig mye ned – også på landsbasis.

Les også:

Vi ser av tallene fra Medisinsk fødselsregister at under to prosent av fødslene fikk hjelp av tang, mens over åtte prosent var med vakuum/sugekopp.
Det har nok noe med at en med tang må vite veldig godt hva en gjør. En skal være kompetent, og det er en mer krevende metode enn vakuum. Vakuum er også krevende, men ikke på samme måte som tang. Så derfor er det mange leger som i dag kvier seg litt for å bruke tang, fordi tangskaftene skal ligge korrekt for å ikke gjøre noe feil med babyen. Det kan man ikke gjøre med sugekopp. Da setter man en kopp – den kan være av metall, silikon eller det vi kaller en Kiwi-kopp. Vi har forskjellige metoder for denne sugekoppen.

Ved lett vakuum bruker vi mye Kiwi. Den er et hånddrevet vakuum, og det er en sugekopp med – hva skal jeg si – litt plastikk med litt skumgummi. Det er veldig skånsomt for babyens hode, og brukes ofte ved lettere vakuum, når en bare trenger et par drag for å få babyens hode fram.

Omtrent slik ser en Kiwi-kopp ut. Man fester rundingen på babyens hode og trykker på håndtaket for å få vakuum. Illustrasjonsfoto: iStock

Og dette er på babyens bakhode?
Ja, man setter vakuum på bakhodet. Det er veldig viktig at man kjenner at det ikke er mot pannen og øynene. Legen setter sugekoppen på bakhodet, passer på at det ikke er panne og øyne. Det kan også hende at det kommer litt på skrå, det kommer litt an på hvordan babyens hode står. Så jeg har sett at vakuumet kan bli satt på litt på skrå, og ikke midt på.

Det er vel gjerne derfor man trenger vakuum, fordi det er noe som stanser opp?
Ja, for det er jo det en ser. Kvinnen har trykket og trykket, presset og presset – men det skjer ikke noe mer. Hun kommer seg til et visst punkt, og så kommer hun ikke lenger. For eksempel kommer ikke barnet over symfysen.

En kan ikke sette vakuum/sugekopp eller tang dersom hodet bare er i bekkeninngangen og ikke har kommet langt nok ned i fødselskanalen. Det må ha kommet godt og langt ned, og det er en vurdering lege og jordmor gjør sammen. Så hodet skal være nært bekkenbunnen.

Du skal se hva du holder på med?
Ja. Det å legge tang eller vakuum på høytliggende hode, det gjøres ikke i dag. Det ble gjort før når man ikke hadde den tilgangen til keisersnitt. Men det gjøres stort sett ikke i dag.

Du snakket tidligere om hvor lenge mor kanskje har presset før man setter inn slike tiltak. Jeg har hørt at én time er maksgrensen for hvor lenge en kan presse. Er det noen veiledende grense der?
Ja – en til halvannen time. Det kommer litt an på. Du kan jo ha full åpning uten å ha pressetrang. Så det er ikke fra du har full åpning, men når du aktivt begynner å presse. Det kan jo hende det går litt over en time, for som jordmor tenker du kanskje at «her kom babyen kanskje litt lenger fram nå, jeg prøver litt til». Men jeg tenker i alle fall at når det har gått halvannen time aktiv pressing, eller litt over én time – i det rommet der, da bør en kontakte lege. Full åpning kan man ha i flere timer, men det handler om hvor lenge over en time man har presset aktivt.

Er man redd for barnet, da?
Ja, for det er en belastning for babyen. Selvfølgelig lytter en hele tiden. Noen har også for eksempel epidural med kontinuerlig overvåkning, men en lytter alltid på hjertelyden hele tiden. Stort sett tåler babyene det, men man skal ikke presse for lenge – uten at det skjer noe. Står det bom stille, er det bedre å få hjelp. Og kvinnen blir jo også fullstendig utslitt. Og da kan det å få litt hjelp være et veldig gode.

Du sier at du «setter vakuum». Hvordan gjør du dette? Kjenner kvinnen dette godt?
Hun kjenner ikke at det settes vakuum. Du har allerede så mye vondt, da. Og det settes på mens du har ri. Men en går jo inn og «gir plass», men det skal ikke gjøre vondt å få selve vakuumet på.

Så du trenger ikke smertelindring?
Nei. Vakuumet er et samarbeid med kvinnen. En drar i sugekoppen når kvinnen presser, så det er en slags drahjelp. Årsaker til at en bruker det kan være at riene kanskje ikke er så veldig gode, du er sliten, babyen står litt skjevt … Da er det godt å få drahjelp. Men det er ikke slik at kvinnen kan slutte å presse selv. Hun må fortsette å presse selv.

Så det står ikke noen med full kraft og drar babyen ut?
Nei, det er et samarbeid. Det er alltid en lege inne sammen med jordmoren. Og det er legen/gynekologen som legger vakuum og styrer det. Men det er et samarbeid mellom legen, jordmoren og fødekvinnen. Så da må en høre på legen, «Nå kan du presse», og samtidig drar legen med vakuumet. Det bruker å være veldig skånsomt, og går som regel veldig fint – hvis alt ligger til rette for det.

Som regel vil jordmoren samtidig, for å unngå rifter, støtte i vevet når hodet kommer ut. Noen ganger hender det også at de legger litt bedøvelse, hvis en må gi et lite snitt for å få babyen ut. For eksempel dersom man må klippe litt. Noen ganger gjør en det også. Det er en vurdering jordmor og lege gjør sammen.

Så når du trenger denne ekstra drahjelpen, så er det jordmor som kontakter lege – og så er det de som tar avgjørelsen?
Ja, det er det. Det kan også være at det går litt tregt, det tar litt tid, og jordmor tenker at de trenger litt hjelp. Da tilkaller en alltid lege. Det kan også hende at hjertelyden påvirkes. Hjertelyden kan påvirkes i siste delen av fødselen, det er jo trangt. Så er det noen ganger slik at det trykker på øyet, og så kan en se at hjertelyden går ned. Men hvis den da ikke tar seg opp, kan en tenke at en kanskje må få denne babyen litt fortere ut. Uten at det er noe dramatisk, men en ser at babyen bør få komme ut litt fort.

Hvordan er stemningen på fødestuen når man blir nødt til å ta en slik avgjørelse? Er det spent og hektisk, og kan mor føle seg stresset?
Som regel når det er vakuum, er min erfaring at jordmødre prøver å informere litt. «Dette tar litt tid» eller «Babyen har det ikke så bra, så jeg tror at vi nå bør få en lege inn. Du kan få litt hjelp. Er det i orden for deg? Det kan godt hende at det blir en sugekopp på hodet for at vi skal få hjelpe babyen ut.»

Jeg opplever også at hvis en forklarer det litt i forkant, så synes kvinnen/paret det er ok. For de har jo en medbestemmelse.

Kan du si nei?
Vil du si nei? Jeg tror ikke det er noen som vil det. Selv om fødekvinnen/paret hadde bestemt at dette skulle skje helt naturlig, og de ikke skulle ha noe hjelp, så er det jo sånn at dersom målet er å få et friskt barn, og man må ha hjelp til det, så er jo det det viktigste. Da må middelet på en måte vike for målet, for å si det sånn. Må man ha hjelp, så må man ha hjelp. Alle vil jo ønske det.

Men du ser som regel hvilken vei det går under fødselen, slik at du har tid til å informere?
Ja. Hvis det ikke blir akutt, for en kan jo oppleve at barnet får akutt dårlig hjertelyd. Noen ganger kan det bli så akutt at man ikke har tid til å informere, da kan det bli en ganske hektisk stemning. Litt sånn – «Hva skjer nå?» Fødekvinnen eller paret kan da lure på hva det nå var som skjedde. Men som regel har man tid til å si at «Vi må hjelpe babyen ut nå raskt, du må bare være med og samarbeide.»

Hvor lang tid kan det da ta fra man får sugekoppen på og til babyen er ute?
Det kommer litt an på riene. Man bruker å si at det tar fra tre til fem drag. Hvis babyen da ikke kommer fram, så må en konvertere til andre metoder – for eksempel keisersnitt. Det skjer jo. Men barnet skal som regel komme ut på tre til fem drag.

Pleier barnet å komme i løpet av denne tiden også, eller må man ofte ta keisersnitt?
Nei. Ikke ofte, men det skjer. Og når vakuum ikke fører til målet, så må en. Hvis det bare er at babyen er for stor eller har feilinnstilling – men hjertelyden er fin, da har en tid. Men så kan det jo også hende at fødselen er dramatisk. Kanskje må en raskt av gårde og gi informasjonen etterpå. Men som regel når det gjelder vakuum, så går det greit. Men det er alle muligheter her også, det er sånn vi aldri vet.

Når en setter vakuum på babyen, er det i noen tilfeller en metallsirkel som settes rett på hodet til barnet. Hvordan vil det påvirke babyen? Med et nyfødt er barn er vi jo så redde for hodet … Men de tåler en del?
Absolutt. De tåler veldig mye. Jeg tenker at de vakuumene vi legger i dag, er veldig skånsomme. Og hvis ikke vakuumet fører til målet, så går vi over til keisersnitt. En har ikke langvarige perioder med vakuum.

Jeg kan huske før i tiden hvor vi hadde vakuum som var virkelig harde, og hvor babyen fikk sår i hodet. Det synes jeg vi ser veldig sjelden i dag. Og det kunne selvfølgelig være smertefullt for barnet. Bruk av vakuum kan noen ganger gi litt smerter for babyen etterpå. Da gir en gjerne litt paracet til babyene, men det er faktisk ikke så ofte vi gir det heller. Det er skånsomme vakuum/sugekopper i dag.

Vil babyen kunne få litt rar hodefasong?
Ja, det hender. Spesielt hvis vakuumet er lagt litt på skrå på hodet, da får de en liten tupp ut. Det er en hevelse som går tilbake av seg selv.

Tar det lang tid før hevelsen forsvinner?
Det kan ta litt tid. Noen ganger er det borte dagen etterpå, mens det i noen tilfeller kan gå noen uker. Og det vi også kan se etter vakuum, fordi det kan være hevelse med litt blodansamling, er at disse babyene etter fødselen ofte kan få litt gulsott. For de får litt mer røde blodlegemer som skal brytes ned i leveren. Vi følger alltid med på om barnet får gulsott. Så hvis de blir litt gule, kan det ofte skyldes et vakuum.

Hva kjenner mor? Og er hun mer utsatt for å få rifter dersom man bruker vakuum eller tang?
Jeg mo jo si at fødselslegene og gynekologene er veldig flinke til å beskytte mellomkjøttet (perineum), og er veldig nøye på å holde og sørge for at det ikke blir rifter. Men det er klart at man går inn med et vakuum og drar. Det er jo en større belastning på selve mellomkjøttet, så det er mer rifter – og det kan være større rifter. Men jeg har også vært med på vakuum hvor det ikke har blitt en eneste rift hos førstegangsfødende. Men det kan bli mer rifter, og jeg vet at de noen steder alltid klipper (episiotomi) ved tang eller vakuum for å beskytte. Og det er også en diskusjon. Men igjen er målet å få et friskt barn ut. Og noen ganger må man gå litt lenger og gripe inn for å få det til – ved å sette vakuum, eller en sjelden gang tang.

Tar det lenger tid for mor å komme seg om man bruker vakuum eller tang?
Det kommer litt an på omstendighetene. Noen ganger går det helt fint og det er bare et lite vakuum. Det kan være et par drag, så kommer babyen ut – det blir ikke en eneste rift og alt er fint, ingen blødninger etterpå. Men det kan også være en tøffere og mer langvarig opplevelse med et tøft vakuum med et stort barn som kommer ut, en rift som er vondere og kanskje blør en litt mer … Det er på en måte ingen oppskrift. Men det er klart at det kan være en tøffere opplevelse med sugekopp eller tang.

Men oppi alt, kanskje også en lettelse over at en snart er i mål?
Ja, spesielt hvis en har presset masse og det ikke skjer noe. Og en mister kreftene. Selv om mange synes det er godt å få presse og gjøre noe aktivt, så er det enorme krefter som settes i sving. Det krever mye av energi av en. Kvinnene jobber som helter. Og hvis du bare ligger der og presser i en time uten at du når målet, så er denne hjelpen en enorm lettelse. Jeg opplever jo kvinner som ligger og sier «Hjelp meg, hjelp meg!» For noen er det kanskje dette lille draget som skulle til, og de føder babyen selv. De får bare litt drahjelp for å få babyen ut, men de er jo med og presser.

Brukes vakuum og tang oftere ved første fødsel, eller hender det også at noen som føder for andre eller tredje gang trenger slik hjelp?
Det er nok mest vanlig ved første fødsel. Hvis du har hatt det ved din første fødsel, så er du kanskje litt mer obs på din neste. Men det trenger ikke være sånn.

Før i tiden målte man gjerne bekkenet dersom man mistenkte at barnet var veldig stort. Det har en gått bort fra?
Ja. I dag brukes ultralyd, og man bruker ikke å måle bekkenet på den «gamle» måten. Hvis man har mistanke om at babyen er veldig stor, du er førstegangsfødende og babyen står veldig høyt i bekkenet, blir du sendt til ultralyd for måling. Men det er jo egentlig når fødselen begynner, og både i åpningsfasen når babyen kommer ned – og i pressefasen, at man ser mer. Bekkenet kan være så mangt. Men hvis man mistenker et stort barn, er man alltid litt mer obs på fremgangen i fødselen – både i åpnings- og utdrivningsfasen.

Så hvis vi oppsummerer her, så er bruk av sugekopp litt ekstra drahjelp til mor?Ja. Litt ekstra drahjelp til mor, og kanskje en skånsom måte å få babyen litt f og da man gå over til keisersnitt. Det er middelet for å nå målet ­– et friskt barn og en frisk mor. Og det går så bra.

Men sugekopp/vakuum er nok det vanligste i dag. Mer vanlig enn tang. Men noen sykehus bruker også tang, fordi de har gynekologer som er veldig bekvemme med å bruke tang – og kan det.

Og da legges det rundt babyens hode, og man hjelper ut?
Det går gjerne fortere. Det er det som er med tang. Man legger tangbransjene rundt barnets hode, og så vipper man hodet ut. Jeg har sett mange flotte tangfødsler før i tiden. Det var nok mer vanlig, da.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?