Rundt regnet vil cirka 10 prosent av norske kvinner oppleve at fødselen avsluttes med sugekopp. Noen synes det er godt med litt drahjelp, andre synes det blir for voldsomt. Begge deler er normalt.

Sist oppdatert: 30. mars 2016

Noen vil sikkert kjenne på at det kan være en stor lettelse å få litt hjelp på slutten – spesielt hvis trykketiden har vært lang og mor er sliten, mens andre kan oppleve det ganske så voldsomt med sugekopp (vakuum). Min erfaring er at begge deler er helt normalt, og at de aller fleste etter hvert aksepterer at det var en nødvendig del av deres fødsel.

Når brukes sugekopp?
Det er vanligvis to grunner til at man hjelper til med en sugekopp. Enten har kvinnen trykket ganske lenge, og vi jordmødre ser at det ikke er rett rundt hjørnet at babyen kommer. Mange fødesteder har en grense på 60 minutters aktiv trykketid før man vurderer sugekopp. Den andre grunnen til sugekopp er at vi kan se på hjertelyden til babyen at den begynner å reagere og streve litt. Da kan babyen hjelpes litt raskere ut med sugekopp enn hvis den ble født spontant.

Hvordan ser en sugekopp ut?
Vet ikke om dere har sett en sugekopp? Den ligner faktisk litt på en slik  sugekopp man bruker hvis vasken på kjøkkenet er tett. En sånn som har treskaft og typisk en rød gummikopp. MEN sugekoppen vi bruker til fødsler er heldigvis MYE mindre, og det er få likhetstrekk ellers!

Det finnes forskjellige typer – alt fra en manuell liten plastkopp, til en myk gummikopp, til den mest brukte – nemlig metall-koppen.

Prinsippet er at man ved hjelp av vakum fester sugekoppen på hodet til babyen – oftest bakhodet. Dette skjer jo litt inni skjeden til kvinnen, og min erfaring er, at mange nok opplever dette som det mest ubehagelige med hele sugekoppen – å få den på plass. Når koppen først er på plass er den jo mye mindre en hodet til babyen som snart kommer ut.

Hvor raskt blir babyen født når det brukes sugekopp?
Hvor lang tid det går fra sugekoppen er på plass til babyen er født varierer veldig. Hvis årsaken til sugekoppen er lang trykketid/sliten mor foregår vanligvis forløsningen ganske rolig. Da er det ingen grunn til å forsere forløpet, siden babyen da har det bra.

Hvis årsaken derimot er at hjertelyden til babyen viser tegn på stress, så er stemningen nok en god del travlere og mer stresset på fødestuen. Da vil vi ha ut babyen raskest mulig.

Blir det mindre jobbing for mor?
Uansett årsak kan vi ikke bare dra ut babyen uten at mor hjelper til. Det er rett og slett ikke mulig. Så det er langt fra en passiv prosess for kvinnen, men derimot veldig aktiv jobbing og trykking. Lege og jordmor er tydelige når det skal trykkes, og kvinnen oppmuntres til å gi absolutt alt hun har.

Mange kan nok kjenne det ganske godt når hodet til babyen begynner å komme mer frem og tøyer huden i skjedeåpningen. Det er helt normalt, og det er en følelse som også ville kommet hvis fødselen var spontan og uten sugekopp. Det er bare at man på en måte ‘henter’ frem den følelsen litt kjappere med sugekoppen. Jeg opplever oftest at det kanskje går 3-4 rier fra legen aktivt begynner å bruke sugekoppen under pressriene til babyen er ute.

Hva om det ikke nytter med sugekopp?
Men en sjelden gang vil liksom ikke babyen rikke på seg, selv om mor presser det aller beste hun kan og legen understøtter pressingen med sugekoppen. Da kan det bli nødvenlig å gjøre keisersnitt for å få ut babyen. Det er en helt spesiell situasjon og det skjer heldigvis svært sjelden! Som regel går det veldig fint og uansett er det jo den aller, aller siste delen av hele fødselen.

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel40 ubrukelige passfoto
Neste artikkelSøvn: Hvordan unngå å bli klin kokos?
DEL