Overgang til fast føde

– Barnet kan få mange ulike matvarer. Det viktigste er at man begynner med små porsjoner. I starten kan det være bare en teskje. Maten bør også være finmost, nesten flytende.

– For noen passer det å begynne med tynn grøt, mens andre synes det er fint med most potet eller finmoste grønnsaker.

– Man kan blande morsmelk eller ferdig morsmelkerstatning i grøt, potet- eller grønnsaksmos. Da blir konsistensen tynnere, og det blir litt kjent smak for barnet.

– Etter hvert kan man tilsette andre matvarer i potet- og grønnsaksmosen, for det er viktig få en proteinkilde inn i middagsmaten. Det kan for eksempel være bønner, linser, erter, kylling, kjøtt eller fisk.

– Man kan fint lage denne typen middagsmat selv. Koke grønnsakene og/eller poteter i vann, uten tilsatt salt eller krydder, og mose med gaffel eller stavmikser. NB! Ikke bruk stavmikser for lenge om du har poteter, for da kan det på grunn av stivelse i poteten bli som lim.
– Barnet kan gjerne få den samme maten som resten av familien, spesielt om en har et kosthold som følger kostrådene. Det viktige er å mose maten godt, og at man i babyens mat ikke har salt eller buljong.

– Du kan gi det meste av mat. Noen fiskeslag skal en være forsiktig med, hvis de f.eks. er fra forurensede fjorder/innsjøer. Det står på Mattilsynets nettsider. Skal du gi kjøtt, er det fint med magert kjøtt – enten kylling/kalkun eller rødt kjøtt. Det bør det være høyest mulig jerninnhold. Man begynner ikke med pølsemat til babyen.

– Ut fra allergihensyn, er rådet at man bør gi alle typer matvarer fra barnet starter med fast føde. I løpet tiden barnet er 6-12 måneder bør man ha servert de vanlige allergifremkallende matvarene, som f.eks. fisk, kumelk, nøtter, peanøtter, egg, skalldyr, soya og hvete. Man vet nå at dersom man gir dette i løpet av det første leveåret, og introduserer disse matvarene samtidig som barnet starter med fast føde, så kan det være med på å forebygge allergi.

– Har barnet høy risiko for peanøttallergi, det vil si hvis barnet har alvorlig eksem, og/eller eggallergi, må utprøvingen gjøres i samarbeid med lege.

– Etter hvert kan maten bli mindre flytende og få mer grovkornet konsistens. Noen barn håndterer dette helt fint, og kan til og med gå rett fra pupp til brødbiter. Men de fleste begynner med tynnere mos, og går over til grovere konsistenser etter hvert. Så man kan begynne med brødbiter relativt tidlig, hvis barnet tolerer det. Men da må barnet også kunne tygge, og det er en prosess som gjerne skal få ta litt tid. Så ta det gjerne gradvis.

– Start med miniporsjoner med mat, øk mengden gradvis. Barn som er 6-8 måneder gamle kan gjerne ha 2-3 måltider daglig, barn som er 9 måneder kan gjerne ha 3-4 daglige måltider. Så kan man heller gi mellommåltider i tillegg.

– Et måltid kan i starten være bare en teskje. Prøv det en ukes tid, øk mengden litt, og følg barnets signaler.

– Vær forberedt på at barnet kan reagere med både ansiktsuttrykk og prøve å dytte maten ut igjen. Det er nye smaksopplevelser, selv om ammede barn har blitt introdusert for en del smaker gjennom morsmelken. Noen vil rynke på nesen, men det trenger ikke bety at de ikke liker matvaren. Bare fortsett å gi det flere ganger, så vil barnet gjerne like det etter hvert. Men gi det litt tid.
Window of opportunity er når barnet er 6-12 måneder – da er det åpent for opplevelser og interessert. Så hvis du introduserer mange ulike matvarer, gjerne enkeltvis, så får barnet kjenne forskjellen på smakene. Forskning viser at det da kanskje mindre kresne senere i barneårene.

– Hvis du skal lage maten selv, er det fint å sette seg litt inn i spedbarnsmat og ernæring. En veldig viktig ting er at barnet får i seg nok jern. Er det nok av jern, vil det ofte være nok av de andre næringsstoffene også. Jern er viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet. Det skjer en enorm utvikling de første to årene.

– C-vitaminer sammen med grøt kan hjelpe kroppen å ta opp jern.

– Oppskrifter på hjemmelaget babygrøt finnes på helsenorge.no. Lager en grøt selv, er det viktig at barnet får andre jernkilder som kjøtt, fisk eller fugl.

– For noen passer det å bruke ferdigprodusert babymat. Det må være opp til hver enkelt familie å velge hva som passer for dem. Det går også an å kombinere. Dersom man kjøper f.eks. grøt, kan noen inneholde en del sukker. Så pass på å velge matvarer som ikke har for høyt sukkerinnhold.

– Det finnes også klemmeposer. De kan brukes som variasjon, men mange har et høyt sukkerinnhold. Helsedirektoratet anbefaler derfor ikke at de inngår i det daglige kostholdet. En annen ting er at barnet ikke får se maten og bruke sansene, de bare klemmes inn.

– Veldig bra om barnet får spise selv. Det er noe som heter baby lead weaning, som går ut på at barnet i stor grad skal spise all maten selv. På helsenorge.no foreslår vi en kombinasjon av at de kan spise maten og lede den til munnen selv, og at en voksen kan gi mat på skje slik at en sikrer at de får mat i seg.

– Pass på at det ikke er harde biter av mat som kan sette seg fast i luftveiene. Det bør være myk mat. Unngå for eksempel nøtter og små biter av hard gulrot og eple. Det går an å raspe grønnsaker/frukt på et råkostjern og lage små hauger på bordet. Så kan barnet kjenne på og smake på maten selv.

– En må aldri lage morsmelkerstatning selv. Det frarådes på det sterkeste at dette lages selv.

– Noen har vegansk/vegetarisk kosthold. Det kan man også gi til barnet, men det krever at en har gode kunnskaper.

– Unngå å gi barnet mat med lavt næringsinnhold. Barn har små mager og lavt energiregnskap, så man bør ikke bruke plassen på tomme kalorier. Så unngå sukker, hvitt hvetemel, altså type snacks-mat. Det hører ikke hjemme i kostholdet til et lite barn.

– De nordiske ernæringsanbefalingene som kom i 2023, og som de norske kostrådene bygger på, sier at en skal unngå alt tilsatt og fritt sukker til barn under to år. Gi heller frukt og grønt i stedet for sukkerholdig mat. Lær barnet å like mange smaker. Mye mat er god, selv om den ikke er søt.

– Mellommåltider kan være frukt og grønt, for eksempel most banan. Litt eldre barn kan for eksempel få knekkebrød eller yoghurt.
– Melkeprodukter skal man være forsiktige med det første leveår, men fra rundt ti måneder kan man gi litt yoghurt. Det er da også greit at det er litt melk i matlagingen. Grunnen til at man ikke skal bruke melk og yoghurt før, er at kumelk inneholder lite jern. Morsmelk inneholder heller ikke store mengder, men det som er, tas godt opp i barnets tarm. Og morsmelkerstatning er tilsatt jern.

Så slipp deg løs på kjøkkenet, og lag mat til barnet. Venn det til å like ulike smaker. Hvis familien har et rimelig sunt kosthold, kan barnet følge dette fra det er ett år gammelt – eventuelt med noen tilpasninger. Da kan barnet også få kumelk, hvis det ikke lenger ammes.

Lykke til!