Dersom du er alene om den daglige omsorgen for barnet, kan du ha rett på ulike typer stønader. Her kan du lese hvilke.

Sist oppdatert: 21. mai 2021

Når du er alene med barn, finnes det ulike støtteordninger du kan ha rett til. Hvilke ordninger du har rett til avhenger blant annet av barnets alder, sivilstanden din og bo- og arbeidssituasjonen din, skriver NAV på sine nettsider.

Det varierer fra stønad til stønad når du regnes for å være alene med barn. Hvis du søker om flere stønader samtidig, kan du bli regnet som enslig i én sak og ikke enslig i en annen.

Overgangsstønad
Dersom du er enslig mor eller far og har barn under 8 år, vil overgangsstønaden sikre deg inntekt i inntil 3 år. I noen tilfeller kan NAV forlenge denne perioden. Inntekten din avgjør hvor mye du har rett til i stønad.

Dersom du tjener mer enn 549.000 kroner i året, vil du ikke få utbetalt overgangsstønad.
Du må ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet ditt for å ha rett til overgangsstønad.

– For å overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

– Dersom du er gravid kan du kan motta overgangsstønad for den kalendermåneden du har termin, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet er født.

– Når barnet ditt er under 1 år kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Ifølge NAV vil det likevel være fornuftig å starte planleggingen av barnepass og/eller utdanning/opplæring så tidlig som mulig.

– Du kan også få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og måneden før denne, Du må da søke før barnet er 3 måneder gammelt. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet ditt er født.

– For å få overgangsstønad etter at barnet ditt har fylt ett år, må du jobbe, studere eller søke arbeid. Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn eller mangler barnepass selv om du har søkt. Det samme gjelder dersom barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer.

– Når du har barn mellom 1 og 8 år, må du være i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad. Hensikten er at du skal bli i stand til å forsørge deg selv og barnet/barna. Dersom du kombinerer arbeid med utdanning, må du enten jobbe eller studere 50 prosent.

Full overgangsstønaden er 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp – 239.398 kroner. Dette tilsvarer ca 19.950 kroner per måned og skattlegges som vanlig arbeidsinntekt. (1G er pr 1.5.21 kr 106.399) Dersom arbeidsinntekten din overskrider et visst beløp, reduseres stønaden.

Stønad til barnetilsyn
Du kan få stønad til barnetilsyn dersom du må overlate barnet i for eksempel barnehage på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Stønad til barnetilsyn som tilleggsstønad utbetales etter regning og beregnes til 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn per måned, begrenses opp til maksimal sats.

For 2021 utgjør dette:

  • 50.340 kroner i året for ett barn, dvs 4195 kr pr måned
  • 65.688 kroner i året for to barn, dvs 5474 kr pr måned
  • 74.463 kroner i året for tre eller flere barn, dvs 6203 kr pr måned

NB! Dersom du tjener mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (1G=106.399 kroner), har du ikke rett til stønad til barnetilsyn. I 2021 utgjør 6G en årslønn på 638.394 kroner.

Stønad til skolepenger når du tar utdanning
Stønaden dekker de faktiske utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr når du er enslig mor eller far som tar utdanning som er godkjent av oss. Du kan få stønaden så lenge du har rett til overgangsstønad.

Stønaden dekker utgiftene dine opp til en øvre grense.

Du må ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet ditt for å ha rett til skolepenger.

Hvis du og den andre forelderen har en skriftlig avtale om delt bosted, regnes ingen av dere for å ha aleneomsorg for barnet/barna, og har ikke rett til stønad til skolepenger. Dette gjelder selv om en av dere har klart mer av den daglige omsorgen.

Les mer om skolepenger hos NAV.

Flyttetilskudd
Som enslig mor eller far kan du få støtte til flytteutgifter hvis du må flytte for å begynne i ny jobb. Dette kan du få så lenge du har rett til overgangsstønad. Det samme gjelder dersom du tidligere har mottatt overgangsstønad og det er mindre enn 6 måneder siden overgangsstønaden opphørte.

Utgifter til læremidler, reise, flytting og ekstra boutgifter i forbindelse med utdanningen kan du søke om å få dekket av tilleggsstønader.

Ekstra barnetrygd og småbarnstillegg
Som aleneforsørger har du rett til utvidet barnetrygd, det vil si for ett barn mer enn du har. Utvidet barnetrygd er på kr 1054. Du kan også få ekstra småbarnstillegg dersom du har barn under tre år, dette utgjør 660 kroner i måneden.

Barnebidrag
Du har rett til underholdsbidrag fra den andre av foreldrene. Barnebidrag er egentlig et privatrettslig anliggende. Dere kan avtale størrelsen på barnebidraget og inngå en privat avtale uten at det offentlige blir involvert. Dersom du og den andre forelderen ikke kommer fram til en avtale om barnebidraget privat, kan hver av dere søke om å få bidraget fastsatt av NAV.

Hvis barnebidraget av en eller annen grunn ikke blir betalt, kan du få utbetalt et bidragsforskudd fra NAV. Dette er ikke det samme som barnebidrag. Du kan lese mer om bidragsforskudd her.

Kilde: Nav.no

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?