FamilieAleneforelderÅ være aleneforelder

Å være aleneforelder

Det er ikke lenger uvanlig å oppdra et barn alene. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Ragna Marie Bugge Aase, hentet fra Spedbarnsboken 2023-2024 23352 Sist oppdatert 08.12.22
Er du blant de nærmere 10 prosentene som er alenemor når barnet blir født, eller blant de 18 prosentene som er alene om omsorgen for et barn? Dette bør du få med deg!

Vil du lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?

Rundt 18 prosent av alle barn i Norge vokser opp hos enslige forsørgere. Andelen varierer fra kommune til kommune. 

Årsak til at man blir alene om omsorgen

Det kan være mange grunner til at man blir alene om omsorgen for barn. Mange kvinner og noen menn velger å være alene helt fra starten av. Stadig flere kvinner velger å få barn ved assistert befruktning med donor. Både enslige kvinner og menn kan adoptere barn. Det er også en økning i bruk av surrogatmor i andre land (surrogati er ikke lovlig i Norge). Kvinner og menn som ønsker å være alene om omsorgen for barnet, vet at de kan gi barnet all den kjærligheten og omsorgen barnet trenger for å få et godt liv.

Noen ganger blir man gravid uten å ha planlagt det og uten at barnets far ønsker å være involvert. Andre deler omsorgen eller velger å leve alene med barna som følge av et samlivsbrudd. Man kan også bli alene om omsorgen for barnet fordi den andre forelderen dør.

Å være alene med et barn er på mange måter lettere i dag enn det var for bare 10–15 år siden. Samfunnet generelt har blitt flinkere til å akseptere at noen foreldre lever alene med barna sine.

Hyppighet:

5353 av barna som ble født i 2021 hadde enslig mor, dette utgjør rundt 9,5 prosent. Det finnes færre tall på enslige fedre, men man tror det dreier seg om rundt tre prosent som bor alene med små barn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Den norske mor-og barn-undersøkelsen, som ble avsluttet i 2010, viste at én av fire enslige kvinner ikke hadde planlagt å bli gravid. 85 prosent gledet seg likevel til å bli mødre, og over 90 prosent mente de hadde et godt liv etter at barnet var født. Alenefedre er det foreløpig ikke gjort noen større undersøkelser på, men vi vet at andelen menn som lever alene med barna sine øker.

Les også: Beholde barnet eller ta abort?

Vil jeg greie dette alene?
Å være alene med et barn er i all hovedsak forbundet med stor glede. Men vi vet også at det kan by på en del utfordringer - både før og etter at babyen er født. For eksempel bekymringer om disse spørsmålene:


  • Hvordan skal det går i svangerskapet?

  • Hva med jobb?

  • Hva kommer foreldre, besteforeldre og venner til å si?

  • Kommer jeg til å mestre å ha omsorgen for et barn alene?


Mange kvinner og menn går gjennom omfattende mentale og følelsesmessige prosesser både før og etter at barnet er født. Noen føler seg triste og ensomme, selv om de egentlig mener de burde være glade.

Les også: Når samarbeidet med eksen ikke fungerer

Tiden etter fødselen
Når barnet er født er det viktig å kjenne etter hva som er best for deg og barnet. Nå har barnet hovedrollen i livet ditt. Du har fått ansvar for et lite individ, og dette ansvaret varer resten av livet. Barnet vil bli din største beundrer, og vil elske deg og sette stor pris på deg.

Ta imot hjelp og støtte

Aleneforeldre må som regel forholde seg til barnets andre forelder, som står på sidelinjen, ofte uten å delta aktivt i barnets hverdag. I tillegg til støtte og hjelp fra egne foreldre og venner, er det mange som søker hjelp fra støtteordninger.


Det kan være til stor hjelp å ha regelmessig kontakt med helsestasjonen. Her finner du helsesykepleiere, jordmødre og leger med erfaring fra situasjoner du som aleneforelder kan møte. De kan også gi deg god veiledning i forhold til problemer som måtte oppstå.


Mange helsestasjoner tilbyr også samtalegrupper spesielt rettet mot aleneforeldre. Er dette et tilbud ved din helsestasjon, benytt deg gjerne av det. Der kan du også komme i kontakt med andre i nærheten som er i samme situasjon som deg. Noen helsestasjoner har også andre tilbud som kan være nyttige – for eksempel byttegrupper for klær og utstyr, og grupper for ulike inne- og uteaktiviteter. Å få litt inspirasjon i hverdagen kan være nyttig.


Organisasjonene Aleneforeldreforeningen (affo.no), Foreningen 2 Foreldre og Amathea kan også være til god hjelp når spørsmål dukker opp. De har kontorer flere steder i landet, og er også å finne på internett.


Babyer og samvær

Såre og vonde følelser som har oppstått under svangerskap og fødsel kan gjøre det vanskelig å forholde seg til barnets andre forelder. Samtidig er det viktig å huske at samarbeid er det som tjener barnet best. Noen ganger trenger foreldrene hjelp til å finne ut dette.


Barneloven regulerer blant annet foreldrenes plikter og funksjoner overfor barn og barnets rettigheter i forhold til foreldrene. Den er inndelt i kapitler om blant annet fastsetting av farskap, bestemmelser om foreldreansvar og daglig omsorg, gjensidig samværsrett for barn, og foreldrenes underholdningsplikt overfor sine barn.


Selv om foreldrene ikke lever sammen, vil forholdet mellom mor og far/medmor alltid være viktig. Kanskje er forholdet mellom dem allerede godt avklart. Dersom far/medmor og mor har gitt hverandre støtte gjennom svangerskapet, vil det være et godt utgangspunkt med tanke på det videre samarbeidet om omsorgen for barnet.

Det er viktig at babyen får se omsorgspersonene ofte for å lære å huske dem. Dette vil i praksis bety at den nybakte samværsfar eller -mor bør møte barnet ofte og regelmessig, slik at barnet blir vant til både mor og far/medmor. Samværet kan være av kortvarig karakter i tiden mens barnet ammes. Etter hvert som barnet vokser, og blir eldre og tryggere, er det viktig at samværet utvides.

Når barnet begynner i barnehage og skole, kan man endre samværet etter behov. Det kan være bra for barnet om begge foreldrene bor i samme skolekrets, slik at barnet fremdeles kan gå til skolen og leke med de samme vennene på ettermiddagene.

Hvis samværet blir vanskelig
Mange foreldre som lever hver for seg, klarer å få til et godt samarbeid til barnets beste. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan man søke hjelp ved Familievernkontoret eller andre offentlige instanser. Det er også private familieterapeuter og psykologer som tilbyr samtaler med aleneforeldre.

Dersom barnets foreldre ikke klarer å bli enige om en god løsning for samvær, er det bidragsfogden eller domstolen som kan bistå med en avgjørelse om samvær.


Viktig med rollemodeller av begge kjønn

Mor og far har forskjellige roller overfor barnet. Kjønns-forskjellene tilsier at vi dekker ulike behov hos barnet. Av den grunn er det nødvendig at barn har kontakt med både kvinnelige og mannlige omsorgspersoner.


En mann kan være en svært god far selv om han ikke bor sammen med barnets mor, og en kvinne kan være en svært god mor selv om hun ikke bor sammen med barnets far.


Les også:
Barna føler seg sveket

Hva er "barnets beste"?

Ta vare på forholdet til besteforeldrene
Besteforeldre er ofte en stor ressurs. Det er viktig å være bevisst på at kontakten med besteforeldre på begge sider er unik, og med på å gi barnet gode opplevelser. Besteforeldre i dag er ofte i jobb, så det er lurt å fordele kontakten over tid, slik at samværet med barnebarna blir godt og ikke for belastende for besteforeldrene.

Økonomiske støtteordninger
Aleneforeldre har rett på enkelte tilleggsytelser. Gjennom ditt lokale NAV-kontor har du som regel krav på gratis veiledningstimer med en konsulent. Her kan du få informasjon om hvilke rettigheter du har, og hvilke støtteordninger du har krav på.

Dersom du som aleneforelder skal ta mer utdannelse, har du rett på støtte til utdanning. En mer utførlig oversikt over støtteordninger finner du på Nav.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: