Les hva sykepleier Grethe Amdal sier om astma, allergi og atopisk eksem. Dette er andre del av intervjuet med henne som begynner her.

Sist oppdatert: 5. mai 2008

Amming hjelper
Det er ikke påvist at det har noen sikker forebyggende effekt at mor unngår spesielle matvarer under graviditeten. Det anbefales derfor at alle kvinner spiser normal, sunn kost i svangerskapet.
 
– Amming i minst fire måneder kan forebygge allergi. Derfor bør barnet få morsmelk som eneste næring de første seks månedene, sier Amdal. – Hvis dette ikke er mulig, anbefales det at barnet får vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke allerede viser tegn til melkeallergi. For spesielt allergidisponerte kan melkeerstatning basert på nedbrutte melkeproteiner forebygge allergiutvikling når mor ikke kan fullamme.
 
– Dersom barnet utvikler allergi mot for eksempel kumelk eller egg i ammeperioden, er det ikke nødvendigvis slik at mor må kutte ut disse matsortene fra sitt kosthold. Slike kostendringer må gjøres i samråd med helsepersonell. Hvis mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalktilskudd så lenge hun ammer.
 
Barnets kost
Fra 6-månedersalderen kan barnet gradvis introduseres til fast føde, helst mens det fortsatt ammes. Etter dette kan barn uten allergi i nærmeste familie etter hvert få alle de vanlige
næringsmidlene.
 
– Det er ikke dokumentert at det å unngå bestemte matvarer etter 6-månedersalderen har noen allergiforebyggende effekt. Slik diett anbefales bare dersom det er påvist allergi. Allergibelastede spedbarn kan få tran på lik linje med andre spedbarn.
 
Når barnet ikke lenger får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning og ikke vanlig kumelk til barnet er ett år. Dette har imidlertid ingenting med allergiforebygging å gjøre da vanlig morsmelkerstatning inneholder like mye kumelkprotein.
 
Andre tiltak i det første leveåret
– Tobakksrøyk kan være uheldig for barnet på flere måter. Det kan irritere luftveiene og fremme utviklingen av astma, bronkitter og luftveisinfeksjoner. Barn bør derfor ikke være passive røykere! Et godt inneklima er gunstig, og god ventilasjon er viktig, enten ved tilstrekkelig utluftning eller ved hjelp av ventilasjonsanlegg.
 
I tillegg bør ikke barnet ha heldekningsteppe på rommet. En riktig innetemperatur (maks 22 °C), reduksjon av fuktighet og fjerning av tepper kan redusere eventuell forekomst av husstøvmidd, og dette kan forebygge allergi mot midd.
 
Det er ingen holdepunkter for at syntetisk sengetøy er å foretrekke fremfor dun, men eventuelle dundyner bør ikke være gamle. Bruk av luftfukter anbefales ikke. Det er heller ikke tilstrekkelig dokumentert noen effekt av luftrensere.
 
Hva med husdyr?
Det har lenge vært anbefalt at det ikke bør være husdyr i hjem med allergidisponerte barn. Nyere forskningsresultater kan imidlertid tyde på at nær kontakt med pelsdyr kan beskytte mot allergiutvikling.
 
– Det å vokse opp på gård ser også ut til å gi noe beskyttelse, sier Amdal. – En mulig forklaring på dette er at når det er dyr i huset, blir barnet utsatt for en så stor dose allergistoffer at det utvikler toleranse i stedet for allergi.
 
En annen forklaring er at husdyr bringer med seg mikroorganismer som stimulerer barnets immunsystem i riktig retning, bort fra allergiutvikling. Men resultatene så langt har ikke vært entydige. Det er behov for mer forskning på området, før man vil kunne anbefale noen å skaffe seg kjæledyr for å forebygge astma og allergi.
 
– Dersom et barn først har utviklet allergi mot et dyr, vil fortsatt kontakt med dyret kunne vedlikeholde grunntilstanden og i tillegg utløse symptomer. Da anbefales det at dyret bør bort fra hjemmet.
 
Hva er atopisk eksem?
– Atopisk eksem starter ofte i barnets første leveår. Graden av eksem kan variere. Ofte begynner det i ansiktet og på kroppen, etter hvert gjerne i albuebøyninger, knehaser og på håndledd. Barn med atopisk eksem har en ømfintlig hud som er spesielt utsatt for uttørring, og som gjerne klør. Ved oppkloring kan eksemet bli væskende og infisert. Dette vil igjen øke kløen. En vond sirkel er dermed i gang.
 
– Den viktigste behandlingen av atopisk eksem er å motvirke uttørring, forteller Amdal. Det kan gjøres ved å unngå sterke såper, overdreven vasking og bading, og ved å smøre huden med fuktighetsbevarende kremer uten parfyme. For å bryte den vonde sirkelen vil det noen ganger være nødvendig å smøre med betennelsesdempende kremer og salver eller å behandle eventuelle infeksjoner.
 
– Mange barn med atopisk eksem har allergi – ofte mot matvarer. De har også en vesentlig økt risiko for å utvikle andre allergier senere, allergier som igjen kan gi astma eller høysnue. Når det foreligger matallergi og atopisk eksem samtidig, kan inntak av mat barnet er allergisk mot, forverre eksemet. Matallergien vil likevel ikke i seg selv være årsaken til eksemet, bare en av flere forverrende faktorer. Selv om barnet holdes borte fra mat det ikke tåler, vil det likevel kunne ha tørr hud og eksem som må behandles.
 
– De fleste barn med atopisk eksem har ikke matallergi, selv om de har en økt risiko for å utvikle andre allergier senere. Allergisk høysnue med symptomer fra øyne og nese er sjelden i det første leveåret, men når det forekommer, er reaksjoner etter kontakt med dyr vanligst.
 
Hva er astma?
– Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene som fører til økning i luftveienes overømfintlighet, forklarer Amdal. – Dette fører ofte til gjentatte tilfeller med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episodene eller anfallene kan pusten være normal.
 
– Astma kan starte når som helst – fra spedbarns- til pensjonsalder. Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, luftforurensing og tobakksrøyk hos mennesker med predisposisjon for utvikling av astma, forteller Amdal videre. – Vi vet også at i de første leveårene er det 1,5 – 2 ganger flere gutter enn jenter som får astma, men i voksen alder er kvinner mer utsatt enn menn.
 
Hvor mange får astma?
Astma forekommer hos 10 – 12 % av norske barn og unge, og ca. 8 % hos voksne. Det har vært jevn økning i forekomsten av astma de siste 40 årene, og økningen synes å være størst hos barn. Hvorfor har denne økningen skjedd?
 
– Dette er omdiskutert og et spørsmål det trengs mer forskning på, sier Amdal. – Noen mener at det har sammenheng med vår vestlige livsstil, endringer i inneklima og uteluft, i kostholdet, samt endringer i miljøet og miljøskadelige stoffer.
 
Hva er tegn på astma?
Astmadiagnosen kan være vanskelig å stille de første årene. Det kan bli mange legebesøk, og ofte må barnelege konsulteres.
– Hoste og pipende pust om natten kan være tegn på astma, det kan også være at barnet får flere og langvarige forkjølelser, sier Amdal. Luftveisinfeksjoner er den hyppigste utløsende årsak til astma. Det er også vanlig at spedbarn får symptomer med tetthet i brystet, pipende og forlenget utpust og hoste med mye slim ved forkjølelser eller virusinfeksjoner i luftveiene, uten at det trenger å bety at astma er årsaken til plagene.
 
– Sjansen for at det er astma er større dersom barnet samtidig har atopisk eksem eller matallergi, hvis det er allergisk disposisjon i nærmeste familie, eller dersom barnet har symptomer også når det ikke er forkjølet.
 
– For eldre barn kan symptomene være at barnet får tung pust ved lek og annen aktivitet. Dette kan gi seg utslag i at barnet blir fortere trett og slitent enn andre barn, og det kan igjen føre til humørvariasjoner, som irritasjon og uforklarlig sinne.
 
Kan astma behandles?
– I barnets første leveår kan astma eller astmalignende symptomer behandles med medisiner som utvider luftveiene og reduserer betennelsen og irritasjonen i luftveiene. Disse kan gis som mikstur eller som inhalasjon. I noen få tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse. Dersom en har sterk mistanke om at barnet har astma, bør man kontakte lege.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMatvareallergi eller -intoleranse?
Neste artikkelKan jeg bli gravid uten mens?
DEL