Du leverer en urinprøve fra din en måned gamle baby og får svar om det har økt risiko for å utvikle allergi, astma, eksem eller høysnue. Høres det ut som sci-fi? Danske studier viser at det allerede er mulig!

Sist oppdatert: 9. august 2011

 

Ved Dansk BørneAstma Center ved Gentofte Hospital har forskere oppdaget at spedbarn kan ha en forhøyet verdi av et bestemt protein kalt U-EPX. Man vet foreløpig ikke hvorfor barn i risikogruppen for å utvikle astma og/eller allergi produserer mer av dette proteinet, men forskerne kan vise til en tydelig sammenheng. 

Kan allergi forebygges?

– Sammen med tidligere studier vi har gjort, viser dette at sykdomsforløpet starter tidlig i livet, og lenge før man kan se symptomer, sier overlege Hans Bisgaard som er leder ved Dansk BørneAstma Center på deres nettsider.

Sammen med to andre forskere har han kommet fram til denne banebrytende forskningen som først og fremst vil kunne tilby ekstra oppfølging til dem med økt risiko, men også på sikt påvirke hvordan man bedre kan forebygge disse sykdommene.

Atopisk eksem – det klør mamma!

– Det kan kanskje gjøre det mulig å tilpasse individuell forebygging og behandling, men vi har per i dag ikke noen mulighet til å bremse sykdommens utvikling, sier Bisgaard til Videnskap.dk.

Oppdagelsen er et resultat av en studie kalt CPSAC – Copenhagen Studies on Asthma in Childhood hvor 411 barn av mødre med astma ble fulgt over en 10-årsperiode, og er publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter.

Dette er allergi

Fakta om allergi:
Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen er allergiske, og økningen er størst blant barn og unge, og mest i land med vestlig livsstil. For bare 50 år siden var allergiske sykdommer sjeldne.
Kroppen skal normalt forsvare seg mot fremmede proteiner, men hos allergiske er denne immunreaksjonen uhensiktsmessig kraftig. Det oppstår en tilstrømming av betennelsesceller til slimhinnene i luftveiene (astma og høysnue) eller til huden (eksem). Dette gir også opphav til symptomer.
Dersom begge foreldrene er allergiske, er sjansen for at barnet utvikler allergi 60-70 prosent. Hvis bare en av foreldrene er allergisk, er sjansen cirka 30 prosent. Og hvis ingen av dem er allergiske er sjansen mellom 10 og 20 prosent. En arver tendensen til å utvikle allergi, ikke en bestemt allergisk sykdom. Allergiutvikling er resultat av både arv og miljø.
Den vanligste typen allergi det første leveåret er matallergi, spesielt mot egg og kumelk. De fleste vil vokse av seg denne typen allergi. Allergier mot fisk, erter, peanøtter, nøtter og skalldyr varer derimot ofte livet ut.

Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen er allergiske, og økningen er størst blant barn og unge, og mest i land med vestlig livsstil. For bare 50 år siden var allergiske sykdommer sjeldne.

Kroppen skal normalt forsvare seg mot fremmede proteiner, men hos allergiske er denne immunreaksjonen uhensiktsmessig kraftig. Det oppstår en tilstrømming av betennelsesceller til slimhinnene i luftveiene (astma og høysnue) eller til huden (eksem). Dette gir også opphav til symptomer.

Dersom begge foreldrene er allergiske, er sjansen for at barnet utvikler allergi 60-70 prosent. Hvis bare en av foreldrene er allergisk, er sjansen cirka 30 prosent. Og hvis ingen av dem er allergiske er sjansen mellom 10 og 20 prosent. En arver tendensen til å utvikle allergi, ikke en bestemt allergisk sykdom. Allergiutvikling er resultat av både arv og miljø.

Den vanligste typen allergi det første leveåret er matallergi, spesielt mot egg og kumelk. De fleste vil vokse av seg denne typen allergi. Allergier mot fisk, erter, peanøtter, nøtter og skalldyr varer derimot ofte livet ut.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFørste dag i barnehagen
Neste artikkelMirakelbaby trosset legene – overlevde
DEL