NyheterAldri har vi fått så få barn

Aldri har vi fått så få barn

Av Babyverden 8551 Sist oppdatert 11.03.21
Bare 52 979 barn ble født i 2020. Aldri har vi fått så få barn per kvinne i Norge. I 2009 fikk hver kvinne i fruktbar alder i snitt 1,98 barn. I 2020 var tallet sunket til 1,48 – det laveste målt noen gang.

– Nedgangen i fruktbarheten er en trend som har pågått i over ti år, så dette er ikke overraskende tall, sier Espen Andersen i Statistisk sentralbyrå en pressemelding.

Statistisk sentralbyrå sier at nedgangen ikke kan knyttes til korona-pandemien siden de aller fleste barna som ble født i 2020 ble unnfanget før korona-restriksjonene ble innført i mars 2020.

Vi venter med å få barn

Det er særlig i aldersgruppen 20-30 år at fruktbarheten har gått betraktelig ned de siste ti årene.

– Vi ser at stadig flere kvinner i denne aldersgruppen venter lenger med å få sitt første barn enn før. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp i takt med at fruktbarheten har gått ned. Dette er en viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten, sier Andersen.

Fruktbarheten har holdt seg stabil for kvinner over 35 år, men har sunket også i aldersgruppen 30-34 år.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var i 2020 29,9 år for mødre og 32,1 år for fedre. Det var en økning på 0,1 år for både mødre og fedre fra året før.

Ser vi på alle foreldre som fikk barn i 2020 var de aller fleste passert 30 år. Her kan du se gjennomsnittsalder ved fødsel fylkesvis (ikke bare førstefødte):

Viken:

Mor: 31,7 år
Far: 34,4 år

Oslo:

Mor: 30,7 år
Far: 35,4 år

Innlandet:

Mor: 30,7 år
Far: 33,4 år

Vestfold og Telemark:

Mor: 31,0 år
Far: 33,6 år

Agder:

Mor: 30,7 år
Far: 33,6 år

Rogaland:

Mor: 31,1 år
Far: 33,6 år

Vestland:

Mor: 31,2 år
Far: 33,8 år

Møre og Romsdal:

Mor: 31,0 år
Far: 33,8 år

Trøndelag:

Mor: 30,8 år
Far: 33,4 år

Nordland:

Mor: 30,2 år
Far: 33,0 år

Troms og Finnmark:

Mor: 30,5 år
Far: 33,5 år

Samlet fruktbarhetstall
Samlet fruktbarhetstall er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt vil føde i løpet av sin fruktbare alder, dersom det samme fruktbarhetsmønsteret fra det bestemte året holder seg likt i framtiden. Det er viktig å huske på at det er et hypotetisk mål.

Vanligst med to barn

Med et samlet fruktbarhetstall på 1,48 kan det være naturlig å tenke seg at det er like vanlig å ha ett og to barn, men sånn er det ikke. Statistisk sentralbyrå bruker begrepet kohortfruktbarhet, som viser hvor mange barn kvinner i ulike årskull faktisk har fått ved fylte 45 år.

– Kvinnene som fylte 45 år i 2020 har fått 1,96 barn i gjennomsnitt. Litt under 42 prosent av disse kvinnene har fått to barn, og de utgjør den største gruppen, sier Andersen.

Mor, far og to barn har vært det vanligste lenge. Det er andelen som får tre eller flere barn som har gått ned, og andelen som ikke får barn som har økt. Andelen kvinner som ikke hadde fått noen barn ved fylte 45 år i 2020 var på 14,2 prosent, en økning på 0,4 prosent fra 2019.

Av de 52 979 barna født i 2020 var 43 prosent familiens førstefødte, mens knapt 38 prosent var barn nummer to. 14 prosent var tredjemann og under 5 prosent var barn nummer fire eller mer i familien.

Høyest fruktbarhet i Rogaland, lavest i Oslo

Rogaland har vært blant fylkene med høyest fruktbarhet lenge, men har ikke alltid tatt førsteplassen slik som i 2020. Der var fruktbarhetstallet 1,64 i 2020. Lavest var fruktbarhetstallet i Oslo, med 1,38.

Samlet fruktbarhetstall for kvinner per fylke – fra topp til bunn:

1,64 Rogaland
1,58 Møre og Romsdal
1,53 Vestland
1,53 Viken
1,52 Agder
1,47 Vestfold og Telemark
1,46 Trøndelag
1,43 Innlandet
1,41 Nordland
1,41 Troms og Finnmark
1,38 Oslo

Også innvandrerkvinner får rekordfå barn

Samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner i Norge var i 2020 på 1,68. Det er høyere enn snittet i befolkningen i Norge, men lavere enn noen gang. I 2019 var tallet 1,77. Uten innvandrerkvinner ville samlet fruktbarhetstall i Norge vært 1,44 i stedet for 1,48.

– Fruktbarheten til innvandrere har tradisjonelt ligget høyere enn blant den øvrige befolkningen. De siste årene har fruktbarheten til innvandrerkvinner imidlertid sunket i omtrent samme takt som befolkningen for øvrig, sier Andersen.

Tradisjonelt har innvandrerkvinner fra Afrika hatt høyest fruktbarhetstall. Samlet fruktbarhetstall for kvinner innvandret fra Afrika var 2,20 i 2020, også for dem lavere enn i 2019.

Flere gutter enn jenter som fødes

51 prosent av barna født i 2020 var gutter, og 49 prosent jenter. Slik har fordelingen «alltid» vært. Forskere mener det er naturens måte å ordne fordelingen på, fordi gutter i snitt har noe høyere dødelighet enn jenter.

Færre får tvillinger, trillinger og firlinger

På 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet økte andelen flerfødsler, mye på grunn av assistert befruktning. Nå er andelen som får hjelp til å bli gravide økende, men antallet barn hver familie får, synkende. Årsaken kan være at man tidligere gjerne satt inn mer enn ett befruktet egg ved ivf, mens man i dag i hovedsak setter inn ett befruktet egg.

1,35 prosent av fødslene var flerfødsler i 2020. Den laveste andelen siden tidlig på 1990-tallet.

Mens 51 692 av de 52 979 fødslene i 2020 var enkeltfødsler, var 695 tvillingfødsler og 10 trillingfødsler.

For dem som fikk tvillinger var det flest som fikk to jenter (235 fødsler), mens det var like mange som fikk to gutter som en gutt og en jente (230).

Av dem som fikk trillinger fikk klart flest to gutter og en jente (6). Det var ingen som fikk tre gutter, men én familie fikk tre jenter. Tre familier fikk en gutt og to jenter.

Det var ikke registrert noen firlingfødsler i Norge i 2020.


Flest barn født på sommeren

Barn flest er født i de lyse månedene av året – mellom april og august, og færrest på vinteren. Det betyr også at flest barn unnfanges mot slutten av året, og færrest på våren. Kanskje skyldes det også at barn i økende grad planlegges, og færre ønsker november- og desmberbarn?

Antall fødte per måned – fra topp til bunn:

4911 Juli
4791 Juni
4778 August
4700 Mai
4510 April
4474 Mars
4409 September
4383 Oktober
4331 Januar
4228 Februar
3814 November
3650 Desember

Flest barn har samboende foreldre

Nesten ni av ti barn født i 2020 hadde to foreldre. Nesten halvparten av alle barn hadde samboende foreldre, mens 4 av 10 hadde gifte foreldre.

40 prosent hadde gifte foreldre.
49 prosent hadde samboende foreldre.
11 prosent hadde enslig forelder.

Nedgang i fruktbarhet i våre naboland

Danskene og svenskene får flere barn enn oss – med fruktbarhetstall på 1,67 og 1,66 i 2020. Finnene får derimot bare 1,37 barn per kvinne i fruktbar alder. Trenden er synkende i Sverige og Finland, mens det varierer mer fra år til år i Danmark.

Se mer statistikk på Statistisk sentralbyrå

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: