For foreldrene er den største overgangen ofte fra ingen til ett barn, men familiedynamikken forandres alltid når et nytt barn er på vei – og kommer til verden.

Sist oppdatert: 7. september 2015

I videoen under forklarer Magdalene Blume som er mamma, førskolelærer og psykoterapeut hva du bør tenke på når barnet ditt skal få søsken.

Her er en kort oppsummering:

  1. Det finnes ingen perfekt aldersforskjell mellom søsken. Det er fordeler og ulemper både ved å ha liten og stor aldersforskjell.
  2. Vent litt før du forteller barnet at det er et søsken på vei. Ventetiden vil føles uendelig lang. Men er mor veldig dårlig tidlig i svangerskapet, kan det vært lurt å forklare hvorfor.
  3. Fortell om babyen på en så naturlig måte som mulig. Vis gjerne bilder av barnet som baby, les bøker eller møt andre som er gravide eller har babyer.
  4. Innse at barnet ikke bare synes det er stas å skulle få et søsken. Det må være lov til å synes det er vanskelig også.
  5. Forbered barnet på at fødselen nærmer seg, og at dere ikke vet sikkert når det vil skje. Som regel går det fint, selv om det er litt hektisk akkurat når fødselen er i gang, og dere skal reise til sykehuset.
  6. Når barnet skal møte sitt nye søsken, er det lurt å være hos dem, og møte babyen sammen. Vis at du er der for barnet – og at alle følelser er lov.
  7. Husk på at det er en stor omveltning når et nytt barn blir født – for alle i familien. Regn med at det tar litt tid før alle finner sin nye plass.
  8. Små barn (under cirka fem år) har ikke så godt utviklet tidsbegrep. De skjønner derfor ikke nødvendigvis at babyen er her for å bli. De skjønner det ofte etter en stund. Misnøye med dette faktum er ikke uvanlig i perioder hvor babyen krever mye.
  9. Om barnet skal være hjemme med mor og baby etter fødselen, eller gå i barnehage, er opp til hver enkelt familie. Er det mange rutiner som skal på plass, og babyen krever mye, er det kanskje fint å gå i barnehagen hvor alt er som før?
  10. Regn med reaksjoner. Det er for eksempel ikke uvanlig at barn som har sluttet med bleie plutselig begynner å tisse på seg. Barn som har sovet rundt lenge, våkner gjerne på natten igjen. Eller matlysten forsvinner litt. Alt dette er normalt, og går seg som regel til.
  11. Blir barnet veldig aktivt, sint eller biter, kan det være tegn på at de synes rollen deres i familien er vanskelig å finne. Gå inn og trygg barnet, og skjønn hvorfor de reagerer som de gjør. Barnet er sannsynligvis frustrert, og ønsker ikke å oppføre seg dårlig.
  12. Du kan fremme søskenkjærlighet ved å la det kjenne på seg selv og sitt perspektiv, og så få se babyens perspektiv.
  13. Barn som krangler mye ønsker ofte mer kvalitetstid med foreldrene.
  14. Alenetid med foreldrene er veldig viktig. Bruk tiden lurt – til å vise at du forstår barnet ditt.
  15. I en travel hverdag kan alenetid være vanskelig å få til. Ofte kan det være nok å sørge for å være tilgjengelig for barnet – slik at det vet at du alltid er der når det trenger deg.
  16. Enebarn blir ofte ganske like storebror/storesøster som person, men kan ha noe større selvfokus og i mindre grad være lagspillere.
  17. Storebror/storesøster tar ofte ansvar og stikker seg mer fram – de tar gjerne lederroller og tar seg av andre. Foreldre bør hjelpe dem å holde balansegangen mellom egne og andres behov.
  18. Mellombarn kan komme i klem fordi de ikke har en tydelig eldst/yngst rolle i familien – og dermed heller ikke fordelene som kommer med disse rollene. Er mellombarnet av motsatt kjønn, er det ofte lettere å bli sett. Barna trenger i enda større grad å føle seg sett av foreldrene.
  19. Yngstemann er ofte litt bortskjemt, fordi foreldrene rent praktisk har mer tid til dem når de vokser opp, når eldre søsken klarer seg mer selv. De kan bli eventyrlystne og litt ansvarsløse.
  20. Et godt tips er å leke med rollene i familien – bytte rundt og kjenne på hva de ulike rollene innebærer.
  21. Husk at å få søsken er en stor omveltning for barnet – som ikke bare er positiv.

Vil du lære mer? Se videoen hvor Blume forklarer alt dette:

Søskensjalusi – er det vanlig? Hør podcast hvor psykolog Helge Holgersen er gjest:

Hva synes du om artikkelen?